jannenordvang Midt i livet. Mamma. Kone. Ufrivillig klønete, og med en tendens til å snakke før jeg tenker.

Stemoren min ringte i dag tidlig. Kl 09.00. På en lørdag. “Har du stått opp” spurte hun. “Jada, selvfølgelig!” sa jeg og løy så det rant av meg. Ingen normale mennesker står opp klokken ni i helgene MaryAnn!!! Ingen! Til tross for at det fremdeles var midt på svarte natta (i alle fall ifølge min innebygde helgeklokke) hadde vi en hyggelig prat på rundt en time. “Vi gleder oss til bursdag neste helg”, sa hun, og lurte på om det var noe hun kunne bidra med i den forbindelsen. “Neh”, svarte jeg, “Jeg har alt under kontroll!”, og løy for andre gang i løpet av samtalen.

Da vi la på var gutta og gubben ferdig med frokost og allerede i gang med dagens gjøremål, hvorav ingen av planene deres inkluderte meg. Så, for en gangs skyld, tenkte jeg å være tidlig ute før neste helgs familiebursdag, og fant frem støvsuger og mopp. Jeg er litt usikker på hvor lenge det er siden sist jeg vasket under sofaen, men at det er en stund siden, det er helt sikkert!!!

 

Tre og et halvt sekund uti støvsugingen sa det SCHWOPP! Du vet, den litt ekle lyden støvsugeren lager i det den suger inn ting den absolutt ikke skulle. Først trodde jeg det var katta, hun pleier jo som regel å forsvinne innunder sofaen når støvsugeren kommer frem. Så slo det meg at det kunne være den rosa sokken fra Kari Traa, den jeg rakk å bruke kun en gang før den på mystisk vis forsvant. En kort periode gjettet jeg også på at det var gubben jeg hadde ufrivillig sugd tak i , ettersom han også på mirakuløst vis, i likhet med katta, har en tendens til å forsvinne når støvsugeren kommer frem…Men neida!!!!

Ut fra sofaen kommer selve symbolet på norsk landbruk!

En potet.

Jeg vet jo hvem som har lagt de der! Joda, jeg har en tendens til å la vær å plukke opp ting som faller på gulvet, av og til får jeg også slike ufriville spasmer i det gamle frispark-beinet fra fotballdagene som sparker ting litt under teppet hvor de overlever under den kjente teorien “Ute av synet-ute av sinn” frem til neste storrengjøring, men denne gangen var det altså ikke meg. Katta i måsahuset er nemlig  en kleptoman, og en samler av særklasse. Ikke la deg lure av det uskyldige blikket på bildet over!

En rask titt under sofaen resulterte i flere funn. Deriblant 4 ostepopp av ukjent dato, en epleskrott med pelskrave, 2 garnnøster, en blyant, og altså, denne poteten.

 

Man trenger jo ikke være biolog for å skjønne at denne poteten har ligget en stund… Hvor lenge er det egentlig siden jeg vasket under sofaen? Hvor lang tid bruker en potet på å bli sitt eget lille økosystem. Hva skulle egentlig katta med denne knollen? Og hvorfor kan ikke jeg som alle andre miste matlysten av fire støvete ostepop, i stedet for å bli skikkelig fysen i stedet? Hva feiler det meg lissom??? Det er jo ikke rart jeg ikke når midjemål-målet mitt til avsatt tid!

Anyway, når man er fysen er det bare en ting å gjøre! Lage mat! Og potet hadde vi jo allerede, så da ble det fersk suppe. Støvsuging og husvask kunne vente.

Til fersk suppe må man ha brød. En skikkelig karbo-bombe full av cherrytomater, havsalt, diverse urter og olivenolje!

Så en skikkelig god gammeldags fersk kjøtt og grønnsakssuppe som fikk godgjøre seg i flere timer mens undertegnede slappet av i sofaen. Det kommer jo ikke gjester før neste lørdag, husarbeidet haster jo ikke så mye!

 

Også var det det midjemål-målet da. Jeg har utviklet en ny teori jeg har skikkelig trua på. Jeg har i grunn mange slike slanketeorier jeg har prøvd ut i en årrekke, men vil jo ikke avsløre alle på en gang.

Uansett, det er helt greit å spise godteri etter kl 17 dersom man har spist noe sunt tidligere på dagen. Da er nemlig kroppen så vant til langsomme karbohydrater og vitaminer, at den helt glemmer å ta til seg kaloriene fra innholdet i godteskålen! Helt sant!

Så derfor, med god samvittighet til det motsatte er bevist, og til badevekten løper i motsatt retning når den ser meg neste gang…god lørdag! 

Jeg har en sånn sjekkliste. Jeg har den inne i hodet. En sånn “What to do” liste over ting jeg skulle gjort før jeg ble ordentlig voksen. Den lista har liksom bare ligget der bak i hodet i mange år. Den har med jevne mellomrom blitt oppdatert for så å bli stuet tilbake i bakhodet mellom kakeoppskrifter, små midtlivskriser og hverdagssysler. Om litt over en uke fyller jeg 40. Jeg er i skrivende stund like gamme som min mamma var da hun fikk vite at livet gikk mot slutten. Jeg lovet meg den gangen, for snart 20 år siden, at jeg skulle leve. Virkelig leve. Oppfylle drømmer, både mine og andres. I dag har jeg lest dagboken til mamma. Den er naturlig nok fylt med mer sykdom og drømmer enn med opplevelser og hverdagsgleder.  Min dagbok skal bli annerledes. For det første er den ikke i papirform, men på blogg. (Sjekk midtlivskrisa setter inn for alvor a!!!) For det andre skal den fylles av opplevelser, hverdagsgleder og forhåpentligvis en god del kaker og ribbe med skikkelig sprø svor! Hver morgen skal jeg titte bort på bildet av mamma (som henger på den obligatoriske “stige av drivved i stua” stigen),og love henne og meg selv å gjøre det beste ut av hver eneste dag.

 

Denne sjekklisten jeg har i hodet er full av ting jeg skulle gjøre før jeg fylte 40.

1. Bli skikkelig slank og stram i kroppen.

2.Ha langt, blondt hår.

3. Gift med australsk såpeoperastjerne med 80 talls heltestatus.

4. Ha minst to barn.

5.Egen bolig.

Nå skal det sies at denne listen ble påbegynt i en alder av 14. En tid da høy pannelugg, permanent og australske såpeoperaer hadde sin glanstid. Uansett…jeg har i skrivende stund ni dager på meg til å trene vekk 20 kg, stramme opp 17 år med kroppslig forfall forårsaket av svangerskap, barnefødsler, og en forkjærlighet for sprø svor utenom julesesongen.

Jeg har ni dager på å mirakuløst gro 30 cm fyldige blonde lokker med volum og naturlig fall. (dette kan bli et problem med tanke på klippetimen jeg har hos Karianne neste uke….)

Og sist men ikke minst, jeg har ni dager på å forvandle denne noe firkantede utgaven av kvinne til en fristerinne med yppig timeglassfigur. Jeg skal Google “Hvordan forvandle Svampe Bob til Cindy Crawford på en uke”, og dersom ingen ting dukker opp tar jeg et lynkurs i Photoshop i stedet! Det må da være mulig å jukse deg frem til en midje!

Gift ble jeg ihvertfall. Riktig nok ikke med en såpestjerne/popsanger, men med en grom, hårete, møkkete mekaniker fra Lørenfallet, og selv om han nok også hadde sine glansdager mot slutten av 80 tallet, duger han mer en godt nok fremdeles. Samlivet med mekaniker`n er trygt, rolig og fullt av humor, ukontrollerte kroppslyder og latter.

 

Minst to unger ble det også. Tre faktisk. Tre kjekke gutter. To av dem tenåringer med alt det måtte medbringe, og en på snart tolv som daglig sjekker etter tegn på den etterlengtede puberteten.

Så gjenstår det å se da, om denne ikke fullt så blonde og yppige utgaven av en “soon to be 40 åring” finner nok bloggmateriale for å holde denne nettbaserte  dagboken levende inn i den kommende midtlivskrisen.

Takk for at du leste.