jannenordvang Midt i livet. Mamma. Kone. Ufrivillig klønete, og med en tendens til å snakke før jeg tenker.

Det lukter ikke alltid blomster i måsahuset. Faktisk lukter det svært sjelden blomster her. Ikke lukter det nyvasket hus, og grønnsåpe hver fredag heller, for helgevasken tas ofte med en halvfuktig mopp og en klype salt. Nei, faktisk preges nok dette huset, og dets stank av tre småsvette tenåringsgutter og deres fars typiske “prompehumor”. For her sitter latterbrølene løst når det fises om kapp, og de desperat prøver å overgå hverandre i lukt og lyd, og når sure treningssokker viftes foran hverandres fjes. Her stinker det fra en skittentøyskurv full av svette treningsklær som fylles opp fortere enn vaskemaskinen kan spytte vaskemiddel og tøymykner ut i avløpet, og i gangen siger det tidvis en sur eim fra pusekatter som gasser seg ute på “måsaresturanten” av “sushi-varianten” av ekorn, skogmus og en og annen ihjelkjørt og ferdig finhakket kråke, for så å levere en gedigen kabel i kattedoen, da det tydligvis er for kaldt å tre katterøven ned i ei snøfonn for å gjøre sitt fornødende.

( Julelukt på norgesglass. )

Men i Desember, da oser det jul i hele måsahuset. Ikke bare er julegaven til måsafruen fra hele guttehurven et pålagt fiseforbud i hele Desember, men huset fylles nærmest daglig med en lun eim av deilig bakst av ulikt slag, samt lukten av langtidsstekt purke, og sprøstekt svor. Legg til en liten dæsj kongerøkelse i hvert hjørne av stua, og plutselig kiler det lekent i hårete nesebor, og engler daler ned i skjul! (og ikke bare fordi eimen av guttefjert nådde himmelriket og svimeslo hele englekoret lissom!)

Hvert år, omtrent på denne tiden lager vi også vår egen luftfrisker, eller “julelukten vår” som gutta kaller det. Da låser vi bærsjetrengte pusekatter ute , og samler oss til et bittelite juleverksted på kjøkkenet. Vi tar alle de luktene vi forbinder med jul, blander og mikser, og plutselig lukter det friskt og herlig i samtlige kriker og kroker.

Vi finner alt som lukter jul. For oss er det appelsiner, laubær, gran og furu, kanel, mose, kongler, nøtter, nellik og stjerneannis.

Hele måsaflokken lager hver sin variant med sine favorittlukter, og bestemmer selv hvor det skal stå. I år havnet to av glassene på gutterommene, hvilket var en helt strålende ide, da akkurat de rommene ikke inngår i den fisefrie sonen… Hva er det med gutter og den fordømte prompehumoren som aldri blir gammel???

Appelsin lukter skikkelig jul, og hører liksom alltid med i julelukt prosjektene våre. Ikke bare lukter de godt, men de er dekorative også. For at de skal holde seg godt hele Desember tørker vi de i ovnen. Noen av de blir litt ekstra fine med stempler av forseglingslakk. Noen pynter opp i glassene med juleduft, noen kan brukes som bordkort, som dekor på serviettringene, eller som ekstra pynt på julepakkene. Faktisk brukte vi så mange appelsinskiver i år at vi like gjerne satte inn enda et brett til tørk i ovnen.

Bare denne prosessen er jo i seg selv med på å spre herlig lukt i hele huset. Appelsinskivene er omtrent to millimeter tykke, og tørkes på bakepapir midt i ovnen på ca 75 grader i 3-4 timer. De kan snues et par ganger under prosessen for å bli riktig tørre på begge sider.

Alt du har liggende av glass, kopper, boller og kjeler kan brukes. Jeg synes det er så herlig å bruke de gamle Norgesglassene fra bestemor sin kjeller. Det er jo litt fint når det ikke bare lukter godt, men ser pent ut også.

Mitt glass ble i år en salig blanding av alle de nevnte godluktene, i godt selskap av den aller første gaven jeg noen gang fikk av den mellomste poden. En pinne!!! Gutter er nemlig ikke bare et oppkomme av jordnær prompehumor, de er også rå på å finne slike fine gaver som ikke koster ei krone. Men helt alvorlig, det finnes ikke mye som er herligere en rund og myk barnehånd som knuger spent på en skatt de har funnet, og som de vil dele med mammaen sin. Og nettopp derfor er denne pinnen en del av måsahuset, for den er en sånn magisk pinne full av gode minner om små, glade gutter på oppdagelsesferd i den store skogen bak måsahuset.

Et glass, nesten fylt til randen av herlig juleduft, klar for den aller siste finishen.

Og nå står Norgesglasset i stuevinduet, og sprer litt juleglede for alle sanser.

På toppen av peisen skal det stå en gammel te-kjele.

Den fylles halvfull av vann, fersk appelsin, gran, laubær, stjerneannis, kanel og nellik. Den lukter så godt i seg selv, en svak eim av jul, men så fort vi fyrer i peisen, og varmen når kjelen og innholdet, blir lukten enda sterkere. Som røkelse fyller lukten stua, og det oser julestemning. Så enkelt, så effektivt.

På kjøkkenbenken holder det med den kanskje aller enkleste versjonen, den Skomaker Andersen og Tøfflus lærte oss for så mange år siden. Et enkelt fat med appelsiner og nellik, og hva lukter vel mer jul enn pepperkaker?

Helt til slutt laget vi girlandere av tørket appelsin, kanelstenger og røde sløyfer, bundet sammen av naturtråd. Disse henger vi opp til pynt over dører, langs gardinene, og etter hvert også på juletreet.

Litt god gammeldags jul, går alle disse plastikk-girlanderene en høy gang.

Dagens julehilsen sendes Bestemor på Sørumsand. Det finnes ingen minner så sterke, som de jeg husker fra Bestemor-kjøkkenet på selveste julaften. Der samlet hun og bestefar onkler og tanter, fettere og kusiner, til kakekalas og pakkeutdeling. Det luktet, surkål, julekaker, og juletre.

Det luktet jul!

Nå skal jeg ta med meg et fat fult av appelsiner pyntet med ekstra spisse nellik inn på badet. De skal brukes som kanoner, og kastes på alle testosteron-infisterte mannfolk som synes det er ekstra stor stas å prompe i dusjen, kun fordi ekkoet lager så innmari kul lyd… Det kommer til å gå med mye appelsiner, for å si det sånn!

Møkkanissen inntok også badet i dag tidlig. Han hjelper meg med en aldri så liten hevnaksjon for nattens særdeles skarpe, (kanskje ufrivillig i søvne), og illeluktende småsmygere under dyna!

Hvilke lukter forbinder du med julen?

En riktig god Desemberdag ønskes alle.

Julebakst for de aller fleste handler i stor grad om småkaker. Alle syv slagene, smultringer, kransekaker, alt den tradisjonelle baksten som hører julen til. I måsahuset bakes det også småkaker, ikke bare juksedeigen jeg fortalte om forleden, men også de mer tradisjonelle slagene, og om få dager starter med årets produksjon. Jeg gleder meg, men selv om småkaker smaker herlig er det likevel fint lite som slår en skikkelig gjærbakst.

( Ikke alle kranser skal hende på døra. Noen må henge på hofta og…eller magen…eller rumpa…eller dobbelthaka… )

Da jeg startet denne bloggen for et år siden var målet å dokumentere en helt vanlig hverdag om livet her i måsahuset, på godt og vond. Det va aldri i mine tanker at bloggen skulle nå , og langt mindre fenge så mange flere, og nå sitter jeg her og tar meg selv i å bli glad i en drøss mennesker jeg aldri har møtt. Alle de som legger igjen koselige kommentarer på her på bloggen og på Facebook. Alle de som deler gode råd, og nå i går, de som sendte meg en link på instagram, eller på facebook med bilder av julebaksten, fordi de hadde prøvd seg på Nissebollene fra denne adventsbloggen.

Og mens det tikket inn flotte bakverk fra hele landet ble jeg bare sittende der i sofaen å glo på pc`n, mens jeg ble mer og mer  rørt over engasjementet. Det finnes altså så mange fine folk der ute, og fordi noen av de leser nettopp denne bloggen føler jeg meg ekstra heldig.

Hentet fra instagramkontoen til flinke @abelone. Glutenfrie nisseboller.

Majken har fått med mann og barn og bakt sin versjon av nissebollene, og reinsdyr. Herlig.

Begge bilder er publisert med tillatelse fra de dyktige bakerne.

Og fordi herlige lesere lar seg inspirere, og sender fine bilder av baksten, blir jo jeg enda mer inspirert til å bake også. Det er så herlig å leke seg med en stor og smidig gjærdeig!

Med en overdrevent stor te-skje kardemomme i deigen, og herlig kanelfyll sprer bakstelukten seg over hele huset, og plutselig er det julestemning i hver krok. Det lukter gran og furu, det lukter appelsin, det lukter kald vinterluft, og det lukter gjærbakst! Det lukter jul, og det er herlig!

I dag har vi bakt boller i flere varianter, og satt de sammen i en krans. Det er så gøy å gjøre litt ekstra ut av baksten nå i jula. Ferske boller smaker godt uansett hvordan de ser ut, men er det jul, så er det jul, og det er artig å dekke bordet til kvelds med en rykende fersk krans, full av forskjellige boller.

( Ferdighevet, og myk som fløyel. Lukter herlig allerede. )

( Klare for etterheving. 1,5 cm mellomrom mellom bollene er helt perfekt. Da hever de akkurat nok i hverandre til å festes sammen under steking, men blir likevel lette å rive fra hverandre når de er klare til å spises. )

Her er det noe for enhver smak. Helt vanlige hveteboller med et dryss av perlesukker, lussekatter med safran og rosiner, mandelknuter, og kanelsnurrer.

Etter middag i dag samles vi i sofaen. Guttene har valgt en julefilm vi skal se, vi skal drikke varm te og julebrus, og vi skal kose oss med en lun bollekras.

( Valgets kval…hvilken bolle ryker først? )

Har du lyst til å bake en julekrans du også, er denne søte gjærdeigen perfekt:

Nok til to store kranser.

Noen ganger misunner jeg skikkelig de som har funnet sin egen stil, hva interiør angår. De som har “landet” på det de liker, som er tilfreds med tingene de har, og som ikke ser behovet for forandring. Gubben påstår at jeg har en diagnose. ( egentlig flere ) Han kaller det ineriørtourrettes. Jeg kan sitte tilfreds i i et rom og glede meg over fargen på veggene, mønsteret i sofaputene, for så å sekunder senere få et akutt forandringsbehov, og den eneste medisinen er malingsspann og symaskin… ( Siste utbrudd av “Sykdommen” kan du lese HER )

Jeg er litt sånn med julepynten og. Jeg liker å ta frem de samme gamle nissene år etter år, men jeg liker forandringer også. Jeg skylder mer på skapertrangen enn noe annet, og det er noe med Desember som får kreativiteten til å blomstre. Jeg sliter med å bli glad i rødt, og altfor mye glitter, derfor er en del av julepynten som selges år etter år ikke et alternativ. Jeg liker også ting som er enkelt, og naturlig, i rolige farger. Og hvem har sagt at julepynten skal koste mye, eller i det heletatt være fabrikkprodusert for å skape stemning, når man fint kan gjøre det koselig til jul med noe hjemmelaget og enkelt også?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

( Når man tar av bittelitt, og overproduserer en smule… )

I dag har jeg laget meg juletrær. Eller, egentlig er det bare kjegler i ulike størrelser og fasonger, men de minner om juletrær. Og det beste av alt, de har ikke kostet meg en krone, så når jeg er lei dem, altså innen neste jul (om jeg kjenner meg selv rett), kan de kastes, eller brukes som opptenningsved med god samvittighet.

Når jeg først var i gang, og lim og papir lå fremme, laget jeg like gjerne litt flere ulike varianter. De kan stå hver for seg, eller sammen i en gruppe. Ganske så dekorative er de uansett.

De første kjeglene er laget av naturtråd (jute-tråd), hyssing, og lim.  Jeg tynnet litt trelim ut i vann, fuktet tråden og surret de uten på pappkjegler i ulike størrelser, dekket av plast. Veldig enkelt, sett bort i fra at det blir litt søl, og at jeg i skrivende stund har en pekefinger limt fast i venstre nesebor, og en raggsokk limt fast i parketten. ( Kattefaen tråkket i bollen, sølte limblanding ut over store deler av stua, og er for øyeblikket fastlimt til sofaputa sammen med en hyssingstump og en drøy neve kattesant!) Må regne med litt svinn si!

( Lag kjegler av papp eller papir, og dekk med plast. )

( En bolle med lim ( bør ikke forveksles med badekar for pusekatter), og tråd etter ønske. Garn fungerer også helt utmerket. )

( Kjegler av tråd, ferdig tørket, og klare for bruk, eller ønskelig dekor. )

Etter noen runder tråd på kryss og tvers langs kjeglene fikk de tørke et par timer foran ovnen før jeg tok ut pappkjegler og plast. Det største “treet” er nå stappet med en lyslenke, og skaper lun og fin stemning i en litt mørk krok.

Fordi det utrolig nok, etter kattas lille dukkert i limet, ble igjen litt lim og tråd laget jeg også en litt stor lysball. Samme konseptet, men tråden ble surret på en oppblåst ballong i stedet for en kjegle.

( Lyskule. )

Fordi jeg fortsatt ikke hadde tilfredsstilt skapertrangen laget jeg flere juletrær. Noen av gamle aviser, og noen av gamle blonder. Mulighetene er så mange, og man kan bruke stort sett alt som befinner seg i skuffer og skap. Gamle duker, blondegardiner, aviser, noteark, kopier av familiebilder osv.

( Noen “trær” er plassert i trappen, og lyser opp en ellers litt mørk krok. Nå blir det jo ekstra lett for nissen å finne julestrømpene også. )

( Enkelt og dekorativt. )

( Juletre laget av gammel engelsk avis, dekorert med nostalgisk rødrutet gavebånd. )

( Juletre av gammel blonde, dekorert med papirroser laget av gamle boksider. )

( Gammel avis fra 1955. Synes den var dekorativ i seg selv, uten mer dekor. )

( Hele juletreskogen, på rekke og rad. )

Nå har jeg en date med en malingsskrape og ei flaske med limfjerner. På tide å fjerne raggsokken fra parketten, og kattekreket fra sofaputa…eller omvendt. Alt ettersom.

( Når det er helt tydelig at katta ikke har like dårlig samvittighet som du synes den burde ha. Fastlimt raggsokk og pusekatt med overveldende “gi-faen-holdning!” )

Dagens julehilsen vil jeg sende til to flotte damer som begge fikk med seg etter gårsdagens blogg at jeg ønsker meg en steketakke, og som begge så raust tilbød seg å låne bort sine. Så kjære Hege, takk for tilbudet, jeg kommer oppom en dag neste uke, så skal du se det blir hjemmelaget flatbrød i måsahuset til jul. Og kjære Unni, du flotte menneske som jeg ikke engang kjenner, tusen takk for raust tilbud, og en hyggelig prat på chatten i går. Jeg håper julen din blir like fin som du er, for det fortjener du.

Ønsker deg en nydelig desemberdag.

Hvem sier at man skal bake de samme syv slagene år etter år? Kan man ikke heller gjøre det skikkelig enkelt for seg selv? Her i måsahuset startet vi en tradisjon mens måsagutta enda var ganske små. Når man har tre gutter under fire år blir man ekspert på å hente inn tid der man kan, og hvorfor ikke spare litt tid på bakingen, men likevel ende opp med imponerende mange slag. Det er rett og slett bare å jukse litt. Eller jukse mye! Jukse som en fjortis på mattetentamen! For det er masse tid å spare om man bruker den samme kakedeigen til flere slag! I alle år har vi gjort dette. Vi prøde oss frem til en grunndelig som både er enkel å lage, som smaker godt, og som er fin å jobbe med, både for skrukkete gamle damehender, og klønete små barnefingre.

Bare fantasien setter stopper for hvor mange slag du kan få ut av denne deigen. I år endte vi på ti slag her i måsahuset, og i dag har vi fylt opp kakeboksene med gamle favoritter, og rykende ferske oppfinnelser.

I dag blir det bilderaid på bloggen, med korte enkle forklaringer under hvert bilde.

Oppskrift på grunndeig:

(gir ca 50 kaker)

250 gram hvetemel

2 ts bakepulver

2ts vaniljesukker

140 gr meierismør

(Smuldre det tørre i mykt smør)

50 gr sukker

50 gr melis

1 egg

(tilsett egg, melis og sukker i blandingen, og elt til jevn deig)

Stekes midt i ovnen, på 175 grader i ca ti minutter

( Grunndeigen er klar, slipp fantasien løs.)

1. SJAKKRUTER

( Tilsett 2 ss kakao i en del av deigen. Rull to pøler med kakodeig, og to pølser med grunndeigen. )

( Legg pølsene sammen slik at de former fire ruter, og del med skarp kniv. Kakene skal være ca 5 med mer tykke. )

( Ferdige sjakkruter. Martin sin favoritt, må alltid gjemme kakeboksen… )

2. PUSEKAKE

( Hvert år lager vi pusekatt-kaker. Her kan man enkelt blande grunndeig med kakao, og forme alle de figurene man ønsker. Alltid en hit når gutta var små, og fortsatt en favoritt. )

3.SERINAKAKER

( Helt vanlige seriankaker. Tradisjonelt og godt. Penslet med eggehvite og en raust dryss med perlesukker. )

4.JORDBÆRHJERTER

( Hjerter stanset ut med pepperkakeform. Lag en liten grop midt i hjertet og fyll med jordbærsyltetøy. )

( Sprøtt og seigt, søtt og friskt. Supergode! )

5.VALNØTTSKIVER

( Grunndeig, stanset ut med sandkakeformer. )

( Legg en hel valnøtt midt på hver kake, og stek. Knallgode.)

6.STJERNESKUDD

( Stans ut små stjerner av deigen, og stek som angitt. )

( Dypp halve stjernen i smeltet sjokolade, deretter kakestrø. )

( Nesten som smågodt 🙂 )

7.SJOKOLADEKJEKS

( Elt inn biter av sjokolade i grunndeigen, form til 5mm tykke runde kjeks. )

( Pensles med eggehvite og dryss over perlesukker. )

( Vanedannende!!! )

8. PEANØTT OG SJOKOLADEHJERER

( Bland inn to spiseskjeer peanøttsmør og 2 spiseskjeer kakao i deigen. Form til hjerter, pensle med eggehvite og perlesukker. Stek som angitt.)

( Sprø utenpå, myke inni, fyldig smak. Nydelig!)

9.MAGISKE ALVELUER

( Tilsett grønn konditorfarge i en del av deigen.)

( Kjevle ut en 5 med mer tykk leiv, og skjær ut små grønne trekanter. Lag små dusker av original deig. )

( Pyntes med melisglasur, og dusken får et dryss av magisk alveglitter. (kakestrø). Alltid spennende for ungene..og de tenåringene som fremdeles tror på litt julemagi. )

10. PEPPERMYNTESTJERNER

( Måsahusets klare favoritt, år etter år. Stikk ut små stjerner av grunndeigen. )

( Pensle med eggehvite og dryss over knuste peppermyntestenger. )

( Sprø peppermyntestjerner, perfekt i kakeboksen, fantastisk gode til varm kakao.)

Og så enkelt kan det gjøres. 1 time på kjøkkenet, 1 deig, 10 kakeslag. Juks eller ikke, julekakene er i boks.

Dagens julehilsen sendes den fine venninnegjengen min fra barndommen, Marit, Tove, og Gry.  Bare en chat unna når noen trenger å lufte hodet, eller når man bare MÅ dele en gyselig bilde eller en hverdagsglede.

God jul.

Er du ferdig med alle sju slaga? Og har du en helt spesiell favorittjulekake?

Desember assa!!! Den store bakemåneden. Ikke det at jeg ikke baker resten av året, men i Desember er det lissom ekstra kos!

Det skal selvfølgelig bakes et par sorter av de kjente 7 slagene, men selv om tørre småkaker hører julen til, er det likevel fersk gjærbakst og andre litt bløte kaker med julepreg som raskest får ben å gå på her i måsahuset. I dag oser hele huset av herlig kongerøkelse og nystekte boller. Nisseboller! Hadde jeg vært sånn skikkelig opptatt av trening og sunt kosthold i Desember som jeg er resten av året, (slutt å le!!!!) så kunne jeg laget disse nissene av en litt grovere rundstykkedeig, delt de på midten og spist de med pålegg som vanlige rundstykker, eller brukt de som litt spennende skolemat til gutteflokken, men i dag valgte jeg altså en søt gjærdeig. Det er tross alt snart jul, og det er lov å kose seg litt. (Herlig å ENDELIG ha en reell unnskyldning, og et godt argument for inntak av tomme kalorier!)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Disse bollene er dessuten ganske sunne, og ganske slankende likevel, det kommer jeg tilbake til senere.

Det som er så herlig med gjærdeig er at den kan formes til nesten hva som helst, og innbydende og dekorativ mat gir større appetitt. Har du unger som kanskje er litt kresne, vil disse smånissene garantert falle i smak… om de ikke finner det makabert å tygge i filler julenissen da. Skulle kidsa dine få traumer og behov for terapi etter dette innlegget fraskriver jeg meg alt ansvar!

Oppskrift på nissedeig kommer her:

1 liter melk
300 margarin
250 g melis
1 pk gjær
1 ts kardemomme

1 egg (kan sløyfes)
 ca 1,5 kg hvetemel

Eltetid: 10-15 minutter

Forheving: 1 time

Etterheving: 30 min

Stekes midt i ovnen på 220 grader i 10-15 minutter.

Fremgangsmåte kommer her i form av et aldri så lite bilderaid!

Kjevle ut en bolle til en oval, og avlang leiv. Brett så øvre del, ned og til siden, slik at den former et nissehode med nisselua på snei.

Kjevle ut en litt mindre oval bit av deigen, og del den med saks, kniv eller hva du måtte ha i kjøkkenskuffen.

Legg skjegget på nedre halvdel av nissehodet, og tvinn og krøll gjerne skjegget litt om du ønsker det. Vil du ha fyldigere skjegg legger du en leiv til over. Husk at det hever en del, så mye skjegg blir mye mat.

Form små kuler av deigen til nese og dusk til nisselua. Farg deretter lua. Jeg bruker matfarge, men her kan du også pensle på med enten jordbær eller bringebærsyltetøy. Det gir ikke en like jevn farge, men smaker til gjengjeld enda bedre.

I skjegget drysser jeg litt perlesukker. Nissen må jo ha snø i skjegget, dessuten smaker det godt. Øynene er rosiner, og tadaaaa, nå skjønner du sikkert hvorfor disse bollene er sånne slankeboller. Rosiner er jo rett og slett tørka druer, druer er frukt, frukt er nesten som salat, og derfor kan du ta ei bolle med goood samvittighet. Bolla kommer jo omtrent rett fra fruktdisken!!!

La nissene ligge under et kjøkkenhåndkle og “bli litt høye på seg selv”, eller å heve som det heter på fagspråket.

Avkjøl nissene på rist, og pensle dusken på nisselua med melisglasur, før du gir den et dryss kokos.

Og tadaaaaa!!! Var det noe som sa slankebolle? Kokos!!! Det er jo ei nøtt!!! Nøtter er sunt! Her er det bare å godte seg med god samvittighet, og spise mens kiloene bare renner av. Nesten så man må ønske seg litt mindre bukser i julegave! Genialt!

Og med en bolle i hånda, en “nissenese” i munnen, og med bena godt plassert foran varmen fra peisen ønsker jeg dere en riktig god 3 Desember. Håper du spiser en nisse i dag. (Bare ikke ta en bit  av de kjøpesenternissene…de smaker vondt, og blir de dristsure om du setter tenna i dem lissom… )

Dagens julehilsen går til de flotte damene som var samlet til rakfisklag hos Mona i går. Takk for invitasjonen, jeg skulle ønske det hadde blitt nok tid til en tur innom, men håper det ikke er altfor lenge til neste gang. Riktig god jul, flotte kvinnfolk.

Og til alle dere andre, stress ned, ta en nissebolle, og nyt den aller første adventssøndagen.

Vi blogges.

Ha en strålende Desemberdag. Ta deg ei bolle 🙂

2 Desember.

Jeg fartet god og sliten, men ganske så tidlig hjem fra julebord i går. En kjempekoselig kveld, god mat, fine kollegaer, morsom underholdning. Alt som hører med til et fint julebord. Snart skal det bakes og kokkeleres litt til nye etegilder i kveldingen, men jeg var likevel tidlig opp for å unne meg selv litt hobbykos, og legge en siste hånd på årets julekort.

 I dag er det nemlig fast julekortdag i måsahuset. Jada, jada, det er enda lenge igjen til jul, men hele kosen med Desember er jo alle forberedelsene, og julekort er kanskje min aller største favoritt. ( Bortsett fra sprø svor på ribba. Ikkeno slår sprø svor!!!! IKKENO! )

Jeg produserer julekort nesten hele året, for å komme i mål til Desember. Å lage kort er for meg et herlig tidsfordriv, en morsom hobby. Jeg slapper av og senker skuldrene i et kaos av fine papirer, lim og alt dill-dall som kan festes på et kort. I dag har jeg laget de aller siste, og jeg kom i mål i år også. 35 kort skal skrives og sendes.

De senere årene har det dessverre hengt færre og færre kort på snora mi i gangen når julen ringes inn. Folk flest har gått over til julehilsner på mail, SMS eller på sosiale medier, men jeg får meg ikke helt til å henge meg på “trenden”. Det er ingenting som er koseligere enn et julekort i postkassa, en håndskrevet hilsen med ønsker om en fin juletid. Det er nostalgisk herlig, og det gir så god julestemning. Derfor fortsetter jeg å sende kort med posten, og håper at det lander noen i kassa på måsan i år også.

Det er jo ikke akkurat sånn at det er så himla vanskelig for postbudet å finne riktig postkasse heller lissom.

Måsagubben fikk ny klistremerkemaskin for et drøyt år siden og gikk kanskje litt amok med merkinga…  Jeg har fortsatt en sånn rød strek klistra rett over høna hvor det står: “Tilhører Ronny. Uvedkomne ingen adgang!” 

Heldigvis for meg har jeg flere venninner som liker å lage kort. Noen ganger samles vi til scrappereff der vi “døgner” på bortgjemte grendehus i bygder ingen skulle tru at nokon kunne bu, og sniffer papirlim og dobbeltsidig tape en hel helg, mens vi drikker melk rett fra kartongen og spiser lakrispiper til frokost. Da er vi sånn skikkelig “bad-ass”, råskinn-scappere som smeller sammen en bunke gratulasjons og julekort på en helg, og det ruver en særdeles høy tøffel og bukse med stretch faktor over hele forsamlingen. Heldigvis for meg har jeg en nabo som er bitt av samme basillen (bazill`n…humor for folk som scrapper), og hun sørger alltid for at det hver 1 Desember ligger et rykende fersk julekort i postkassa mi. I år var intet unntak, og nå henger det et enslig, men til gjengjeld aldeles nydelig julekort helt alene på snora i trappeoppgangen, og gleder seg til å få selskap av (forhåpentligvis) en hel liten haug med julehilsner på papir.

( Du vet det er jul når julekortet fra nabben henger på snora. Fint eller???? Altså, håndmalt motiv og rikelig med glitter. Love it!!! )

( Et lite papirkaos, limt sammen på papp, og tadaaa, plutselig julekort. )

Noen av julekortene jeg har fått tas opp og brukes som julepynt, år etter år. Fine håndskrevne julehilsner fra kjære familiemedlemmer som ikke lever lenger står fremme, og leses år etter år med stor glede, og med litt savn. Fine nostalgiske julekort henger på juletreet som pynt, og noen henger samlet i en ramme, som en liten jule-collage på veggen. Et julekort er så mye mer enn et stykke papir. Det er en bitteliten kjærlighetserklæring, et tegn på a noen tenkte på akkurat deg da de skrev det.

Sender du julekort?

I år har jeg laget litt flere enn jeg får sendt, og tenkte å dele noen med en av dere som er innom og leser denne bloggen akkurat i dag.

Vil du ha en liten julehilsen fra meg i postkassen din den kommende uka, samt få fem hjemmelagede julekort du kan sende, og glede noen andre med?

Da kan du gå inn under innlegget som linker til dagens blogg, på bloggen sin FACEBOOKSIDE, og legge igjen et stort GOD JUL, i kommentarfeltet. Vinneren trekkes kl 21.00 i kveld, og blir offentliggjort på FACEBOOKSIDEN kort tid etter det.

Har du ikke facebook kan du selvsagt delta ved å  legge igjen en kommentar her på bloggen også.

( Fem julekort, klare for en personlig hilsen fra deg til noen du er glad i, og et frimerke. )

( Møkkanissen har hatt eget julekortverksted, og sender i år julekort med fengende tekster, en skikkelig møkkanisse verdig! )

Dagens julehilsen sendes nabo`n. Tusen takk for kortet, og riktig god ribbesesong 😉

Ønsker deg en nydelig Desemberdag, og så håper jeg postkassen din (og min) fylles opp av fine julekort frem mot jul!

For en som er så til de grader juleentusiast som meg har denne dagen jammen meg latt vente på seg. Ventetiden er verdt det da, for nå som det endelig er 1. Desember og ventetiden for alvor er i gang har jeg en hel måned med bare kos foran meg, og i år har jeg lyst til å dele ventetiden i måsahuset med alle dere fine som titt og ofte titter innom bloggen, og som har blitt en så stor del av dette hverdagslige A4 livet som dokumenteres her.

Planen er en liten oppdatering hver dag denne måneden, så får tiden vise om jeg klarer det, og det finnes nok å blogge om. Jeg har lyst på en blogg som oser av avslappet julestemning. Jeg har lyst til å dokumentere små og store tradisjoner, slik at jeg om noen år kan sette meg ned forran pc`n, logge meg inn her, og se tilbake på, og glede meg over en ventetid full av travle dager, kaker, pynt og juleglede. Et salig kaos av gran og glitter, pepperkaker og gløgg, og pusekatter som river ned grana og knuser julepynt. Totalt uperfekt, med bilder blottet for filter. Bare familien i måsahuset som feirer jul, akkurat slik vi alltid har gjort. Langt fra billedlig perfekt.  Ikke en blogg for fasaden men for oss. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

1. Desember er pyntedag. Jeg ser ingen grunn til å vente. Mamma pleide å pynte til jul bare noen dager før julaften, og som liten husker jeg at jeg alltid synes julen varte for kort. Derfor var det et par tradisjoner som ble forandret da jeg fikk eget hus og egen familie. Her pyntes det til jul tidlig, slik at vi kan nyte det lenger. Så lenge vi tilfører litt nye elementer utover i måneden blir vi ikke lei heller.

( Vi pynter litt rundtomkring med gamle bilder. Da kjennes det ut som om de som ikke er blant oss lenger ikke er så langt unna i jule likevel. )

Fatene fylles ukentlig opp av frisk frukt. Klementiner og røde jule-epler blir en del av pynten. Godt for magen, godt for øyet, fint for alle sansene. Utover i Desember vill fryseren fylles opp av myke dessertkaker, og porsjoner med surkål som fyller måsahuset med en sånn intens og litt sur prompelukt. Det er liksom ikke jul før det lukter skikkelig fis over hele Liermåsan. Medisterkaker vil stekes og fryses, og kakebokser, nye og gamle, vil fylles med forskjellige småkaker, og vi handler en litt seig og veldig overpyntet kransekake fra Europris. Noen bokser med kaker gjemmes helt til julaften, noen blir stående på benken og friste oss, mye blir spist underveis. Den fineste delen av ventetiden er jo å glede seg over noe litt hver dag. Pynten, luktene og smakene! Det er klart det skal være lov å smake. Bare ikke så mye at man blir lei. ( Ronny, ligg unna krumkakene!!!! )

( Oldefar Kolbjørns gamle lekehest, og et lite lys i bestemors sandkakeformer. Skal ikke mer til før det blir julestemning. )

På kveldene vil middagene vare ekstra lenge, bare fordi stemningen rundt bordet er god. Levende lys, og julebrus holder gutteflokken samlet rundt bordet en ekstra halvtime. Til tross for at gutteflokken i måsahuset er godt oppe i tenårene blir de som smågutter hele jule. Forventningene er mange, og kosefaktoren høy.  Desember er en travel måned for de fleste, men her stresser vi ned. Gjennom året har vi kjøpt inn det meste av gaver, kun de siste innkjøpene forgår i Desember. Vi kaller det koseshopping. Det settes fokus på tid sammen. Gutta er nøye med å holde på tradisjonene, selv om de begynner å bli store. Det skal bakes pepperkaker, og det skal bli jueverksted. Vi skal se de samme julefilmene som i fjor og årene før. Vi skal drikke gløgg, og spise masse marsipan, selv før julaften. Vi skal grille marsmallows over flammene i peisen, vi skal hugge, og vi skal pynte juletreet. Vi skal glede oss. Vi skal glede hverandre.

( Gammelt juleblad og ny marsipan. Sånt blir a mor glad av!)

Akkurat nå står et par pensko klare på parketten, og jeg skal tre to vasne lår og legger inn i ei snerten litta nylonstrømpebukse, for om få timer er det klart for årets julebord. To litt hovne og blå knær tydet på at denne frua skulle droppe kjolen, og ta på festbuksa i kveld, men buksa har krympet litt i skapet. Tror det er fukt og høy temperatur på soverommet som har skylda. for krymping av bukse altså, ikke de hovne knæra. De fikk jeg da jeg snudde meg for å le av han som måtte løpe til bussen, også skled jeg på holka og slo begge knærne og haka på isen. Der har du igjen for å le av andre lissom. Karma is a bitch!

( To sånne pløsete, blålilla knær inn i ei tynn strømpebukse…det blir snasent væ! )

( Julekuler i blomstervase, lyslenke i glassflaske og Bambi. Jul på hjørnebordet. )

 Forventningene til kveldens festligheter er sånn midt på treet. Hvor spinnvilt blir det når om lag 50 lærere samles til ribbe og surkål lissom? Blir det hæla i taket og tenna i tapeten, eller blir det utregninger av brøk og likninger på whiteboard, mens språklærer`ne har høytlesning fra Henrik Ibsen i grupperommet ved handicap-doen?

Dagens julehilsen går uansett til alle de fine kollegaene mine. De som gjør hver arbeidsdag til en glede. Heldig er jeg som får være en del av dette fine fellesskapet. En julehilsen sendes også den kjempekoselige damen som satt ved siden av meg på eksamen i går, og som med sitt sprudlende humør gjorde ventetiden litt kortere, og nervetarmen litt roligere. Håper din eksamen gikk aldeles strålende.

( Møkkanissen som i min barndom skremte vannet av meg, og gjorde hyss hele adventstiden i mormorhuset flyttet hit for noen år siden. I dag ble han pakket ut av esken som har stått bortgjemt innerst i skapet et helt år. Satser på at det blir lite hyss fra møkkanissen denne ventetiden 😉 )

Ønsker alle som titter innom en riktig fin 1. Desember.

Det er den nest siste Novemberdagen, og Desember banker på døra. Jeg har lagt bak meg noen litt strevsomme dager med masse innhold, og akkurat nå ser jeg bare frem til en måned full av julemusikk, små overraskelser og store gleder, noen tunge minner, levende lys, deilige lukter og massevis av varm og god stemning. For slik er min desember, min jul. Alt det der, og enda mer. Litt ulikt fra år til år, samtidig så kjent og full av tradisjoner. Noen tradisjoner har jeg tatt med meg fra barndommen, noen har jeg laget selv etter at jeg fikk egne barn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

( Når julegleden inntar måsahuset, og vi senker skuldrene og gir litt pokker! )

Men så er det sånn da, at det kjennes som om hele verden skal ha en formening om min jul. Nå mener jeg ikke at resten av verden står og titter inn i vinduene mine, hytter med pekefingeren og sier: «Gjør sånn og slik!», men uansett hvor jeg vrir og vender meg finnes det «synsere» og «forståsegpåere» som skal fortelle hva jeg gjør rett og galt. Internett er en fin ting på veldig mange måter, men det kan virke som om alle på død og liv skal ytre en mening om alt i tide og utide (sa hun som laget seg blogg i en alder av 40 lissom?), og det har nesten gått sport i å bli fornærmet. Vi skal nemlig la oss fornærme av nær sagt alt!!! Og da spesielt med det som har med julen å gjøre.

(  2004. Den aller første julen med fullstendig måsaflokk. )

Nettet flommer over av «synsere» som forbanner pakkekalenderen. De mener den legger press på foreldre, skaper utakknemlige unger, og kun er til for å selge seg selv, fremstå som noe man ikke er på sosiale medier som Facebook og Instagram. Så har man de som forbanner sjokoladekalenderen til en tier på Europris, for gud forby man skulle fore ungene med sjokolade hver dag en hel måned.

Det er synd på unger som ikke får kalender, og det er synd på de som får. Det er synd på foreldre som ikke har råd til å kaste seg på kalenderkjøret, og synd på foreldre som bruker mer penger enn vett på 24 små og store pakker.

( Pakkekalender? Ja takk. Sjokoladekalender? Seff! Ikke kalender? Helt greit!!! Jul blir det uansett! )

Det finnes forum hvor man diskuterer blodalvorlig og bittert hvorvidt pinnekjøttet skal være røkt eller ikke, folk ler av billig ribbe fra frysedisken på Coop. Man latterliggjør surkål til 5 kroner pakka, og gjør narr av «strebere» som koker surkål selv!

Man forteller seg selv at julen handler om å være sammen, roe ned med de som betyr aller mest, mens man løper som OL deltakere i 400 meter hekk fra butikk til butikk for å gjøre juleinnkjøp, og står som sild i tønne utenfor Elkjøp på Black Friday for å kjøpe frityrkoker til halv pris.

På instagram florerer det blinkskudd av kjernefamilier i nisseluer, plassert i nysnøen for det perfekte stemningsbildet til julekortene, og på Facebook sender folk hverandre meldinger i innboksen lille julaften med ønske om God Jul, fordi de aldri rakk å printe ut de fine bildene i nysnøen, så julekortene ble ikke noe av.

( Vi fikk aldri helt til sånne “perfekte” julebilder til julekortene, men disse minnene er likevel så inderlig herlige å se tilbake på. (2006) )

Vi skal la oss fornærme, i år som i fjor, (og året før der, og der, og der?) av gamle artikler om barn som nektes nisselue, julegrøt og julesanger på skolen av hensyn til barn med minoritetsbakgrunn. Vi skal riste på hodet av de samme utdaterte historiene, men egentlig ikke engang selv lenger ha kjennskap til hvorfor vi egentlig feirer jul.

Vi skal kjøpe gaver til ungene, men ikke for dyre. Vi skal hylle gjenbruk og handle nytt i smug. Vi skal riste oppgitt på hodet av de som starter med julepynten alt for tidlig, og vi skal le hånlig av de som er ute i siste liten. Vi skal starte den årlige debatten om julemarsipanen som kommer alt for tidlig i butikkhyllene, forbanne leverandørene av julebrus og gløgg for tyvstart av salg, alt dette mens vi sipper julebrus fra flaske og stuper ned i ei marsipanpølse mens vi aktivt deltar i «fy-fy» debatten på nett.

Jeg biter ikke på i år heller. Jeg har blitt for gammel, og kanskje litt for satt i egne vaner til å bry meg om all verdens «synsere» og «forståsegpåere». Nettopp fordi at jul for meg ikke nødvendigvis er jul for deg, og det er helt greit.

Vil du kjøre på med pakkekalender, så er det supert. Går du for sjokoladekalender er det flott. Har ikke ungene dine kalender? Det funker helt fint!

Om du baker syv slag, eller kjøper en pose peanøtter gir jeg helt ærlig en lang masj i, bare du gjør det som passer for deg.

Om huset ditt oser av grønnsåpe, eller om det støver ned og lukter karri, det er helt uvesentlig!

Om du allerede har satt frem nisser og juletre, eller om du ikke har tenkt til å feire jul i det hele tatt, det bryr ingen andre enn deg.

Jeg gleder meg til Desember, jeg gleder meg til jul. Det blir i overkant masse baking, for det elsker jeg. Det blir selvlaget julepynt, det blir gammelt og nytt. Det blir håndskrevne julekort, og julemusikk. Det blir pakkekalender, OG sjokoladekalender. Det blir grønnsåpe og det blir støv.

Jeg skal kose meg litt hver eneste dag frem til jul, og jeg skal blogge. Hver dag. Om julen i måsahuset, og hvordan vi feirer her. Jeg skal dele vår jul med den som ønsker å ta turen innom bloggen. Jeg skal dele ut noen små julegleder, og er jeg ekstra heldig får jeg kanskje ta del i hvordan akkurat du bruker Desemberdagene dine også.

( Om to dager starter vi juleblogg i måsahuset. Små og store julegleder skal deles. Vi du være med, så heng på. )

Og midt oppe i alt dett skal jeg gi litt pokker! Pokker i «synsere» og «bedrevitere», for når man klarer det, og bare gjør det som kjennes riktig for deg, først da blir det skikkelig juleglede. Og akkurat det unner jeg alle.

Jeg pleide å le litt av gamle damer som ristet å hodet og sa at tiden gikk fra dem. Nå er jeg en av dem…

For denne uka har vært sånn. Når kvelden har kommet har energien vært brukt opp. Jeg har krøpet i seng før gutteflokken, kjent på ømme muskler og hatt dårlig samvittighet for alt jeg burde ha gjort men ikke har rukket, og hodet slapper ikke helt av, for jeg vet at den kommende uka blir enda verre. Full av spennende utfordringer, og travel. Men så roer det seg, og Desember skal bare nytes. Sånn er det, for det har jeg bestemt.

Med en sånn litt stappet uke ble det ikke tid til noen bloggoppdateringer, og skrivekløen ble ikke prioritert. Derfor er det ekstra herlig å kunne sette seg ned på en søndag formiddag, og skrible ned noen av ukas små øyeblikk, for selv om “tiden har gått fra meg”, har det ikke mankert på små fine øyeblikk som har gjort uka fin.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Etter jobb på mandag busset jeg innover til litt mer sentrale strøk, og tilbragte noen herlige timer med den aller fineste lille tantejenta i verden. Hun og mammaen hadde tatt turen fra Gol for å være noen dager på Riis, og jeg benyttet anledningen til å kose litt på bollekinn, spille på slurva og trille ball. Det er sånne øyeblikk som gir så masse energi, og varmer tantehjertet så det nesten smelter.

( En bitteliten hånd, verdens fineste øyeblikk. )

Mandagen var kald, og vakker. Jeg ble reint nostalgisk da jeg trasket nedover veien mot Riis, og huset der mormor og morfar bodde frem til de døde for noen år siden. Å gå forbi huset deres, uten å skulle inn dit kjennes fremdeles rart, og å stå på toppen av Kjeller og se utsikten jeg har sittet i stuevinduet til mormor og beundret i 40 år bragte frem barndomsminner. Et øyeblikk ble jeg bare stående å kikke utover de snødekte jordene, og tenke tilbake på alle de årene jeg tilbrakte her oppe. Et skikkelig fint øyeblikk, på en helt vanlig mandag.

( Å stå på toppen av “verden” en iskald mandag, å bare ta et øyeblikk for å kjenne på 40 år med gode minner. Det er fint det. )

Tirsdag var en sånn dag som fort kunne blitt en “off-dag”. Det var litt sånn: “Off, det sludder!”, “Off, jeg blir blaut på tærne!”, og “Off, mellomste poden har neppe lest nok til tentamen!”, men i det jeg kom ut døra på morran snudde humøret. For bare noen sekunder foran meg på gangveien kjørte måkebilen, og jeg kunne strene avgårde i snøføyka bort til jobben på neste bar og nystrødd gangvei, og sånne øyeblikk er så fine.

( Når måkebilen er 100 meter foran deg, og skoa dine er tørre selv om det sludder. Hverdagslykke!)

Når du tror hele dagen kommer til å suge sur bolle, men så starter den fint likevel. Og med gammel listepop på øret og tørre sko er det liksom helt greit at det snør vannrett og at nesa blir rød og kald, for da er det bare ekstra digg å komme frem til jobben, og et varmt kontor fult av smilende og lattermilde kollegaer.

( Snø i luggen og kald på nesa. Gjø`kke no, for Torun på kontoret har alltid kaffen klar!!! Hverdagsøyeblikk 🙂 )

Onsdagens fineste øyeblikk var da den mellomste poden kom hjem fra skolen etter en hel dag med Engelsk tentamen. Han er ikke spesielt glad i Engelsk som fag. Han synes det er vanskelig, og ikke spesielt lett å motivere seg til en så viktig prøve som tentamen. Men i det døren åpner seg i gangen, og han trampet snø av skoa hører jeg: ” Juuuhuuuu!!! Jeg er hjemme!!!” , og en strålende blid gutt forteller at han satt nesten hele tiden ut, og skrev dobbelt så masse som han pleier på slike prøver. Om det gikk bra vet vi jo ikke enda, men han har jobbet masse med seg selv, og gjort en kjempeinnsats. Det i seg selv er viktigere for meg enn det det endelige resultatet, og det at han er så fornøyd selv er så godt å se. Et herlig hverdagsøyeblikk, med en aldeles herlig 15 åring.

( “Juhuuu, jeg er hjemme!!!” )

Det har blitt overraskende lite respons og modelloppdrag etter forrige ukes jomfrutur på catwalken og starten på det jeg var sikker på skulle bli tidenes modellkarriere! Faderullan ass, jeg var jo så sikker på at jeg skulle vært i Milano og spradet rundt i blondetruser fra Victorias Secret på en eller annen rød løper akkurat nå, men tilbudene lar vente på seg…. det som likevel gleder meg er blomsterbuketten jeg fikk etter å ha vraltet over scenen i senteret med enveis rulletrapp forrige torsdag, for den buketten står akkurat like fint enda, og minner meg om den særdeles kortvarige modellkarrieren. Fine er de i hvert fall, og de lukter nydelig, så hver gang jeg føler for å lage meg et fint hverdagsøyeblikk, stikker jeg nesa langt ned i buketten og sniffer som en hannbikkje på sporet av en puddel med løpetid.

På torsdag forsvant snøen og den minste poden benyttet anledningen til å snekre en ny stable med juletre-fjøler. I mange timer utover kvelden jobbet vi side om side i boden ute. Han snekret, jeg bant kranser. Vi hørte på julemusikk, snakket om årets juleønsker, og hadde rett og slett tidens koseligste juleverksted der ute i bua. Sånne øyeblikk er så fine. Når kreativiteten får blomstre, og latteren sitter løst. Jeg elsker sånne øyeblikk, og skulle ønske gutta aldri ble for gamle til det.

( Her skal det snekres. Minste lille snekker`n, snart klar for eget firma. )

( Fine fjøler, ferdig oljet, og tørkes foran peisen. )

( Måtte bare “stjele” en fjøl, og tyvstarte litt med julestemningen i stua. )

Fredag kom snøen tilbake, og jeg brukte noen timer på ettermiddagen til å kløyve ved. Egentlig en mannfolkjobb her hjemme, men fordi måsagubben skled rett på rattata med hodet først utenfor jobben, slo seg selv i svime og halt fordervet, tok jeg på meg jobben. De to pusene som bor i måsahuset savner tydeligvis pusemammaen som døde forrige uke, og de fotfølger oss både inne og ute. Det var ikke lett å kløyve ved når katta ville fekte med øksa, men det gikk over da en ekornfamilie på fire klatret opp i furua over vedstablene. Da fikk pus underholdning, og mor kunne fylle vedkurven med nok ved for den kommende helgen.

( Baghera, pysete ekornjeger i nysnø. )

Lørdag pakket jeg en sliten overgansalderkropp inn i ulltøy fra topp til tå, og parkerte like godt en bred stjert i sofaen med planer om å bli der. Halvveis nedi popcornskåla tippa den over ende, og jeg var egentlig klar for å legge helgen på hylla og kroppen i furtestilling da det tikket inn en melding på facebook.

En fantastisk snill dame som jeg ikke kjenner gjorde plutselig kvelden så mye bedre. På mandag, mens jeg ventet på bussen kom en blid og trivelig dame bort til meg, bare for å fortelle at hun leste bloggen, og på lørdag kveld sendte altså en annen dame melding, med omtrent samme beskjed. Og i sånne øyeblikk forstår jeg hvor heldig jeg er, og hva som gjør akkurat dette med bloggen så gøy. For jeg hadde jo aldri trodd at flere enn tante Malla og gubben skulle lese det jeg skriver, men slike tilbakemeldinger gjør meg så glad, og selv om denne bloggen er bitteliten sammenliknet med de som blogger som yrke, er jeg sikker på at jeg har kapret de aller beste leserne! Og det gjør meg så glad!

Glad, og motivert. Motivert til å skrive, og motivert til en ny uke med masse fine øyeblikk, midt imellom alt det travle. Så tusen takk, alle som leser, og alle som legger igjen en liten hilse her og der. Dere er virkelig verdens beste.

Nå er måsaflokken endelig fulltallig etter noen små utflukter i helgen, og vi er klare for å lage oss noen små fine øyeblikk av det som gjenstår av denne uka. I ovnen står en diger kalkun, og feit fløtesaus putrer i gryta. Det knitrer i peisen, og på gutterommet øves det iherdig på gitar.

( Når du steker kalun, og er skikkelig morsom på snapchat. )

Håper du lager deg noen fine øyeblikk den siste uken i November. En riktig god søndag til deg og dine.

Vi blogges.

Den startet ikke så bra, denne uka. Å våkne mandags morgen med en visshet om at pusen som hadde ligget under sofaen hele helgen ikke hadde det godt, og at vi hadde en tung avgjørelse å ta. Vi tok den i felleskap, alle fem. Guttene har vært igjennom det før, å miste et kjeledyr. Selv om det var tungt var det riktig. Dyr skal ikke lide, de skal ikke leve for enhver pris. Pus var skadet. Hun spiste, malte når vi koste henne, men hun gikk ikke. Sannsynligvis var hun påkjørt, og derfor skadet i begge bakben.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

( Vakreste Nelly. Ikke “bare en katt”, men en hårball full av glede. Savn. )

Avgjørelsen var helt riktig, men ikke mindre tung av den grunn. Man blir jo så glad i disse dyra, selv “bare en katt”, som mange sier. Men så finnes det øyeblikk å sette pris på likevel, selv i sånne situasjoner. Dyrlegen som så  profesjonell, men likevel menneskelig og medfølende håndterte situasjonen raskt og skikkelig. Verdig. Et klapp på hånden, et “Dette ordner vi, dette er riktig!”, betyr så mye.

Øyeblikkene måsagutta så “voksent” og ansvarsfullt forstod alvoret, hvordan de var ekstra snille og gode med hverandre den kvelden. Hvordan man setter litt ekstra pris på hverandre når noe er litt trist. Det bor fremdeles to fine pusekatter i måsahuset. Denne uka har de snust litt ekstra rundt i huset, kan nesten virke som om de leter etter sistemann. Det har fått ekstra kos, og litt råflott kylling. Når de stryker seg inntil bena våre, eller sovner i armkroken til gutta om kvelden, det er fine hverdagsøyeblikk det, og denne uka har vi satt enda mer pris på akkurat det enn vi pleier.

( Når veslepus ikke finner bestevennen sin. Sånne blikk altså… )

Været har liksom ikke helt klart å bestemme seg denne uka. Skal det regne, snø, skal det være overskyet eller sol? Jeg har sklidd på holka, skrubbet et kne       på bar asfalt, akt på snøen i bakken over veien med minsten, og blitt våt i nakken av iskaldt november-regn. Det mest magiske øyeblikket var likevel den dagen jeg rakk en liten tur i skogen før det ble mørkt etter jobb. Lav novembersol over bittelille Stigtjern, et tynt lag nysnø, og svetteperler på nesa etter å ha trasket en halvtime på glatte skogsveier. Det er hverdagsøyeblikk det!

( Når man bare tar seg tid til å nyte et dryss med nysnø. )

Jeg ble så glad når det helt uventet kom en pakke i posten. En forsinket bursdagsgave fant veien til måsahuset helt fra Oregon i USA. Noe gammelt, noe nytt og noe å spise. Sånne øyeblikk kjenner man seg ekstra heldig. Heldig som kjenner mennesker over hele verden, mennesker som tenker på akkurat deg, og som sender små overraskelser i posten. Sånne små ting som bare lyser opp hverdagen. Denne uka har jeg spist tomatsuppe med gullfisk-kjeks fra Amerika, og drukket kaffe av en særdeles passende “Crazy Cat Lady” kopp. Fint øyeblikk.

( En pakke fra “over there”. Hverdagsøyeblikk. )

Gleden over blomster. Å få en bukett roser, bare fordi. Det er fint det. Hverdagsglede, og et øyeblikk som varer, og som luker nydelig.

( Hverdagslykke er en bukett nydelige roser. )

Ukas latterkrampe kan jeg takke lokalavisa for. Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg snart ikke kan blogge stort mer, da en gryende modellkarriere er i ferd med å ta av! (Kan leses om HER) Altså, nå har kanskje ikke tilbudene rast inn like fort som jeg tidligere antatt, men jeg lever i trua. Om ikke annet burde jeg snart få sponsortilbud på lik linje med andre bloggere…jeg tenker at både Freia, Maarud og Gilde burde slenge til meg noen godsaker snart…jeg er jo en vandrende reklameplakat for trøstespisere med mulig hjerte og karsykdommer…

( Når lokalavisa “pynter” på sannheten 😉 )

Uansett, lokalavisa var tilstede med egen fotograf den kvelden jeg råprofft spradet over scenen i snasne anterkk fra lokal leverandør, og fikk med seg at konfransieren datt av scenen i det jeg entret den. Pressen gjorde som pressen ofte gjør, og lagde sin egen versjon av hendelsen. For i mitt hodet har jeg jo vært så skråsikker på at senterlederen falt av sceen fordi han ble lamslått av min blendende skjønnhet og silkemyke smidige bevegleser…at han fikk sånn heteslag av å se et skikkelig kvinnfolk i strikkakjole og flate sko lissom…..  Men så skal da altså avisa ha det til at han “bare snubla!”  Samme kan det være, jeg tviholder på min egen teori, og flirer fremdeles over at det faktisk nådde nyhetene. Markedsverdien min er med andre ord like stor som røven, så her bør sponsorene stå i kø…kan `ke skjønne noe annet lissom.

( On the catwalk…move that ass! )

Det var et fint øyeblikk da minsten  kunne vise frem dollargliset fra tannlegestolen på fredag, og glede seg over enda et år med null hull. Sånne små øyeblikk er så fine. Vi feiret med en sukkerfri  tygges, og en ny pakke fluortabletter.

( Når du fortsatt har null hull, og ikke redd for å vise det 😉 )

Jeg lener meg litt tilbake og gjenopplever øyeblikket fra i går ettermiddag, da julelukten spredte seg i huset mens ribba stod i ovnen. Jepp, vi tyvstartet litt på julemiddagen, må øve oss litt på jula vet du. INGENTING slår øyeblikket du setter tenna i et svært stykke sprø svor. Når det knaser i kjeven, og ribbefettet renner diskret nedover haka, men du stønner og nyter, og lager lyder ikke egnet for sarte barneører…. Åh, for et øyeblikk!!!! I dag blir det restemat. Jeg gleder meg til enda et sånn matorgasme-øyeblikk.

( Stønn!!!! Sprøstekt purke. )

Men før den tid skal jeg og minsten pakke inn et par julegaver han har snekret til storebrødrene sine. Vi skal spise hver vår bit med nystekt skolebolle i langpanne. Vi skal kose med de to fine pusene som fremdeles bor i måsahuset. Vi skal synge etter gamle slagere på radioen, brette tre klesvasker og binde en krans av tyttebærlyng. Vi skal tyne denne uka for enda noen fine øyeblikk, før vi tar fatt på den nye.

( Ung snekkerspire pakker inn årets første julegaver til heldige storebrødre. )

( Fineste Nelly. Liten hårball som gav  masse glede. )

Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?