God morgen, og god julemorgen. Jeg håper du er varm, mett og trygg, og at du gleder deg til kvelden som kommer, uansett hvordan, eller med hvem du feirer den. Jeg satte meg ned foran peisen for å skrive om ukas små øyeblikk, men jeg tror jeg lander på en liten julehilsen istedet.

Det knitrer høyt fra peisen. Ennå har ikke hele måsahuset blitt varmt, men om en halvtimes tid har pipa varmet opp alle rom. Gutta er allerede våkne og oppe, sånn de alltid er på julaften. Tre voksne arbeidskarer, og den julestrømpa er fortsatt så ubegripelig spennende. Det er vel en av de tingene aldri vokser av seg. De har forskanset seg i hvert sitt hjørne av stua, der de bygger lego. Julegaven i strømpa fra nissen. Minsten, som tross alt bare er 19, har vært borte og snoka på gavene under juletreet flere ganger allerede. Hvor mange ganger er det egentlig nødvendig å forklare noen at de ikke skal se med fingrene??? Det er jammen ikke rart mødre blir som militære ledere på julaften!!!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ribba er akkurat satt i ovnen, prosjekt “sprø svor” er igang. Lukta har begynt å spre seg. Det spilles julemusikk fra et eller annet sted i huset, jeg har ikke lokalisert hvor.

Tirsdag var siste arbeidsdag før ferien, så det blir lang juleferie i år. Hele to uker! Det kjennes godt! Fylkeskommunens julegave til de ansatte… Siste arbeidsdag var et herlig kaos av elever som sang, lærere som imiterte Elvis, gløgg og klementiner i klasserommene, gøyale julegensere, og fine kjoler, før en siste felles lunsj med personalet, rektor sitt faste juledikt, også kos og klem og ønsker om fine juledager, før vi gikk hvert til vårt.

Pulten min var oversvømmet av små og store julehilsner, og jeg blir helt satt ut over hvor fine kolleger jeg har. Den hemmelige nissevennen, som tidligere i Desember flytta pulten min tvers over kontoret avsluttet nissestrekene med en personlig og intern humoristisk hilsen. Digger det!!! Så mange fine øyeblikk.

Det har kokt litt denne høsten, og jeg er ikke så klar til jul som jeg pleier å være. Flere slag kaker har blitt med tanken, og det er ikke vasket i kriker og kroker. En vond beskjed bare dager før jul slo litt pusten ut av alle i måsahuset, og tankene våre går til noen andre denne jula. Da blir liksom ikke støv i hjørnene, eller mangelen på serinakaker viktig i det hele tatt.

Jeg brente et brett sjokoladestjerner, men det stresser meg ikke. Det gjør ikke de møkkete vinduene heller. Juletreet lukter ikke gran, men det drysser ikke heller. Snora i trappegangen er full av julekort fra kjente og kjære. Vi har hverandre, vi har varme i peisen, mer enn nok mat i kjøleskapet, og gaver til alle. Det blir jul, uansett. Og jula blir god nok.

Denne uken, samme dagen som snøen kom, ruslet jeg ned på frivilligsentralen for å spille inn en liten sekvens til informasjonsfilmen om besøksvenner. En kaffekopp med Gro Anita, en fin prat, også noen minutter foran kameraet. Mitt lille bidrag til frivilligheten på tampen av året. Ingen kan gjøre alt, alle kan gjør noe.

Snøen falt for noen dager siden, og fortsetter å falle. Kulda bevarer snødekket noen dager til, og det pynter opp ute. Dekker til små feil og mangler, og lager julestemning utenfor vinduene. Fuglene har fått store hauger med solsikkefrø og eplebiter på fuglebrettet, og rådyra koser seg med brødskalkene og gulrøttene som har detti ned av fuglebrettet.

Nå skal ribba snart snus i panna, og jeg skal hindre ungeflokken (de voksne unga) fra å klemme på alle pakkene under treet som nissen kom med i natt. Julekjolen henger klar, bordet skal dekkes, og Donald Duck skal snart ha snøballkrig med Ole, Dole og Doffen. Det er jul.

Til alle der ute, fra alle oss i måsahuset: Ta vare på hverandre, ta vare på øyeblikkene, og ta vare på deg selv. Det fortjener du. Riktig god jul❤