“Skal du blogge i dag eller?”

Den eldste poden spurte i en litt sarkastisk undertone, som svar til mitt spørsmål “Skal du bare ligge der i hele kveld eller?”  Også lo vi litt begge to, vel vitende om at det fantes absolutt ikke noe å blogge om, for vi hadde ikke gjort en “damn shit”! (Pardon my French lissom!)

“Næææh.” svarte jeg. “Finnes vel lite å blogge om i dag vel!“, sa jeg og strakte meg etter den siste ruta med en litt småsvett melkesjokolade, la den på tunga og lot den smelte uten å tygge, bare for at den skulle vare enda litt lenger. Vi lo litt begge to, veltet oss rundt på hver vår sofa i en sånn påskeferie-rus, og kniste litt av hvor late det det egentlig går an å bli.

 

( Når man bare kan ligge på sofaen og gjøre ikkeno! )

Men så begynte vi å tenke litt da, poden og jeg, snakke litt om hvor mye vi egentlig hadde fått gjort i løpet av dagen. Ting vi ikke alltid tar oss tid til, ting vi ikke alltid har tid til når jobb og skole opptar dagen. Ting vi gjør som vanligvis føles litt som “ekstra”, men som på fridager bare er syssel og gøy, uten at det “opptar tiden” vår på noen måte. Ting vi gjør fordi vi vil, også går timene uten av vi merker det, og fordi dagen er en time lengre, og kvelden enda en time lysere kjennes det ikke ut som om alt vi har gjort er annet en daffing og latmannsliv, når sannheten er at vi faktisk har fått gjort en hel del likevel. En god del med herlig ikkeno.

Å sove til klokken ti, og å våkne til solskinn. Det er ren luksus, selv om temperaturen ikke akkurat står i stil med solskinnet. Å kunne pakke seg inn i ei varm jakke, sette seg ned i solveggen i hjørnet ved garasjen, drikke en kopp varm kaffe og myse mot sola bak hjerteformede solbriller (fant ikke de andre), det er en fin måte å bedrive ingenting på.

Høre måsagubben skru på en gammel moped i den lille verksted-delen av skuret, mens minstepoden står i sitt lille snekkerhjørne av garasjen og snekrer en liten bokhylle til rommet sitt, og dreier et skaft til en ostehøvel av en gammel tørr vedkubbe. Fine lyder som vitner om ting vi vil men ikke må, ferielyder. Bli godtesyk og kakefysen midt på formiddagen, enda man nettopp har spist frokost, og snoke i skapene. Bli lykkelig når man finner både fløte og en pose med slike “muffins på 1-2-3 fra Toro, og mekke sammen ei ostekake av det man har i kjøkkenskapene, bare fordi.

 

( Å henge litt i sitt eget hjørne av garasjen, og gjøre ikkeno. )

Nyte enda noen minutter i solveggen, smøre knekkebrød med brunost til gutta i garasjen, og spise litt sammen i sola. Rote litt i plankehaugen, og bli skikkelig inspirert av “søppelet” bak uthuset. Pusse litt, male litt, snekre litt. Pynte ostekaka mens malingen tørker, snekre ferdig mens kaka avkjøles. Multitaske som en proff husmor, synge høyt til spillelista på Spoitify, og danse som Tina Turner over parketten.

 

( Når du kan slenge sammen ei kake av nesten ikkeno. )

Slippe inn vårglade katter gjennom stuevinduet gang på gang på gang, bare for å se de løpe rett ut i gangen og ut inngangsdøra som står åpen for første gang i år. Kjenne at det er så kaldt på gulvene at tærne blir stive selv i de tykkeste ullsokkene, men at det likevel lukter herlig av frisk og vårlig gjennomtrekk i det lille røde huset.

 

( Sliten, av å løpe ut og inn og gjøre ikkeno. )

Være lykkelig over at du nettopp har brettet sammen det fjellet av en haug med rene klær på badet da minsten kommer løpende inn døra og roper “Mormor og morfar har kommet!” Kjenne at man er oppriktig glade for å se de igjen, at det er altfor lenge siden sist, enda de bare bor en halv time unna. Kunne overlate vaffelsteking til den eldste poden mens man drikker kaffe og snakker med en bonusmamma som har tid til å lytte ute på trappa, mens gutta nærmest kaster seg over en morfar som ivrig spiller gitar og forteller gamle skrøner i sofakroken inne. Mimre sammen om “gamle dager”, og le så magen gjør vondt av gamle historier, både de sanne og usanne, og kjenne at man er skikkelig glad, på en helt vanlig torsdag.

Spise middag sent på kvelden. Taco klokken 19.30, med hele flokken samlet rundt bordet. Sette en brøddeig til heving i kjøleskapet over natten, slik at man kan nyte nystekt brød til frokost dagen etter. En frokost som mest sannsynlig ikke vil starte før rett etter lunsjtider, men det gjør jo ikke et døyt, for vi må ingen ting.

 

 

( Lage et par skilt av omtrent ikkeno. )

Ligge på sofaen i kveldinga og se at utenfor stuevinduet tar månen over for sola. Kikke bort på den eldste poden og spørre “Skal du bare ligge der resten av kvelden eller?”, mens han kniser og litt sarkastisk spør tilbake, “Skal du blogge i dag eller?”.

Også lo vi, for som jeg sa, vi hadde jo ikke gjort noen ting. “Ikkeno”.

 

( Fiks ferdig ostekake av nesten ikkeno. )

Sånn var det i går, og sånn blir det i dag. Enda en feriedag med herlig latmannsliv. Vi skal ingenting. Gubben er i garasjen igjen, fikser noen dempere på en gammel moped som snart må være kjørbar. Minsten snekrer et gitarstativ. Den mellomste skal treffe en kompis, kanskje grille litt bak i skogen. Størsten spiller gitar. Jeg har en bolledeig til heving på benken, en halvspist ostekake i kjøleskapet, og et brød i ovnen. Ute skinner sola, og det er duket for en kaffekopp i solveggen. Snart blir det frokost, selv om det egentlig er lunsjtider. Nok en kjedelig, herlig dag med absolutt ikkeno! Ingen ting å blogge om. Det gledes.

 

( Kake til frokost, det gjør ikkeno! )

Fortsatt god påske.