Lukten av nystekt brød sprer seg i huset. Ikke fordi jeg er en sånn supermamma som gladelig står opp før sola for å bake til familien, men fordi jeg er en sånn litt småsløv mamma som helt har glemt å kjøpe brød, og bakst en tidlig søndagsmorgen er prisen man må betale for det. Helt greit egentlig, for lukten av bakst bare smetter seg lett inn i lista over ukens fine øyeblikk. Gleder meg til frokost. Brød så ferskt og varmt at smøret og brunosten nesten smelter på skiva. Det er digg det!
Våken tidlig var jeg uansett. Det har vært ei sånn uke igjen, med lite søvn. Mange tanker, mye planer, noen bekymringer man egentlig ikke rår over. Legg det sammen med en litt sår hals og varm panne, så blir det lett noen netter uten altfor mye søvn. Sånn på tampen av natta kjenner jeg litt på frustrasjonen over å ikke få sove, men så er det jo faktisk ikke noe værre enn at man står opp, og er våken noen timer til. Tre netter denne uka har jeg tuslet rundt i stua noen timer, bare kjent på stillheten. Det har vært litt fint egentlig. Jeg har tegnet litt, lest litt, og chattet med venner som også av en eller annen grunn ikke ligger og sover, Og plutselig blir sånne nattetimer til fine øyeblikk, også sitter man der og er takknemmelig for de ekstra timene man får istedet. (helt til man nesten sovner på kontorpulten i lunsjen dagen etterpå da!)
( Og katta bare: “Hei, fett, er du et nattedyr også? Lyst til å klø meg bak øret eller, så kan jeg røyte litt på pc`n din!?” )
Den dagen jeg fikk et brev i posten. En feit konvolutt hvor det skraglet spennende i innholdet da jeg ristet på den. Slike overraskelser. Herremin, jeg blir så glad. Et nydelig kort med herlig hilsen, og lakris-sjokolade fra Heidi og gubben. Fine folk jeg aldri har møtt, men som titter innom denne bloggen nå og da. Jeg blir helt rørt! Litt sånn satt ut egentlig, over at mennesker jeg ikke kjenner gjør slike små ting, bare for å glede. og jeg blir glad, skikkelig glad! For godteriet selvsagt, men særlig kortet, og tanken bak! Så tusen, tusen takk. Dette tror jeg lett topper alle ukas fine øyeblikk!
( Det er så mange fine folk der ute altså!!! Tusen takk Heidi, og husbonden! )
Jeg var potte sur den morran det startet å regne rett før jeg skulle på jobb. Tråkket på sykkelpedalene som om de stod om livet, og tenkte at det var skikkelig surt å skulle starte arbeidsdagen som ei søkkblaut katte, men akkurat i det jeg var i ferd med å bli skikkelig furten brøt hele kontoret ut i latter. For når ei litt bredrøvet kjærring setter seg på et vått sykkelsete, og høna suger vann som en svamp, da er det duket for opptil flere latterkuler fra kollegaer som plutselig blir standup komikere, alle som en. Og med en våt flekk på buksa , så strategisk plassert at det så ut som om jeg minutter fra fødsel, ble det liksom skikkelig stemning på kontoret der kollegaer kom med papirtørklær, håndklær og føner for å få skrevet mitt tørt før skoleklokka ringte, og sjelden har jeg vel ledd mer før klokken halv ni. Fint øyeblikk…til tross for en litt fuktig start på dagen.
Kaffe bak disken i butikken til Mona. Jepp, denne uka også! Fint øyeblikk. Bare sitte der blandt interiørskatter, når julepynten dukker opp i butikken, kjenne på stemningen og bare glede seg. Drikke varm kaffe fra cafeen på senteret, og dele en liten mandelkake med moccakrem, en liten gave fra cafe-eieren. Testet noen antrekk som nå henger klare til neste ukes moteshow på senteret. Jada, har sagt ja, med sommerfugler i magen, til å vise fram noen av klærne fra butikken til Mona på damenes aften neste ondsag. Burde bare bli modell på heltid vettu 😉
( Har lyst på alt!!! Klærne, julepynten på treet…ALT! Halvgammal catwalk modell i butikken til Mona! )
Den ettermiddagen og kvelden energien liksom aldri tok slutt. Det var fint, og ganske så uvant. For jeg var sliten etter jobb, tung i hodet. Tenkte at en rask tur rundt på Bjørkelangen ville løsne opp litt stive skuldre, og det gjorde det. Etter halvannen times tur rundt i tussemørket ville kroppen liksom enda mer, så jeg svingte innom Avancia på vei hjem, og tok en økt der også. Trente med gutteflokken i en tmes tid, og la meg i badekaret når jeg kom hjem. Fremdeles ikke skikkelig sliten, bare herlig tilfreds. Det var fint. Kjenne på energi, og ikke mangel på det! Et halvt år med trening begynner å gi resultater, og det er så herlig!
( Når energien liksom ikke vil ta slutt. Uvant, men skikkelig deilig! )
Date med gubben. Skjer ikke ofte, men fint er det. Middag ute, rusle litt rundt i gatene, snakke om gutta. Slutter foreldre noen gang å snakke om ungene sine? Fin dag, fine øyeblikk!
( Date med gubben. Jeg kaller dette bildet: Janne møter due. Gubben kaller det: Janne slipper en due. Begge deler er mer treffende enn jeg ønsker å utdype! )
Prøver å nøste opp litt gjøremål om dagen. Jeg vet at jeg blir sittende ufrivillig mye stille hele desember, og jeg kjenner at det stresser meg. Derfor er det godt med alt som er gjort, og forrige kvelden ble jeg ferdig med julekortene. Ikke bare er det herlig å være i mål, og å kunne krysse det av lista, men jeg koste meg så masse der jeg satt midt i et kaos av papir, lim, blonder og kakao. Fyr i peisen, noe godt i koppen, og blåse i rotet. Bare være kreativ i mange, mange timer, spille julemusikk (jada, jada, jeg vet det er tidlig!), og gjøre ferdig årets julekort. Nå kan de bare ligge der, klare til å skrives på, og sendes, en gang ute Desember. Fint øyeblikk!
( Årets julekort, check! )
Jeg har tenkt til å lage meg enda noen fine øyeblikk før søndagen er over og uka er slutt. Straks skal jeg ut på myra og plukke kvister og kongler til et par kranser som skal bindes. Så skal jeg opp i skogen og finne litt pinner og mose til et par små prosjekter, og i ettermiddag blir det katalogsurfing. Jeg skal kose meg med julekataloger, hente ideer, og bare glede meg til tiden fremover, selv om den blir hganske stillesittende. Men enn så lenge er jeg på bena, og det skal nytes! Men først, nystekt brød med brunost! Håper uken din har vært full av fine øyeblikk, og at du har meldt på en venn i konkurransen om en adventskalender.
Vi blogges 🙂
