Noen dager gir energi. Sånn skikkelig god energi. Energi du kan leve lenge på.

I går var en slik dag. Det er lenge siden hobbytorturist og nyfrelst mosjons-entusiast Mona nærmest tvang et knippe godt voksne og relativt utrente kvinnfolk til å melde seg på Hvalerløpet. Siden Mars har vi trent. Vi har ikke trent jevnlig, og ikke spesielt effektivt heller, men vi har trent. Faktisk. Sporadisk innimellom, gjerne i slakke nedoverbakker, og med innlagte sjokolade og “Oi her var det fint, la oss ta en selfie!”– pauser.

Men, til tross for en noe kanskje slækk oppkjøring til ufrivillig maraton har det kommet noe godt ut av det, sånn rent helsemessig. For selv om vi kanskje ikke slår ut på Richters skalaen når det handler om å sprenge fysiske grenser, så sies det jo at en god latter forlenger livet, og om det så er tilfelle, ja da blir denne gjengen steingamle! Og med kun få dager igjen før vi til helgen setter snuta mot Hvaler og vårt aller første løp, noensinne, brukte vi dagen i går på en siste innspurt. En slags bootcamp på hytta til June. Planen var ei god treningsøkt, planlegging av helgens løp, osv.

Nå ble det vel slik med denne bootcampen som det har blitt med de aller fleste andre treningsøkter vi har hatt i disse månedene. Altså, ikke helt etter planen og med større inntak enn forbrenning av kalorier, men igjen, FOR en dag!

Av hele syv tilbragte timer ved et lite paradis langt ute på Rømskauen ble to og et halvt minutt brukt til effektiv trening av “planken” nede på brygga. Tre minutter gikk med til en liten økt vi i ettertid har valgt å kalle “Ser dette ut som yoga?” , og de resterende seks timene og 54,5 minuttene gikk med til grilling, og høyt inntak av potetgull, sjokolade og smågodt.

Likevel er musklene herlig støle i dag. Lattermusklene vel og merke, men hva gjør vel det?

For en finere gjeng kvinnfolk skal du lete lenge etter, og jeg er heldig som får tilbringe tid i denne kokende gryta av latter, lek, sarkasme, ironi, hemmeligheter, alvor og fjas. Som jeg sa, helsemessig gjør slike dager, og slike damer underverker, og jeg skulle ønske de fantes på resept for alle som trenger en opptur.

Og formen sier du? Den fysiske, og ikke bare den psykiske? Joda, den kommer seg den også! Sakte men sikkert. Noe fyrverkeri av noen idrettsutøvere kommer vi aldri til å bli, men forbedring er det, helt klart. Vi klarer planken, ihvertfall litt.

Vi klarer å jogge, ihvertfall i nedoverbakker, og i korte intervaller, bikkja (som jeg fremdeles er ganske sikker på bare er et litt overvektig marsvin) har aldri vært lykkeligere, og June har fått minst en synlig muskel oppe ved skuldrene.

På lørdag er det løp. Med nummer på brystet og hele sulamitten. Vi gruer oss til å løpe, men vi gleder oss til alt det andre. Hytteturen, vinen, reker og loff, saltvann, og til å bruke de kule nye rosa skjortene med navnene våre på. Samhold og glede er tross alt, langt viktigere enn kondisjon!

Takk for i går damer, det var en herlig dag!

Vi blogges!