Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Denne dama er ikke et glansbilde! Nei, dette er ikke en middelaldrende hobbyblogger med eksponeringsbehov ute på fisketur etter komplimenter for å styrke eget selvbilde, dette er beinharde fakta.

Jeg synes ikke synd på meg selv, ei heller har jeg et sykelig selvbilde som trenger konstant oppbacking fra de rundt meg. Jeg er egentlig glad i meg selv. Helt sant. Liker den jeg er, og har, etter mange år endelig kommet det punktet at jeg omfavner både de ekstra kiloene, de små grå, de litt for store neseborene, vannkopparret i panna, den litt for lange kroppen, og de litt for store manndige føttene. Alt dette er meg, og jeg er helt ok!

Når alt det er sagt skal det likevel sies at når jeg ser meg i speilet strekker jeg gjerne på halsen slik at dobbelthaka blir mindre synlig. Jeg trekker inn magen når jeg speiler meg fra siden, og jeg smiler…for mitt vanlige avslappede ansikt har en tendens til å se kriminelt ut…Det har jeg arvet av pappa…ingen tør å hilse på oss når vi er avslappet eller konsentrerte…da ser vi farlige ut.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så ja, i speilet retter jeg ryggen, “jukser litt”, og på den måten er ikke fasaden så alvorlig gæær`n likevel. Etter klokken fem om kvelden speiler jeg meg ikke. Da ryker fasaden sammen med BH`n, maskaraen, og hold-in-trusa. Etter kokken fem slipper puppene fri fra “fengselet”, og denne frua trekker inn i bomull, flanell og ull. Etter klokken fem er det komfort for alle penga, og det er helt greit, for det er det INGEN som ser likevel.

Men…så har vi måsagubben da. Mannen i mitt liv. Sjarmøren med pels på ryggen, og en egen evne til å plassere konas overdimensjonerte manneføtter godt ned på bakken. For han har gjort sport av, hele det siste året, å gjøre narr av den kanskje mest u-glamorøse blogger`n på hele kloden. Dette i form av bilder han sender meg på Snap. Bilder tatt mer eller mindre i smug, på de tidspunktene jeg minst aner det.

Dette har resultert i en bildeserie jeg kanskje ikke akkurat er stolt av, men som vi har ledd høyt av i tide og u-tide. Og nå, i disse tider hvor det krangles i blogger, og media og diverse diskusjonsforum på TV om unge menneskers holdninger til eget utseende og kirurgiske inngrep, tenkte jeg som så, at: “Pokker heller, jeg slår et slag for naturlig forfall!”

Så om du vil velte deg litt i uglanset, uretusjert, og tidvis skremmende u-glamorøs bildeserie av et ganske normalt kvinnfolk som for lengst har sett sine glansdager, da kan du bare skrolle deg nedover. Og om du ikke føler deg bittelitt bedre med deg selv når du har skrolla ferdig, da er det no alvorli`gæærn`t med deg!

Klokka er snart fem folkens. På tide å kroppens forfall få skinne…bare se opp for hårete menn med mobilkamera! Pleier du å være snasen på alle bilder eller???

God fredag!