“Hæh? Skal du blogge om høsten? Bare høsten lissom? Hvem gidder å lese om det a?”

Minstepoden henger litt over skuldrene mine her jeg sitter og ser igjennom bilder fra ettermiddagens lille spontane utflukt i skogen. Han har den siste uka fått med seg noen episoder av “Bloggerne” på TV2, (ok da, mulig han har plukket opp litt når jeg ser på også! …guilty pleasure lissom! ) og plutselig vet han alt om fengene overskrifter, og provoserende innlegg og skyhøye lesertall.

 

( Når høsten lissom bare sprer om seg med kjærlighet. Hjerteblad lissom, hva gir`u meg? Love is in the air! )

Jeg trekker litt på skuldrene og tenker at det ikke gjør noe om folk ikke leser, og hvis jeg bare for min egen del vil poste bilder av den rå og ekte høstgleden jeg kjente på akkurat i dag, så gjør jeg det. På søndagen gikk jeg en liten runde i skogen mens gutta trente, og bolledeigen og brødene hevet på benken hjemme. Jeg vandret gjennom et hav av spreke farger og friske lukter, og lovet meg selv at jeg en eller annen gang i løpet av uken skulle gå en tur til, denne gang med kurv eller pose, og samle inn litt av skogens skatter. Fargene ute akkurat nå gir meg så masse inspirasjon, og den kreative halvdelen av hjernen koker nesten over av ideer.

 

( Lykke er når soppen vokser ute, og ikke i underlivet! )

 

Etter jobb virket sofakroken så innmari forlokkende. Bena var ømme, hodet var trett og magen var i grunn fysen på at som fantes i skap og skuffer. Etter middagen ble det enda verre. Mett og varm er en farlig kombinasjon, for jeg sovnet nesten på do før klokken var fem. Det var da hånda glapp, haka traff lårene, og dorullen trillet ut av hendene jeg bare bestemte meg for å ta den lille turen ut i skogen.

Jeg angrer ikke. Har du vært uke og kjent på høsten enda? Virkelig kjent på den?

 

( Eidsdammen, i vakker høstdrakt! )

 

Har du ikke bare sett de fine fargene på løvtrærne, men kjent på bladene også. Holdt et illrødt høstblad i hånden, og virkelig kjent på høsten?

Har du stått midt ute i skogen med lukkede øyne og nesa i været, og kjent regndråpene kile deg i ansiktet? Det har jeg, og hvis du stopper opp og kjenner godt etter er det ganske så magisk!

 

( Sopp-kopp )

 

Jeg har plukket kvister fra bjørka, fulle av gule blader. Jeg har plukket kongler og myk mose, en hel kurv full! Jeg har møkk under neglene, regndråper i håret, våte tær og senkede skuldre, og alt det på en helt vanlig tirsdag.

En liten time ute, det var alt som skulle til. En liten time med rein høstglede, og det var herlig, selv om det verken er provoserende eller formuleres i en spennende overskrift.

 

( Grått, vått, og aldeles herlig! )

 

( Spis aldri en sopp som stirrer på deg! )

 

Nå sitter jeg her i sofakroken, som var akkurat like innbydende etter en skogstur som den var tidligere i kveld. Det knitrer i peisen, og det lukter te og pepperkaker. (Europris har tyvstartet på jula, og jeg gikk fem på!)

Høsten er og blir min absolutte favorittårstid. Høsten er magisk, og jeg gleder meg til å ta med litt av magien inn.

 

1. Ta en bit fluesopp for egen fornøyelse og billig rus!

 

2:Nyt en rekke festlige hallusinasjoner i sopprus. Jeg fant min avdøde oldemors ansikt i en sopp. Festlig!

 

3: Før rusen avtar, skrell en tilfeldig forbipasserende kråke og finn ditt personlige indianer navn. Janne, nå også kjent som “Smygende Trøstespiser!”)

 

Bare fantasien setter grenser for hva som kan kreeres av det man finner i skogen akkurat nå. I skrivende stund står en stor kurv i boden, fylt til randen av fargerik mose, tyttebærlyng, kvister og kongler, og jeg gleder meg til å lage noe av det. Dette blir nok heller ikke det siste innlegget på bloggen som oser av høstglede denne sesongen. Spennende overskrifter, lesertall eller ei. Høstgleden skal kjennes på, og den skal foreviges i bilder og lukter. Akkurat denne årstiden fortjener det.

 

Ønsker deg en nydelig høst, håper du finner tid til å nyte den.