Andre søndag i advent. Gos søndag, og god morgen.

Kroppen er litt tom for energi etter ei uke med masse, men hodet er med. Akkurat nå er det godt med ei stue for seg selv. Eller, måsagubben er her da, men han gjør jo sjelden mye ut av seg. Nissen har vært her i natt med kalendergaver til guttas julestrømper, men de sover enda. Ro, og stillhet! Akkurat sånn en søndagsmorgen i advent skal være. Det knitrer så herlig fra peisen, og bortsett far et par stearinlys er det kun juletreet som lyser. Jeg er pakket inn i julesokkene fra Lena, en litt for stor pysj, og en pledd. Trærne utenfor en snøtunge, fuglebrettet yrer av liv, og jeg startet siste ukedag med en gjennomgang av ukas små øyeblikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har sånn hemmelig nissevenn greie på kontoret. Alle har trukket hver sin kollega som skal få litt ekstra oppmerksomhet i Desember. Min plass på kontoret er nederst i hjørnet, midt imellom et vindu fra 70-tallet som trekker inn kaldt luft, og en ventil i taket som pusher kald luft ned. Jeg er konstant kald! Så en tidlig morra da jeg låste meg inn på kontoret så jeg ikke pulten min! Ikke før jeg runda hjørnet, og innså et en eller annen tulling har flytta hele det gedigne droget at en vinkelpult tvers igjennom hele rommet, og satt den forran kjøleskapet, og kaffetrakteren! Satans nissevenn fandenskap!!!! Det sku lissom være varmere i den delen av kontoret… Så måtte jeg fløtte hele skiten tilbake da, dønn alene, for det var enda leeenge til nestemann var ventet å entre C-blokka. Det eneste som hindra meg i å ikke starte heksejakt på min hemmelige nisse”venn”, var at vedkommende i det minste hadde hatt vett på å legge igjen en Troika som plaster på såret… Men jeg lo da! Høyt og lenge, for påfunnet var egentlig gøy. Morsomt øyeblikk…men hevnen er søt!!! Må bare finne ut hvem det er!

Og siden hele kontoret allerede var i dårlig humor-humør, klinka vi til med en gedigen lapp på stolen til kontorets største skravlebøtte. Og da lo vi! Lo fordi vi synes plakaten var det mest treffende vi noen gang har kommi på, og lo fordi vi gleda oss til hun skulle komme på jobb å se den. Ja, også lo vi når hun så den da, for da lo hun så masse selv. Små hverdagsgleder altså. Det skal ikke så mye til!

Snøen. Endelig et lite lag nysnø til å pakke inn verden med. Det er jo som å sette julelpapir på en gave når det nør ute. Selv om man vet hva som befinner seg under snøen blir plutselig omgivelsene litt mer spennende. Litt finere, litt renere, litt mer magisk. Nysnøen skapte så fin julestemning rundt måsahuset at det var reint dobbelt så koselig å komme hjem etter å ha vært ute en tur. Herlig øyeblikk.

En liten sviger-voffs på besøk om natten, og en liten svigervoffs å gå tur med på morran før frokost. Det  ar en nydelig start på lørdagen. Jeg merker hvor snål jeg blir med denne bikkja, og tenker at det kanskje er like greit at jeg ikke eier en hund selv. Eksempel: Bikkja setter seg ned i snøen, og når den reiser seg igjen har den klemt ut en kabel på størrelse med en liten dachs. Og hva gjør jeg? Setter meg ned på huk forran dyret, klapper begeistret i hendene, og sier med tilgjort lys stemme “Ååååh, så flink du var til å bæsje! Så stooor bæsj! Sååå flink!!!” Kan umulig være normalt? Så plukke jeg opp skiten, og rusla hjem med bæsj i en pose i hånda, som om det skulle være gull…. Bortsett fra det, at jeg er i ferd med å bli gæærn, så er det fint med en lånehund å gå morgentur med! Gode øyeblikk!

Helse og oppvekst avdelinga hadde ansvar for årets julebord, og fredag braket det løs. Det var artig, skikkelig artig, men pokker så slitsomt også. Rigging, baking, dekking, servering, underholdning, rydding! Jeg har hatt en sånn indre tidsregning i hodet den siste måneden. Før og etter julebord. Nå er alt jeg “må” unnagjort, og bare ting jeg “vil” gjenstår frem til jul. Det er herlig å tenke på! Når det er sagt, fest med gode kolleger var fint det, selv om uttrykket på bildet nedenunder da jeg tok for meg forsamlingen i auditoriet tyder på noe annet…

Kveldsmat hos Anne Grethe. Det var fine øyeblikk det. Jeg var bedt på kaffe til den fine kollegaen en kveld, sammen med en kollega som gikk av med pensjon i sommer.  Det var skravlings og latter og fjas, smørbrød og kaker, og kaffe hele kvelden. Og det var så koselig! En sånn liten energibombe i en litt travel uke, en mulighet til å koble av litt, bare slappe av i koselig selskap. En skikkelig fin kveld!

Og slik gikk uka, snart avrundet, og oppsummert med et knippe av øyeblikkene som gjorde hverdagen ekstra god. Jeg har gjort om noen gamle kjedelige julekuler til “rustne” skatter, og nå har de fått nytt liv både på treet og på ulike pyntefat. Jeg har snakket med de fine ungdommene på jobben, gått turer i kveldsmørket, varmet føttene foran peisen, og levert ut et knippe julekort. Jeg har spist julegrøt med mandel og vunnet marsipangris….jeg var alene hjemme på denne grøtfesten, så det gjorde mandelkonkurransen noe enklere! Jeg har fått ny kjole i posten, som passa!!!! Må jo være årets julemiraklel! Også har jeg sovnet i armene til gubben hver kveld, hatt juleverksted med minstepoden, og lovet på tro og ære at det skal mekkes noen bokser krumkaker denne søndagen. Så da er det vel på tide å avrunde bloggen. Det skal bakes, og det skal tegnes. Litt forberedelser før en liten opptreden på veiledersamling på ærbe i morgen.

Nå skal kalenderluke nummer to fra fineste Line åpnes. Jeg har spart den til oppsummeringa av ukas øyeblikk var ferdig.

Håper uka som gikk bød på fine små øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges!