Det er virkelig de små hverdagsøyeblikkene som gjør meg lykkelig. Jo mer jeg sier det, jo mer sant blir det. Denne uka er de så mange at det er vanskelig å skulle velge ut noen. Hvem skal få plass på bloggen liksom? Hvem skal velges bort? Jeg tror det må bli sånn i dag, at hvert øyeblikk kun får et bilde, og en enkel forklaring, hvis ikke kommer jeg til å skrive meg helt vekk. Jeg vil liksom ikke luke ut noen heller, har ikke lyst til å glemme noen av de, hvor enkle, eller ubetydelige de kanskje må virke på deg som er inne her nå og leser.

 

 

Ta mandagen for eksempel. Første feriedag for meg, men måsagubben var på jobb. Så kom han hjem, varm og sliten, og kunne så lett flatet ut på sofaen og snorket høyt, slik jeg ville ha gjort. Istedet pakket vi med kaffe på termos, litt frukt i en kurv, og kjørte opp til et stille tjern litt lenger ut i bygda etter middag. Ble sittende der i et par timer. Snakket egentlig ikke stort, på et tidspunkt tror jeg nesten vi duppet av litt begge to også. Det var så fint. Lytte til fuglene, og de små plaskene fra fisken som vaket i vannet. Spise seg mett på frukt, drikke varm kaffe, puste inn lukten av skog og vann. Så enkelt, og så fint, bare sitte slik, stryke litt på hånden hans, være sammen. Hvis ikke det er hverdagslykke, ja da vet ikke jeg.

 

 

Den dagen jeg endelig fikk handlet litt blomster, og plantet litt i kasser og potter rundt måsahuset. Bedre sent enn aldri. Denne våren har det liksom alltid vært noe som har vært viktigere enn det å bruke penger på blomster. Konfirmasjon, regninger, alt det dere voksengreiene. Men nå, endelig, var det rom for litt blomster også. Ikke mange, men akkurat nok til at inngangspartiet på dette gamle huset ble litt mer sommerlig og innbydende. Små gleder, fine øyeblikk. Så får jeg bare håpe jeg husker å vanne….

 

 

Sommerferiefølelsen! Åh, den er digg den. Selv om gubben skal jobbe noen uker til, og de to eldste podene begge har sommerjobb, så kjenner jeg på sommerferiefølelsen. Bare det å ikke skulle smøre matpakker hver dag. Det å våkne til fuglekvitter, til sola som skinner inn gjennom gardinene på soverommet, koke en kopp kaffe, og nyte den på trappa, i pysjen. Det er fine øyeblikk det!

 

 

Tusle barbent rundt i hagen. Det er fint det. Liksom følge etter sola. Nyte den på terrassen på formiddagen, rusle ned til trampolina i hjørnet av hagen, sitte på den og dingle med bena på ettermiddagen, fortsatt med nesa vendt opp mot sola. Og hele tiden med den lille pelsdotten av en katt hakk i hel. Min lille skygge. Tenk så heldig, å få ha selskap i en liten grå pusekatt hele dagen. en som bare letter på øyelokkene når du beveger deg, følger etter, for så å falle i søvn igjen i det solvarme gresset, rett ved føttene dine. Hankatten vår er sterilisert og hjemmekjær, men likevel mye på vandring i sommerhalvåret. Lillegrå derimot, hun holder seg tett ved familien. Hverdagslykke.

 

 

Overskudd og lyst til å trene. Det er herlige øyeblikk. En melding fra June, sent på kvelden. ” Møtes til styrketrening i morgen tidlig?”  også faktisk gjennomføre det. Herlig, tungt, men energigivende. Hele fire treningsdager på en uke, det er slett ikke verst.

 

Investere i et sett nye joggesko, noen som kjennes gode ut på kranglete føtter. Jeg elsker salg!!! Kom over disse på en handletur, fant ut at jeg ikke ville bli ruinert om jeg svidde av 500 kr, og har testet de ut både i hallen og i skogen. Lykke kan kjøpes for penger, innimellom 😉

 

 

Å få lov til å rusle en tur i skogen med denne vakre skapningen, og eieren hennes. Det var et fint øyeblikk. Ut på tur med Torunn, og Gaya, svette litt, skravle litt. Av og til kjenner jeg at jeg savner å leve med hund, til tross for at det er 20 år siden jeg gjorde det sist. Når jeg blir gammel, når arbeidsdagene er kortere, da skal jeg ha hund igjen. Turkamerat på fire ben, det er fint det. i mellomtiden nyter jeg slike dager i selskap av andres vofser. Ganske fint det også.

 

Slike dager hvor man er skikkelig sulten på noe godt, men for lat til å gå på butikken. Slike dager hvor to “kloke” hoder går sammen, finner alt man har i kjøkkenskapene, og mekker noe av alle restene. Slik som den dagen minste poden og jeg trylle frem en supergod salat av smått og mindre vi hadde på kjøkkenet, og skrøt oss selv opp i skyene etter måltidet. Da var vi gode da! Kiwi salat, med fetaost, vårløk, epler…you name it! Lagde så mye at det ble nok til middag også, men da fikk salaten selskap av grillet laks. Fint øyeblikk…mat er i grunn lykke det og altså!

 

 

Ok, dette høres kanskje rart ut. Men nyvasket pysj, rett fra snora, duftende av sol, og gul Comfort tøymykner!!!! Det er et fint øyeblikk det. Pakke seg inn i ren pysj etter en dusj på kvelden, krype opp i sofaen, og bare nyte. Små gleder altså, men herlighet. Å sitte slik i ren pysj er som å være pakket inn i klem fra mormor! Så får det heller høres rart ut, for meg var det ihvertfall et av ukas fineste øyeblikk!

 

Å gå forbi kjøleskapet. Normalt blir jeg jo, matvrak som jeg er, mest lykkelig av å åpne kjøleskapet, men nå rusler jeg bare forbi det flere ganger om dagen for å se på startnummeret fra Hvalerløpet forrige helg! Ikke imponerende resultater på selve løpet kanskje, men alt hva det startnummeret representerer. Starten på sommerferie, vennskap, hyttetur, bad i sjøen, latter, og det faktum at vi gjennomførte! Fint øyeblikk, hengende på et kjøleskap!

 

 

Ut å plukke markblomster, i gul sommerkjole som blåser i varm sommervind, og hvite joggesko. Sånne små ting. Gikk ikke langt heller, bare over veien, ved grøfta ved postkassestativet. plukket en stor bukett prestekrager, somlet, hadde all verdens tid. Fint øyeblikk.

 

Den ettermiddagen eldste poden signerte lærlingkontrakt med et lokalt byggefirma! Det var et fint øyeblikk. Tenk å være 18 år, ferdig med skolen, og vite at man fra høsten av skal få jobbe med det man liker aller best her i verden, hos mennesker han vil lære mye av. Slike øyeblikk er det virkelig fint å være mamma!

 

 

Tre store penal fulle av Promarker tusjer! GLEDE!!!! Ekte glede! En gave fra Anita. Tenk at det finnes folk der ute som bare sender en melding, sier “Disse bruker jeg ikke lenger, vil du ha dem?”  I likhet med blomster har ikke nye tusjer stått på prioriteringslista i år, men nå er lageret fylt opp, og jeg gleder meg så innmari til å tegne med disse! Kjenner kreativiteten nesten boble. Tusen takk Anita, du er helt gull!!!

 

 

Også var det lørdagen. Å enda en gang tråkke litt utenfor komfortsonen. Bli invitert til vakre Teppa Gård at Wenche, et sånt sprudlende fyrverkeri av et kvinnfolk, til et arrangement hun kalte “Jordbær, jenter og Janne”. Gurimalla så gøy. Vakker gård, vakker sommerdag, og det å få lov til å snakke med en gruppe fantastisk blide damer om den normale brukanes kvinnekroppen. Jeg må nesten fordøye dage og øyeblikkene den ga, og fortelle mer om det i et eget innlegg en annen dag. Uansett, en helt fantastisk avslutning på en herlig sommeruke!

 

 

Og da runder jeg av, for dette innlegget ble langt, enda bare halvparten av øyeblikkene er nevnt. Nå blir det frokost, og enda en kaffekopp i sola. Så skal det bakes. Grovt brød for hele uka, og en skikkelig juksepai. En sånn som mekkes på to minutter men som er så himla god likevel. Har tilogmed is i fryseren, is og vaniljesaus. Man slanker seg jo ikke på sommer`n!! Måtte søndagen din bli fin, virkelig fin, og måtte uka som ligger foran deg fylles til randen av fine små øyeblikk. Lov meg at du leter etter dem, og når du finner dem, stopp opp og nyt. Det vil gjøre deg godt!

 

Vi blogges.