Tælahiv og renneræv.

Planen var klar. Sove lenge, spise frokost under et pledd i sofakroken, gå tur i solskinnet med ei venninne, og lese siste kapittel i boka jeg har pint meg gjennom i påsken. Endelig skulle morderen avsløres. Den siste dagen av påskeferien skulle virkelig nytes.

Men så gikk det slik det som regel går, når man i en årrekke lot seg befrukte av en motorinteressert mann. Alenetid er et fremmedord, og planer om latmannsliv må vike for pålagte familieaktiviteter, kamuflert som kvalitetstid. Tre gutter var kjøresugne, og gubben som nesten sklir av setet hver gang han kjenner lukten av totaktsolje hadde allerede lempet tre crossere bak i hengeren, klar for enda en dag i et avsidesliggende grustak midt i Eidsmarka, nær svenskegrensa! Lite sugen på å bruke siste feriedag på gjørmete vannhull, motordur og klaustrofobiske små utedoer lot jeg meg likevel lokke, dum som jeg var, med en aldri så liten Harry-handel når vi først var på de kanter. Som den konstant søtsugne overgangsalderpurka jeg er, lot jeg meg friste av muligheten til et par poser polkagriser og et brett Pepsi Max på boks, og en drøy neve småmynt i døra på passasjersiden av bilen holdt lovnader om en bitteliten vaffel eller to i den provisoriske lille kiosken i klubbhuset på Magnor.

Med fokus på vaffel og polkagriser tuslet jeg ut på badet for å klargjøre kroppen for noen timer i vårsola mens gutta kjørte noen heat og gubben telte rundetider med begge hendene.

Klok av tidligere skade viste jeg at til tross for solskinnet lar vårlige temperaturer vente på seg, så under overtrekksbukse og jakke klemte jeg kroppen inn i det litt for snaue ullsettet fra Kari Traa, det gubben både kokvasket og tørketromlet for noen uker siden. Til tross for at buksa bare når til midt på leggen, og genseren nå er en litt snau magetopp, varmer det fremdeles greit på  nærmere 60 prosent av kroppen, og alt er bedre enn ikkeno. Ulempen er jo at det knapt er plass til undertøy under fordi ulla nå sitter som et pølseskinn. Derfor droppet jeg like gjerne trusa. Det sies jo at ull varmer best rett mot kroppen, og det er jo greit at høna unngår fugleinfluensa (blærekatar) sånn på tampen av vinter`n. Og siden jeg først droppa trusa lot jeg like gjerne BH`n ligge hjemme og. Den eneste BH`n jeg har røyk jo knapt ei uke før ferien, og provisorisk løsning med en stropp i sikkerhetsnål gir likevel ganske skjev fordeling av jura sånn rent høydemessig, samt at den utgjør en viss fare for punkterte lunger dersom nåla spretter under raske bevegelser. (Ikke det at denne kroppen beveger seg spesielt fort lenger.) Nei, jeg skulle uansett ha ei romslig boblejakke utenpå, og muligheten for å treffe på kjentfolk var relativt liten. Her gikk vi for frittgående pupp! Det var tross alt ferie.

 

 

 

Utenfor sto tre gutter midt i en runde av «stein-saks-papir», og konkurrerte om hvem som skulle sitte foran. Dreven mamma som jeg er smøg jeg meg inn i forsetet mens de diskuterte, og henviste alle tre til den bakre delen av bilen. Er så lei den evige krangelen om hvem som skal sitte foran.

Med ulla rett mot kroppen og en kopp reisekaffe til turen i hånda, i en overfylt, rusten og litt trang kassebil, satte vi kursen mot Magnor, gjørme, grus og en Toro posevaffel med jordbærsyltetøy.

Vi hadde ikke kommet lenger enn Setskauen da uhellet skjedde. Etter en usedvanlig lang og kald vinter hadde gjort det som tidligere er kjent for ikke bare bygdas, men Norges verste vei enda verre, med et tælahiv som gjorde en helt vanlig landevei mellom Liermåsan og Svenskegrensa om til en berg og dalbane av dimensjoner. Det rista i kjerra så innvollene bytta plass, og lagde krøll på både tynn og tykktarmen, og akkurat i det du trudde det verste var over kom ei ny dump, så djup og så skarp at jeg dro på meg en aldri så liten ufrivillig nakkesleng, kjørte fortenna ned i lokket på termokoppen fra Shell så lokket skvatt, og varm kaffe skvulpet ut av koppen og opp i panna. Så varm kaffe at jeg kunne høre det frese mellom øyebryna, og kjenne huden prelle av i et to ganger to cm svær brannblemme.

 

( Når gubben kjører i tælahiv og du trøkker to tenner ned i lokket på termokoppen, og ender opp med kaffeblemme i panna! )

«Ro ned kjærra da for pokker!!!» skriker jeg til gubben som hugger inn bremsen, og forårsaker enda en skvulp kaffe mellom låra, før jeg får skrudd på korken igjen.

«Det var da faen til tælahiv da!» sier gubben litt unnskyldende, før han legger seg inn bak en gammel Mazda, hvis sjaffør har bart, hatt, og baksetet fult av gamle kjerringer med kjøpekrøller, på vei over grensa for billig kjøtt og rulletobakk!

Resten av turen ligger vi og trøkker bak «turistkjerra», som en kjernefamilie på søndagstur, med tid til å høre på fuglesang og lukte på rosene mens vi kjører. Veien blir bare verre og verre, enda vi ligger i knappe 50 km i timen, selv over de mest åpne slettene. Her er det ingen grunn til å ta sjanser.

Vel fremme på crossbanen lar jeg gutta og gubben seile sin egen skute mens jeg leter igjennom førstehjelpskrinet etter brannsalve til blemma i panna, før jeg setter meg til rette i en campingstol for å nye sola og roe nervene.

En drøy time senere bråvåkner jeg i stolen etter en spontan høneblund, og kjenner meg herlig uthvilt, lettere rød i kinnene av vårsola, og i betraktelig bedre humør. På banen briljerer gutta, og på sidelinja står en stolt pappa og noterer rundetider. Alt er fryd og gammen, og med lomma full av mynt ra passasjerdøra rusler jeg bort i kiosken for innkjøp av posevaffel og traktekaffe.

 

Enkel forskning viser at det skal vanskelig la seg gjøre å kjøpe bare en vaffel når man har nok penger til fler, og til tross for nøye planlagt viljestyrke røyk jeg på to. Med opparbeidet sult av ufrivillig mye frisk luft stappet jeg ansiktet fult av halvfabrikata vaffelhjerter, skylte ned med lunken traktekaffe, og nøt et par timer til med motorsport før gubben og ungene pakket sykler og utstyr i bilen, klare for en snartur over svenskegrensa før hjemturen. Men med en tarm som i de senere årene har utviklet en reell angst mot gluten og laktose begynte jeg å kjenne det svi litt rett over hemoroidene, og småløp mot den eneste utedoen på Magnor for å rense avløpet, men etter fem hele dager med tilreisende campingturister med magene fulle av sur kaffe og grillpølser var doen så full at den nesten rant over, og det fantes ikke så mye som en flik av et dopapir å se noe sted. Her var det bare å ta i bruk alle innøvede knipereflekser, og trippe på tærne med sammenknepne rumpeballer bort til bilen, hive seg inn i forsetet og rope «KJØR!!!»

 

( Når Toro posevaffel i trassig tarm skal kombineres med overfylt campingdass på et forlatt grustak i gokk! )

Gubben og unga kjenner igjen både det desperate utrykket og lukta av sur fis, for de kaster seg inn i bilen og gubben klemmer gasspedalen i bånd.

«Glem Sverige!» sier jeg!!! «Kjør rett hjem!!!»

«Har`u eti vaffel igjen nå eller?» spør gubben, og jeg kan ikke engang nikke som svar, i frykt for at en kraftig rykning i nakken vil jekke ut det jeg desperat prøver å knipe inne.

Ut fra Magnor og over Skotterud er det minimalt med trafikk, og med lovlig toppfart er vi bare snaue 45 minutter unna egen do. Dette lover godt! Takk Gud for mange år med iherdig øvelse i ufrivillig løs mage, for rumpemusklaturen er sterk nok til å knipe av en ølkork på glassflaske.

Men rett etter Skotterud, på vei mot Vestmarka begynner helvete. For tælahivet som bare var så vidt overkommelig i lav fart er så ille at bånnpanna på Vito `n skraper langs asfalten og lager mer gnister enn billig fyrverkeri nyttårsaften, og i forsetet letter tjukka med kjerringkroppen fra setet i hver eneste dump. «Hva er den lyden?» spør gubben og kikker ut mot panseret, mens han referer til klaskelyden som kommer hver gang løspuppene treffer haka, deretter lårene.

( Når tælahivet gjør at grusen skvetter om kapp med frittgående pupper! )

 

Det er ingen biler hverken foran eller bak, så gubben gasser enda litt mer over tælehiv, dupmer og sprekker i asfalten djupe som fjorder, med en rusten varebil som er stivere enn Stoltenberg var da Giske bød på kos og klem, og har mindre fjæring enn hoftene til en 90 år gammal benskjør jomfru. Bak kjerra rister en skaphenger verre enn en stivfrossen turist på Svalbard. Og mens jeg kniper med stumpen, og løspupper flyr så det klasker mellom sladrespeil og sidevindu prøver jeg så godt det lar seg gjøre å sette solbrillene på nesa samtidig som jeg diskret vendt mot høyre prøver å grave ut en litt irriterende størknet buse som piper på innpust og kiler på utupust, men i det det alle fire hjula lander i asfalten etter en liten flytur over ei dump punkterer jeg nesten øyet med stanga på solbrillene, og fingeren i nesa butter med bihulene.

 

( Når du endelig får igjen for all smugspisinga, og kan brife med en bandasje av gammal kjeks-embalasje! )

Neseblodet fosser ut av venstre nesebor og i en panisk jakt på tørkerull eller dopapir ender jeg opp med en sammenrullet gammel kjeks-embalasje jeg fant under setene, oppe i nesegrevet for å stoppe den verste blødningen. I baksetet sitter tre tenåringer med mobil og øreplugger i hver sin Spotify-koma og aner fred og ingen fare. Knipehelvetet er bare minutter fra å være over når vi akkurat har runda Setskauen og nesten kan kjenne lukta av Bjørkelangen, idet gubben hiver inn bremsen på kjerra, og sender løspupper og blodig kjekspapir som ei kule mot dashbordet. For der, rett i grøftekanten står et drøyt tonn med rykende ferske elgkarbonader på fire bein og rauter. En snau halvmeter fra sidevinduet ser jeg rett inn i en litt vintermager, dog diger og ragget elgokse, og etter uttrykket dens å dømme er jeg mer redd enn den. For den blir stående å se dumt på meg gjennom vinduet mens den sakte tygger på det som ser ut til å være en død bjørkekvist, og gjør ingen tegn til å flytte på seg før gubben oppgitt og anpusten, med begge henda på rattet lener panna mot hornet slik at det gir fra seg et langt og høylytt tuuut!

 

( Når du nesten kan kjenne lukta av potetstappe og viltgryte, men er for sur i magen il å ha matlyst! )

Da skvetter både oksen og jeg. Den glemmer alt som heter veivett og bykser over til den andre grøfta, jeg glemmer alt som heter kniping?og driter på meg!

Det som til vanlig kanskje kunne kamufleres som en liten smyger gir fra seg en litt for skarp skvalpelyd etterfulgt av en lukt som river litt skikkelig i nesa. Gutta i baksetet har akkurat tatt av seg ørepluggene da gubben, fremdeles med panna mot hornet sakte snur seg mot meg og sier: « Men faen da kjerring, finnes det ikke et eneste høl på kroppen din som ikke er lekk i dag???»

I svingene nedover fra Røytjern til Bjørkelangen sitter tre gutter i baksetet og jamrer og bærer seg over lukta, og i forsetet sitter jeg og skammer meg mens jeg kniper det jeg kan for å unngå ytterligere skade. Vel hjemme tipper gubben meg ut av bilen rett foran trappa, og breibeint som kalvende ku får jeg låst opp døra og kommet meg inn på badet. Stilongsen fra Kari Traa står ikke til å redde denne gangen, da den neppe tåler enda en kokevask.

Den siste dagen av påskeferien ble ikke på langt nær så avslappende som jeg hadde sett for meg, og med et brannsår i panna, solbrilleskille, punktert hornhinne, skrubbsår på bihulen, nesten elgpåkjørsel og rennebæsj i ullbuksa ønsker jeg hverdagen velkommen. Ikke fikk jeg handla polkagriser hos «Søta Bror» heller!

 

( Når det ikke lenger er håp for det en gang så dyre og deilige ulltøyet. )

 Om man skal se det positive i alt dette må det jo være at det fra nå av er helt slutt på guttas krangling om å få sitte foran i bilen. Det lukter vist dritt av forsetet…

121 kommentarer
    1. Å herlighet! Lo sånn når jeg leste dette at katten begynte å stirre på meg som for å se om det har klikka fullstendig for matmor.Glad jeg var alene hjemme!Pleier å få spørsmålet:leser du hun bloggeren nå igjen når jeg sitter og ler for meg selv i sofaen.
      Var så heldig å få to poser polkagriser,punsjknapper og perlesukker av eldstedatteren etter at hun var på harryhandel i påsken 😀
      Så nå gjenstår det bare å se om jeg greier å vente til lørdag,er utrolig svak for polkagriser 😉
      Ønsker deg en strålende fin uke!!

    2. Visste ikke om jeg skulle le eller gråte,men jammen beskriver du som mange av oss kjenner igjen. Tåler ikke engang Toro vafler som er glutenfrie uten at jeg bosetter meg på do. Intoleranser på det meste. Du har min medfølelse, og jeg så hele situasjonen for meg men jeg måtte humre sånn lavt for ikke å vekke gubben fra middagsluren.

    3. Eva: Hva er det med sånne Toro pakker??? Alt jeg mekker selv går helt fint, men så fort jeg får i meg en sånn halvfabrikat plate er det ille ute. Smaker godt da, det skal de ha 🙂

    4. Janne, jeg vet ikke hva den inneholder men noe må det være i de Toro posene som vi reagerer på. Måtte sjekke innholdsfortegnelsen, den inneholder melk, egg, mais og potetmel. Skjønner at jeg reagerer på melk, egg og mais.. Stek vafler hjemme og ta med neste gang, og da er jeg sikker på at det blir både harrytur og polkagriser på a mor.

    5. 😂😂😂 Jeg har fått for uvane å begynne le før jeg har lest noe som helst av innlegget ditt jeg da og så stopper det liksom aldri

    6. Huff, jeg får dårlig samvittighet for at jeg ler høyt, når du opplever sånne ting. Men det er umulig å la vær… hahahaha.

    7. For en herlig beskrivelse av en dag. Og ikke minst en veldig god latter…huff ja kjenner til det at man spiser litt av det man ikke skal spise. Hvor magen er en berg og dalbane 😂😂. Du har min største medfølelse 😊

    8. Hei🤗Helt fantastisk skildring🤣🤣Har lest, ledd så tåra har trilli🤣Dagens høydepunkt. Masse god bedring med panna og «magen»

    9. Utrolig bra skrevet. En god latter forlenger liver heter det, da kommer jeg til å leve leeenge.
      Utrolig kjiip opplevelse for deg, men du skriver så godt at det blir hysterisk morsomt. Takk for at du ga meg dagens gode latter. 🙂

    10. Haha😂 Jeg ler så jeg ruller ut av sofaen! Har to sønner som kjører cross, og jeg må si jeg kjenner meg igjen i mye av dette altså…
      Bortsett fra “renneræva”, den håper jeg å unnslippe🙈😅 Du skriver og tegner helt fantastisk! Dette blir fast lesing fremover👍

    11. Anne: Så herlig med en annen crossmamma 🙂 Det er en flott idrett, jeg har bare litt fobi for alle utedoene rundt omkring på areaene 😉

    12. Herlig beskrivelse og føler så med deg i knipinga, bare litt til og litt til sååååå er du hjemme, men….. Been there😂
      Ikke så mye vaffel neste gang kanskje??

    13. Hei Janne! Håper det går bedre med deg i dag. Når eg leste historien, holdt det på å gå gale for meg og. Eg lo så eg holdt på å p…. i buksen. Fantastisk skrevet og med flotte illustrasjoner. Utrolig morro, sikkert ikke morro for deg i går, å lese. Man ser det hele for seg. Nå har du fått en ny tilhenger. En god latter forlenger livet sier de, da kommer eg til å leve kjempelenge. Gleder meg til å lese flere historier.

    14. Jeg ler så jeg griner, men samtidig har du min dypeste medfølelse. En mage som ikke er i vater er et h……
      Men du skriver og tegner helt fantastisk. Du er dyktig.
      Håper gutta boysene dine kjøper Polkagriser til deg, det fortjener du 🙂

    15. Syns det er herlig når man ikke klarer å tøyle latteren men bare må le høyt mens man leser
      Takk for fornøyelsen.

    16. Jeg flira så godt av den der at veslemor på 1år våkna i senga atmed! Men jaggu meg var det verdt det😂

    17. Du skriver så bra! Lo så jeg grein 😂 Men du var ikke i Eidsmarka, men på Eidskog. Rett ved meg, bor ca 400-500 meter unna crossbanen på Magnor. Neste gang kan du låne doen min

    18. Fantastisk skildring 😂😂😂. Lenge siden en tidlig morgen har vært så god. Håper kroppen er ved å komme seg etter både kaffe, Toro vaffel, rennaræv og tælahiv 😁.

    19. Dagen reddet! Du fikk meg til å le, og det enda klokka bare så vidt har passert 06.00 – en tid på døgnet hvor jeg knapt er våken

    20. LineM: Fyser sånn på polkagriser at du ikke aner 🙂 Håper på en Harry-handel igjen ganske snart, ikke så mye som ene enset polkagris å oppdrive på lokale butikker 🙂

    21. Ikke lenge siden jeg kom over bloggen din, men du store min tid hvor godt du skriver! Håper du samler alt mellom to permer også! Takk for en god latter hvor ordene dine skapte film bak øynene mine! Håper det er vær til å lufte bilen godt, og god bedring med magen fra en med- lider <3 håper den er snillere med deg i dag!

    22. En dag må du gi ut dine «samlede verker», det blir garantert nok til en anselig tilleggspensjon! 😂😂 Takk for dagens trim av magemuskler! 😂

    23. Fantastisk lesing!
      Og jeg som syntes bitte littegrann synd på meg selv etter påskens kjøretur over naturlige fartsfjell, sluttet straks med det! 😂
      Og ikke minst, hva er det med de vaflene? Mor mi har ofte de glutenfrie, de funker godt for henne med cøliaki. Men for meg og andre med “bare kranglete tarm” og sære intoleranser, er de en innbydende invitasjon til lange dokøer…. 😵
      Håper panna også gir seg i løpet av dagen. Og at det ikke kommer så mye snø i løpet, at det blir umulig å se de nye “kraterne” før bilen begynner å spytte skruer….

    24. Irene: Panna gror sakte men sikkert, har skrytt på meg en idrettsskade til kollegaer som spør…ingen tror meg 🙂 Aner ikke hva det er med Toro posene, men gode på smak er de i det minste 🙂

    25. Herregud du får satt ord på ting,ler så hele skrivepulten ristet..du reddet latterdagen;)

    26. Huffameia 🙈 jeg føler sånn med deg 💕
      Det hadde vært en utrolig morsom sesong om Du hadde blitt med på Bloggere på tv 😂 så lei drama, Grining,fjolling, kjærestesorg, og fjas med disse rosabloggerne…
      Men du er bare så morsom og tvers gjennom ekte at man ser det hele for seg 😂 så er det litt slemt å le og.. Men, så skildrer du det sånn og at man må bare 😂

    27. Du er en nytelse og lese. Får bare ikke nok av dine historier. Ler så jeg knapt nok klar og lese historiene ferdig. God trening for magemusklene.

    28. Hehe….denne dagen glemmer du nok ikke med det første! Du er en kløpper til å skrive så jeg ser det for meg, og føler med deg. 🙂
      Noen dager burde man bare gjøre det man tenker først 😉 også er det jo så lett å være etterpåklok 😀

    29. Føler telehiven fra Bjørkelangen og oppover er perfekt beskrevet. Havna over en som nesten tok med seg hele bånn panna på bilen. Så nå passer jeg på å kjøre i sikksakk der.
      Kjenner meg igjen mht intoleranse mot vaffel fra toro. Ler så jeg griner her. 🦌🤣😂

    30. Som vanlig fra deg, utrolig godt fortalt! Har lært fra tidligere blogger fra deg, at jeg må en tur innom toalettet før jeg leser, hvis ikke kan det går galt under latterkulene.
      Kjører stadig vekk til Vestmarka via Bjørkelangen og din beskrivelse av veien er perfekt, men mye mer gøy å “være med dere” når dere kjørte der, enn å kjøre der selv. Selv om enkelte av hivene får det til å kile godt i magen…
      Du beskriver ting så levende og flott at selv renneræv høres morsomt ut, håper Kari Traa sponser deg med et nytt ullsett eller to

    31. jeg ler så tåra triller og tekoppen for i gulvet. Kjenner meg litt igjen der alltså. Men jeg blir det av mekkerns mat og ikke av vaffler 😀
      Tusen takk for denne bloggen.
      Herligt å lese og det gir en go latter og skaper glede i heimen 😀

    32. Gunn: Haha! Tror neppe jeg er noen vandrende reklameplakat for Kari Traa 😉 Men ulla absorberer fuktighet godt, det skal de ha 😉

    33. Du må bare gi ut historiene i dit liv i bokform, eller annet.
      Kona og jeg har det veeeldig moro når vi leser. Jeg har dessverre bare fått med meg to av dem (historiene), og i venter på fler..
      Tusen takk!
      Hverdagshumor i din form er rett og slett fantastisk!

    34. Gunnar Westbye: Tusen, tusen takk for veldig raus og hyggelig tilbakemelding! Det varmer 🙂 Om du blar deg bakover i bloggen vil du finne flere hverdagsglimt og historier, og det vil helt sikkert komme flere fremover 🙂

    35. *Ler og ler* Herlig lesning!
      Kjenner meg godt igjen. Har lært å ALLTID ta med papir hvis jeg MÅ på do på diverse utedoer på diverse crossbaner 😀

    36. Her sitter jeg på båten fra Trondheim og hjem etter et besøk hos lege for åreknuter – sånne midt i livet- prosesser man må igjennom.
      Så blar jeg på facebook og finner historien din. Jeg flirer høyt så folk ser rart på meg – men shitt – det bryr jeg meg ikke om. Du skriver så herlig og jeg kjenner meg sååå godt igjen. Jeg vurderer alltid hva som er lurt å la være å spise når vi skal ut på biltur.
      Godt for hjertet å få seg en så god latter. Tusen takk skal du ha 😂

    37. Kari: Det er så deilig å høre at vi er flere med sånne sarte reisemager 🙂 Alderen drar med seg litt dritt altså…bokstavelig talt!

    38. Been there, done that. Hadde to døtre på 11 og 13 i baksetet. Jeg fikk latterkrampe, de ble sinte og det gikk minst 10 år før de syntes det var morsomt 😁

    39. Neiiiiiiida Janne.
      Da jeg var med på Bonderomantikk i 2015 sesongen såg jeg ikke No breiere ut på tv hahahaha.. 😇 😬
      Nei du skulle heller hatt ditt eget tv show serie.
      Vært morsom underholdning 😁😁😁😁😁

    40. Herregud da. Må slutte å lese sånt i arbeidstiden. Ler så jeg griner. Høy latter er ikke bra når du er på jobb tydeligvis. “Hva er det som er så morsomt med å være på jobb” gryntes det.

    41. For en underholdning!😀 Jeg sitter å ler for meg selv. Kommer til å følge din blogg framover.👍😉 Jeg kan lett forstå hvordan du må ha hatt det på denne turen.😖😆😅 Hele landet er en stor telehiv, og ingen fordøyelsessystemer tåler disse spesielt godt, uavhengig av intoleranse.

    42. Jeg ler meg skakk! 🤣🤣Hele landet er en telehiv, så det er lett å se for seg din “avblåste” Harrytur på mållinja!😆😖 Trøst deg med at du fikk god hjelp med å få avhendet det allerede kasserte Kar Traa settet og at det fortsatt er ubegrenset tilgang på Polkagriser hos Harry.

    43. Johnny: En ting er i alle fall sikkert, og det er at når hu Kari Traa påstår at ulla hennes absorberer fuktighet, så er det helt sant 😉

    44. Jeg ler så jeg griner 😂 det her er noe av det beste jeg har lest 😂 driver selv med cross og enduro og kan si jeg kjenner igjen mye av dette hos min mor 🙈

    45. Tom: Da er det i hvert fall helt garantert at moren din elsker deg, for å følge etter en flokk enduro og crossførere rundt omkring i diverse grustak med utedoer av ymse slag, det er intet annet en pur kjærlighet 😉

    46. Åhh herrregud for en tur hjem!! Ikke bare bare med en litt siten kropp og irritert tarm.
      Uff den veien er bare helvete – rett ut og ikke mer med det, nå. Tælehiv på str. med hoppkanten på nye Holmenkollen!! Kjørte der selv rett før påske og ja..hva kan man si annet enn at det er en møkka vei. Og nei…ikke på grunn av ditt uhell 😉
      Knis..vil de ikke sitte foran?? skjønner ikke…litt lufting og rens av sete så blir det nok bra igjen, men på den andre siden…de vil vel ikke forurenset baksete og 😉

    47. Fantastisk, kom over denne på face, kjenner eg godt igjen i å spise noe magen ikke tåler🤣 hadde en sånn etter å ha kjørt gubben til flytoget, å knipe igjen inntok nye dimensjoner på strekningen Asker – Lier, fikk hivd bilen inn på en ledig plass på Lierkroa, stuper inn døra på kiosken og nærmer roper HVOR ER DOEN!! stakkars mann bak disken… mye hyggeligere dame som kom ut etterpå. Overgangsalder er merkelige saker

    48. Med min IBS D mage….føler jeg virkelig med deg….og kjenner meg igjen 😂😍💩 På cross turer…har jeg med min bestevenn imodium 😂😍 Og egen mat 😂

    49. Du har en helt fantastisk morsom måte å fortelle og tegne på, tårene triller av latter her, mens jeg kan kjenne meg igjen i noen av situasjonene. Du er suveren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg