For en som er så til de grader juleentusiast som meg har denne dagen jammen meg latt vente på seg. Ventetiden er verdt det da, for nå som det endelig er 1. Desember og ventetiden for alvor er i gang har jeg en hel måned med bare kos foran meg, og i år har jeg lyst til å dele ventetiden i måsahuset med alle dere fine som titt og ofte titter innom bloggen, og som har blitt en så stor del av dette hverdagslige A4 livet som dokumenteres her.

Planen er en liten oppdatering hver dag denne måneden, så får tiden vise om jeg klarer det, og det finnes nok å blogge om. Jeg har lyst på en blogg som oser av avslappet julestemning. Jeg har lyst til å dokumentere små og store tradisjoner, slik at jeg om noen år kan sette meg ned forran pc`n, logge meg inn her, og se tilbake på, og glede meg over en ventetid full av travle dager, kaker, pynt og juleglede. Et salig kaos av gran og glitter, pepperkaker og gløgg, og pusekatter som river ned grana og knuser julepynt. Totalt uperfekt, med bilder blottet for filter. Bare familien i måsahuset som feirer jul, akkurat slik vi alltid har gjort. Langt fra billedlig perfekt.  Ikke en blogg for fasaden men for oss. 

 

1. Desember er pyntedag. Jeg ser ingen grunn til å vente. Mamma pleide å pynte til jul bare noen dager før julaften, og som liten husker jeg at jeg alltid synes julen varte for kort. Derfor var det et par tradisjoner som ble forandret da jeg fikk eget hus og egen familie. Her pyntes det til jul tidlig, slik at vi kan nyte det lenger. Så lenge vi tilfører litt nye elementer utover i måneden blir vi ikke lei heller.

 

( Vi pynter litt rundtomkring med gamle bilder. Da kjennes det ut som om de som ikke er blant oss lenger ikke er så langt unna i jule likevel. )

Fatene fylles ukentlig opp av frisk frukt. Klementiner og røde jule-epler blir en del av pynten. Godt for magen, godt for øyet, fint for alle sansene. Utover i Desember vill fryseren fylles opp av myke dessertkaker, og porsjoner med surkål som fyller måsahuset med en sånn intens og litt sur prompelukt. Det er liksom ikke jul før det lukter skikkelig fis over hele Liermåsan. Medisterkaker vil stekes og fryses, og kakebokser, nye og gamle, vil fylles med forskjellige småkaker, og vi handler en litt seig og veldig overpyntet kransekake fra Europris. Noen bokser med kaker gjemmes helt til julaften, noen blir stående på benken og friste oss, mye blir spist underveis. Den fineste delen av ventetiden er jo å glede seg over noe litt hver dag. Pynten, luktene og smakene! Det er klart det skal være lov å smake. Bare ikke så mye at man blir lei. ( Ronny, ligg unna krumkakene!!!! )

 

( Oldefar Kolbjørns gamle lekehest, og et lite lys i bestemors sandkakeformer. Skal ikke mer til før det blir julestemning. )

På kveldene vil middagene vare ekstra lenge, bare fordi stemningen rundt bordet er god. Levende lys, og julebrus holder gutteflokken samlet rundt bordet en ekstra halvtime. Til tross for at gutteflokken i måsahuset er godt oppe i tenårene blir de som smågutter hele jule. Forventningene er mange, og kosefaktoren høy.  Desember er en travel måned for de fleste, men her stresser vi ned. Gjennom året har vi kjøpt inn det meste av gaver, kun de siste innkjøpene forgår i Desember. Vi kaller det koseshopping. Det settes fokus på tid sammen. Gutta er nøye med å holde på tradisjonene, selv om de begynner å bli store. Det skal bakes pepperkaker, og det skal bli jueverksted. Vi skal se de samme julefilmene som i fjor og årene før. Vi skal drikke gløgg, og spise masse marsipan, selv før julaften. Vi skal grille marsmallows over flammene i peisen, vi skal hugge, og vi skal pynte juletreet. Vi skal glede oss. Vi skal glede hverandre.

 

( Gammelt juleblad og ny marsipan. Sånt blir a mor glad av!)

 

Akkurat nå står et par pensko klare på parketten, og jeg skal tre to vasne lår og legger inn i ei snerten litta nylonstrømpebukse, for om få timer er det klart for årets julebord. To litt hovne og blå knær tydet på at denne frua skulle droppe kjolen, og ta på festbuksa i kveld, men buksa har krympet litt i skapet. Tror det er fukt og høy temperatur på soverommet som har skylda. for krymping av bukse altså, ikke de hovne knæra. De fikk jeg da jeg snudde meg for å le av han som måtte løpe til bussen, også skled jeg på holka og slo begge knærne og haka på isen. Der har du igjen for å le av andre lissom. Karma is a bitch!

 

( To sånne pløsete, blålilla knær inn i ei tynn strømpebukse…det blir snasent væ! )

 

( Julekuler i blomstervase, lyslenke i glassflaske og Bambi. Jul på hjørnebordet. )

 Forventningene til kveldens festligheter er sånn midt på treet. Hvor spinnvilt blir det når om lag 50 lærere samles til ribbe og surkål lissom? Blir det hæla i taket og tenna i tapeten, eller blir det utregninger av brøk og likninger på whiteboard, mens språklærer`ne har høytlesning fra Henrik Ibsen i grupperommet ved handicap-doen?

Dagens julehilsen går uansett til alle de fine kollegaene mine. De som gjør hver arbeidsdag til en glede. Heldig er jeg som får være en del av dette fine fellesskapet. En julehilsen sendes også den kjempekoselige damen som satt ved siden av meg på eksamen i går, og som med sitt sprudlende humør gjorde ventetiden litt kortere, og nervetarmen litt roligere. Håper din eksamen gikk aldeles strålende.

 

( Møkkanissen som i min barndom skremte vannet av meg, og gjorde hyss hele adventstiden i mormorhuset flyttet hit for noen år siden. I dag ble han pakket ut av esken som har stått bortgjemt innerst i skapet et helt år. Satser på at det blir lite hyss fra møkkanissen denne ventetiden 😉 )

Ønsker alle som titter innom en riktig fin 1. Desember.