God morgen, og fin-fin søndag. Standard morgenrapport fra måsahuset. Det kan meldes om kalde gulv, men lun stemning. Peisen varmer og knitrer, kaffen er traktet og rundstykker smurt. På fuglebrettet utenfor vinduet myldrer det av dompapper med en forkjærlighet for solsikkefrø og brødsmuler, og jeg lurer på hvordan vi gikk ra ett dompapp-par i fjor, til det gedigne slektstreffet som er der ute i disse dager. Røde pippipper så langt øyet kan se, julestemning ute, og julestemning inne.

Og nå ER det lov med julestemning, for på kalenderen står det Desember, og i dag er det faktisk advent, sånn helt på ekte. Hodet er fult av julesanger, og det frister å bake ett eller annet som lukter jul. Meget mulig denne dama tar seg ei kjøkken-økt i dag, og mekker noe til kaffen. Jeg har akkurat åpnet julekalenderen fra kollega Line. En ny pakke hver søndag i advent. Det gledes, jeg har verdens beste folk rundt meg! Det er hevet over enhver tvil!

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Det var julestemning fredag morgen også. Det var iskald i skolegården, og klokka hadde så vidt bikka sju da jeg ankom jobb. Det var bare lys i vinduet til rektor, og lys på juletreet vaktmesteren hadde satt opp utenfor N-blokka. Den mørkeblå, iskalde himmelen med en stor lysende måned, et ferskt tynt lag puddersnø på bakken, regnbuevinduer og lys på treet. Og helt musestille, bortsett fra snøen som knirka under skoa. Helt nydelig! Skikkelig stemningsfullt, skikkelig fint øyeblikk, og en god start på dagen.

Tenk å komme først inn på kontoret på morgenkvisten, også oppdage en lapp fra renholder og kollega ved kaffekanna, der det står at kanna er full av nytraktet kaffe. Da snakker vi hverdagslykke! Tenk at det finnes folk som tar seg tid til å glede andre, selv om de har en arbeidsdag som starter omtrent på natta, og jobber i ei gruppe som allerede er underbemannet og overarbeidet. Sånne folk fortjener alt!!! Kaffen var god! Så digg å ta av jakka, fylle kaffekoppen, og bare nyte roen før skolen våknet til liv. Nydelig øyeblikk!

Jeg har fått verdens fineste julesokker!!!! Herlighet for ei gave! De lå på pulten min da jeg kom inn på kontoret etter andre økt en formiddag. Årets første julekort er herved oppe på snora, bare det er en glede i seg selv, men de sokkene! OMG! Har du sett noe så herlig? Nissesokker, altså… Og de er så varme og gode, og er allerede i bruk, selv om de egentlig er for fine til å brukes!!! Jeg bruker det bare når jeg sitter, for ikke å slite de under. Ihvertfall foreløpig. Kjære Lena, tusen, tusen takk! Jeg ELSKER dem! Ukas øyeblikk!

Vi har for aller, aller første gang, investert i uekte juletre. Jeg har tenkt på det i noen år, etter alltid å ha hatt ekte tre. Men jeg har så lyst til å pynte det tidlig, har så lyst til at det ikke skal drysse seg nakent før pakkene under treet er åpna, og det finnes sååå mange som er så fine. Også var vi på Hageland på Aurskog for å se på julemarkedet, det var skikkelig tilbud, det ene ledet til det andre, og plutselig hadde vi uekte tre. Og nå skal unga melde oss til barnevernet for omsorgssvikt, for vi har offisielt ødelagt jula, og nissen kommer i følge størstepoden til å fylle strømpene våre med kull…. Rart hvordan halvvoksne macho-menn blir dramadronninger når man kødder med tradisjoner. Men, jeg pynta treet i går jeg, bare fordi jeg ville selv om det er ulovlig tidlig, og gutta mykna plutselig likevel. For det er skikkelig fint, fylt med minner og blanke kuler, og stua, selv om den er ekstra trang med et digert tre midt i, ble så lun og koselig. Fint øyeblikk.

Den kvelden jeg satt inne og lurte på hvorfor minsten ble så lenge ute i garasjen, for han skulle egentlig bare bytte plugger på motoren. Men så tikka det inn en snap fra poden, med tidenes dårligste vits, og et bilde av veden han hadde sagd opp. Og det var så digg, for da slapp jeg, og nå kan jeg fyre ei uke uten å røre verken øksa eller saga. Det lønner seg å ha voksne unger altså!!! Herlig øyeblikk.

En liten tur innom graven til mamma, bare for å se om røslyngen fremdeles hadde farge. Så hjem igjen for å lage en grønn krans, og nå ligger den klar til neste tur på kirkegården. Det er liksom fremdeles rart å være der. Selv etter over 25 år er det rart å tenke på at hun ikke er her, for på så mange måter er hun enda så levende i minnet. Rart og veldig fint på samme tid, og en tur innom kirkegården i gnistrende vinterkulde, og strålende sol, det er gode øyeblikk.

En lang spasertur i sola. Iskaldt, men varm under lua. Den følelsen når sola kaster lange blå skygger fra trærne i tynt snølag, når vinteren biter i kinnene, men du blåser i det, for sola skinner, og det er ikke langt hjem der hvor gubben allerede fyrer i peisen, og en bestilling på pizza er lagt inn til rundt middagstid. Ah, digg øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. En god blanding av November og Desember, sykkelføre, og holkeføre, varmegrader og kuldegrader. Størstepoden har vært på første julebord med ny bedrift, og storkost seg, tilogmed strøket skjorta selv. En bilkrise skapte kaos, så ble den løst. God følelse. Jeg har hatt en drøss samtaler med elever som har trengt å lufte hodet, gråte litt, og jeg har flira av kolleger med like dust humor som meg. Nå skal jeg lage ferdig en leirkongle jeg begynte på i går, så skal jeg skrive på julekort som skal sendes, og glede meg over det jeg synes er julas aller fineste tradisjon. Krysser fingrene for mange kort på snora i år.

Håper uka som gikk ga deg mange grunner til å trekke på smilebåndet, og at uka som står på trammen gir mange fine små øyeblikk. Ha en aldeles nydelig første søndag i advent, og hust å være grei med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.