Det er rart det der, hvordan hjernen er på sitt aller mest kreative når det egentlig ikke passer. Når kroppen er sliten, og hodet verker, når resten av verden sover, da skrur denne hjernen seg på, og jobber som en dampveivals gjennom natta. Innredning, maling og fargevalg, hagemøbler, tegning, små syprosjekter, og oppskrifter. Særlig oppskrifter. Ideene kverner rundt i hodet som en karusell på et omstreifende tivoli. Natt til i går, mens gubben snorket på venstre side av dobbeltsenga, og siklet litt på hodeputa med ansiktet vendt mot meg, fikk jeg plutselig lyst på en sånn god gammeldags hvetestang. Sånne som mormor brukte å lage i det gamle kjøkkenet på Riis. Også fikk jeg lyst på nystekt brød med smør og bringebærsyltetøy. Og på softis med tuttifruttistrø.

Er det rart det er vanskelig å gå ned noe kilo sier jeg bare, når til og med tankene midt på natta også i all hovedsak består av hva jeg vil dytte i kjeften så fort jeg står opp om morran.

Men så er det sånn med baking da, og med matlaging for øvrig, at jeg finner det avslappende. Så da passer det jo ganske så bra, å sette en gjærdeig på morningen, etter en sånn over snittet kreativ og tidvis søvnløs natt. For mens man står der og elter og kjevler, former og smaker, så vandrer tankene, skuldrene senkes, og lukten av bakverk som sprer seg i huset minner om glade dager i mormorhuset, bare føtter i nyklippet gress, og varme klemmer som luktet rulletobakk og kamferdrops.

I går ble det to hvetestenger av en og samme deig. En salig smaksblanding av alt jeg hadde lyst på den natten jeg var så fysen at jeg ikke fikk sove.

 

Grunndeigen er som alltid en vanlig søt gjærdeig, og oppskriften er som følger:

 

         

• 6 dl melk
• 150 gr smør
• 2 ss honning
• 1 pk fersk gjær
• 2 dl sukker
• 2 ts kardemomme
• 1 kg hvetemel (pluss litt til utbaking)
• heves under plast til dobbel størrelse, ca en time.
• etterheves i ca 40-60 min under et håndkle.

Stekes midt i ovnen på ca 220 grader, i 10-15 min. Avkjøles på rist.  

  

   

Deigen heves til dobbelt størrelse, og er klar til å bakes ut. Deles i to like store emner.

 

Til “bringebær-drømmen” kjevles det ene emnet ut til en firkantet leiv, ca en halv cm tykk.

 

Smør bringebærsyltetøy langs kantene. Vær gjerne litt raus med syltetøyet, om du ønsker rikelig med smak av sommer.

 

Rull hver fylte ende innover mot midten.

 

 

Legg opp ned på bakepapir kledd stekebrett.

 

Gå inn i akutt karate-kid modus og gi rullen et par heftige karateslag på midten, slik at det danner seg en smal grop langs hele rullen.

 

Fyll karate-søkket med vaniljekrem. Jeg er lat, og bruker ferdig vaniljekrem. Smaker digg fordet!

 

Den andre halvdelen av deigen kjevles ut til en 1cm tykk lang leiv. Legg rikelig med vaniljekrem på midten. Heves under plast på et lunt sted i ca en time.

 

Stekes på ca 220 grader midt i ovnen, i ca 10-15 minutter. Avkjøles på rist.

 

Den klassiske varianten får et raust lag melisglasur. Fordi måsagubben ikke er spesielt glad i kokos, som er ganske vanlig å ha på slike hvetestenger, gikk vi for tuttifrutti strø. Smaker godt, knaser herlig mellom tenna, og er dekorativt. Hadde jo passet bra på kakebordet til 17 Mai.

 

Fersk hvetestang…oh lord lissom!

 

 

Bringebær-drømmen ble min, og guttas favoritt denne gangen. Toppet med melisglasur og friske bringebær. Enkelt, og kjempegodt 🙂

 

Når du ikke har gått bakeblogger-skolen, og får med hånda til den grådige 17 åringen på bildet!  #NybegynnerFeilAss

 

Og sånn kan det gå. Mens gubben snorker og sikler på puta midt på svarte natta, blir en ny bake-ide til i et overtrett kjerringhode. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. OK da, så gagner det kanskje ikke bikinikroppen, men det var godt for ganen.

Skal du bake noe snadder denne uka?