Trekkplaster eller tjukkas-alibi?

For et snaut halvår siden gikk jeg modell for ei venninne med egen butikk på det lokale kjøpesenteret her i bygda, og etter å ha svinsa og svansa rundt på scenen etter beste evne på to tømmerstokker av noen legger, med et par bilringer godt stappa ned i en sånn blondesak av ei bluse, bestemte jeg meg for at dersom Mona skulle be meg om den samme tjenesten en gang til, da skulle jeg stille forberedt.

 

( Når du egentlig skulle slanket deg inn i en snasen liten størrelse, men det er konstant tilbud på jule og påskemarsipan! )

Her skulle det slankes vekk både haker og lår, men så kom jula med sprø svor, hverdagen med marsipan på salg, og mens kjeven jobba seg gjennom det ene måltidet etter det andre gikk lissom hele skiten i glemmeboka…helt til Mona nok en gang sendte melding.

«Hei du! Det er sånn damens aften på senteret igjen om et par uker! Gidder du å gå modell igjen da?»

 

( Når du har et sånt rivjern av ei venninne, en selverklært modellmamma, med egen sjappe, og hun ber om en tjeneste…da stiller du opp! )

Og jeg lissom bare: «Pokker!!!» For man sier ikke nei til Mona. Ikke bare er hun lissom verdens søteste dame med en sånn over snittet sprudlende personlighet, men hun inviterer raust inn til herlige jentekvelder, jobber dag og natt i verdens herligste lille interiørbutikk som bugner av ting du ikke viste du trengte men bare må ha, OG hun selger klær som sitter godt på en kropp som for lengst har sett sine glansdager. Slikt må man bare støtte opp om. Man sier ikke nei til Mona, selv om tanken på å sprade rundt på ei provisorisk scene på det lokale kjøpesenteret i sommerklær på en kropp som i hvert fall ikke er sommerklar, ikke frister så innmari.

Jeg hadde fjorten dager på meg fra å slanke meg ned fra en raus størrelse 46 til en nett liten størrelse 38, men så var det påskemarsipan på tilbud på Coop, restekake i kjøleskapet, og når man i tillegg har mindre viljestyrke enn fornuft er det ganske innlysende at akuttslankingen også denne gangen gikk til helvete.

Jeg trøstet meg med at siden Mona selger klær til sånne litt forvokste og smådvaske middelaldrende kvinnfolk som meg, hadde hun sikkert fått et lite knippe tilsvarende dvaske kjerringer til å stille på podiet sammen med meg, men neida!!!

For også invitert til å sprade rundt på scenen i lette sommerklær var Inger Marie. Ei sånn nesten irriterende nett lita snelle med blondt hår og tøffe tatoveringer på anklene.  Selve symbolet på sexy kvinnfolk over 40. Ei sånn dame som kan kle på seg en striesekk, og enda få mannfolka til å tilbe jorden hun går på. At dama i tillegg er tvers igjennom trivelig bare ødelegger alt. Tynn OG trevlig lissom, sånne kombinasjoner som ikke skulle vært lov.

 

( Når du heter Inger Marie, har runda 40 men fremdeles er sykt digg, slank OG trevlig…)

I tillegg hadde Mona hyra inn Merethe. Ei sånn dame som bare sklir inn i en hvilken som helst størrelse «snasen», fordi leggene er slanke, låra irriterende faste, med rak og elegant holdning, høye pupper, og håret sånn naturlig rødlig som en varm høstbris, med naturlig fall, som liksom bare blafrer elegant i vinden, selv når det ikke blåser engang!

 

( Merethe. Ei veldreid snelle med hår som en varm høstbris og høye pupper. )

 

Og som om ikke alt dette var ydmykende nok denna «æljen» av ei dame, hvis pupper henger godt nedfor navlen, og maken halvveis over høna, så hadde Mona hyra inn Jane Karin også!

Jane Karin. Til og med navnet er yndig! Jane er liksom bygdas svar på Crystal fra Dynastiet. Blond og fager, beveger seg lydløst og elegant som en gaselle. Klassisk timeglassfigur, og med et ansikt som aldri noen sinne har tatt et eneste dårlig profilbilde på Facebook. Ei sånn dame som får alle andre kvinnfolk til å se ut som…Labbetuss! ( Hårete, klønete, tjukk kjøter )

 

( Når navnet liksom bare kan synges, og du ser ut som en veldreid amerikansk såpeoperastjerne. Jane Karin…. )

 

Og med nok en mislykka spontan slankekur bak meg, og vissheten om at jeg liksom skulle være den stygge andungen i en dam av svaner, elgkua blant gasellene på moteshowet, fikk selvtilliten en aldri så liten knekk, og mens jeg trøstesutta på et wienerbrød slo det meg. Herregud! Mona har jo sikkert valgt meg til å representere sjappa fordi jeg er kjendis! Altså, kjendis og kjendis, men hallo!!! Bloggen min har vært referert i lokalavisa mer enn en gang, og for et snaut år siden ble jeg faktisk kjent igjen av mora til hu ene frisørdama, i ostedisken på Coop! Og jo mer jeg tenkte på det, jo sikrere ble jeg! JEG skulle lissom væra trekkplasteret!!! Og med nyvunnen selvtillit gaflet jeg innpå en agurkbit i håp om å bli bittelitt tynnere på et par dager, og smilte bredt da det tikket inn en ny melding fra Mona! «Se her ja!» tenkte jeg eplekjekt. «Nå tar a kontakt med stjerna i moteshowet!» Men jeg hadde ikke før lest ferdig meldinga før jeg fikk beina så tredd ned på jorda igjen at minisken spruta og hofteskåla skvatt, for Mona var i fyr og flamme!

«Herregud!!! Vi har fått en kjendis til å lede moteshowet!!! Tinas treningsblogg kommer!!! Snakk om trekkplaster!»

 

Tina liksom, som ble rikskjendis over natta med å være svær i kjeften, bokstavelig talt, på sosiale medier. Ei sånn jovial dame med snert i vitsen, og glimt i øyet. Hu som har småsnakka med Vår Staude en tidlig morra på TV2 mer enn en gang, og som har 67 000 følgere på facebook. Det er bare 64 000 mer enn meg det.

 

Nederlaget var et faktum. Jeg var verken lokalkjendis eller trekkplaster. Jeg var tjukkas-alebiet. Hun som skulle sprade rundt på scenen med en bodymasseindex som kunne skremme faen på flatmark, og vise at det finnes sommerkjoler selv til ei dundre på hundre.

Men jeg liker Mona. Nok til å bite i det sure eplet. Hadde jeg sagt ja, så skulle jeg pokker meg stå for det, og skulle jeg ikke stille som syltynn og deilig, så skulle jeg ihvertfall være nydusja og velstelt. Derfor brukte jeg det siste døgnet før damens aften på å møysommelig barbere leggene med nyinnkjøpte engangshøvler fra Europris, smøre inn de bleke bena med selvbruningskrem, klemme låra og magen inn i ei åletrang hold-in-truse, nappe barten og monobrynet med pinsett til tårene spratt, og frisere bittelitt nedentil, bare sånn i tilfelle man skulle snuble i sine egne åreknuter oppe på scena, falle bakover med bena til værs i kort skjørt, og blottlegge hele understellet for deler av lokalbefolkningen. Greit å væra på den sikre siden.

 

( Når du jobber litt skikkelig med fasaden, uten å oppnå de helt store resultatene. )

( Relativt nyfrisert, letter oppkutta, og bittelitt orasje av selvbruningskremen. Det er ikke bare bare å væra modell, si! )

Nyfrisert og blankpolert møtte jeg opp på senteret med enveiskjørt rulletrapp, og fikk slått av en prat med Tina som viste seg å være irriterende søt til kjendis å være. Bittert det der, når man egentlig har lyst til at hun skulle være bare litt bitchy, sånn at det var innafor å være bittelitt sjalu på kjendisstatusen og vennskapet med Vår Staude.

Ingen ting gikk min vei. Men så skjer det noe når musikken begynner å spille, og lysene slås på. Når den innleide kjendisen er blid som ei sol, og inkluderende som pokker. Når Mona styrer og steller, Og Kristin og Marie pynter og stæsjer i kulissene. Når Jane Karin, Merethe, og Inger Marie er akkurat like nervevrak som meg, enda de er riktig så snanse og veldreide. Når senter-lederen vinker og sier det der din tur til å entre scenen.

( Når valker får væra valker, og skavanker må vike for minimalt med sceneskrekk. Vi er da folk alle sammen, okke som! )

 

Da gir man plutselig litt faen likevel. Glemmer at man er litt småfeit og dvask. Glemmer at leggene svir etter litt uvøren håndtering av sløve barberhøvler. For midt oppe på scenen, midt i spotlighten får jeg øye på måsagubben som smiler bredt med litt sultent blikk, bare fordi jeg sprader rundt i kort sommerskjørt fra butikken til Mona, og han er fullstendig klar over at det som befinner seg under er både nydusja og nyfrisert, og for han er det revnende likegyldig om jeg er lokalkjendis eller sofa-drog. For i kveld får han drømmen om å gå til sengs med en modell oppfylt. Tjukk eller tynn, blond eller brunette, veldreid eller ei!

Om du er trekkplaster eller tjukkas-alibi. Samma det vel!

Modell er modell!

48 kommentarer
    1. Jeg er sikker på du er var kjempefin 🙂 Skulle gjerne sett bildene også 🙂 Moro å være modell så klart! Ha en fin dag snasne Janne 🙂

    2. Helt fantastisk. Lever meg inn i denne historien også. Håper det blir flere moteshow så jeg får vært der 😁

    3. Jeg er sikker på at du var supermodell, Janne. Heier på deg og den fantastiske pennen din. 🙂

    4. Jeg fikk ikke med meg dette showet..fanden altså!! Men er helt sikker på at uansett så var du dyktig 🙂 Det er jo bare moro 🙂 Og selv med selvtillit på størrelse med grammene på julemarsipanen og div. påske marsipan så fikk du jo utvidet vennekretsen og i tillegg hadde du en happy happy gubbe som ventet på deg etterpå 😉

    5. Jeg har også en sånn venninne😂😍 Men jeg har sikra meg…hun driver en ZIZZI butikk her😂 Men hun trøkka meg inn i str S ❤️👍 Så jeg skal gå på Catwalken i Askim i kveld…så tar alle tips jeg kan få 🤢😱💩🤮

    6. Nå døde jeg litt! XD
      Sitter her på kontoret og smugleser. Ble lite smuging foråsiresånn. Latterhiksta har gått over i hulk nesten. For jeg DAUER av de bildene der du har pynta litt på monobryna og frisert hønepøne.
      Jeg digger deg så innmari!

    7. Pupper har jeg ikke….to barn og en gubbe…nå har jeg beverhaler…men har funnet frem en nydelig bh med 5 x støffing😂 Trutte munn skal jeg klare 😍😘 Har vell ikke brukt kjole siden jeg ble gift for 25 år siden…og i dag…maler jeg på en mini kjole 😱 Håper jeg overlever så vi kan ses på en cross bane snart 🏍😂

    8. Herlighet du skriver bra 😃😃😃ler så jeg griner. Kjenner meg igjen på mye her. Fortsett å skriv😃😃

    9. Herlig, 😂 hvis du om 6 mnd forhånds annonserer så kommer jeg ut og ser på deg og heier deg frem. Da er du som blir kjendisen. 👍
      Takk for all latter du tilfører meg i hverdagen med dine blogg innlegg

    10. Sandra G.: Hei på deg 🙂 Ja, tegner alt selv. Synes enkelte innlegg er bedre å illustrere da jeg ikke stod først i køen da de delte ut fotogen-genet 😉

    11. Heisann 😎🤗du er rå. Rett fra levra og ikke noe fisefine ord. Digger og lese bloggen din. Bare fortsett å stå på du er rå 😂😁🤣🤗

    12. Hahahaha, du!! Du er så fantastisk!!! At det er mulig å ha slik selvironi! Fy fasan jeg misunner deg din trygghet/selvtillit!! Selv er jeg str 34 m boobs og tidligere modell. Jeg jobber for utseende for å si det slik. Aldri et hår på sådan her. Vært i mange blader og catwalken, men eier ikke selvtillit! Så nailer du alt med ditt vakre vesen, ironi, og for all del, jeg ser på bildet at du er ei flott dame! Jeg hadde bytta alt med deg om mulig! Har ikke ord! Leser innleggene dine for min mann hver gang, han ler like mye! Ja Janne, jeg har ikke ord som kan dekke hvor morsom og varm du er! Hysterisk. Stå på med agurkene til november. Inn i munnen da😂. Makan til dame du er👏👍🙏🏻

    13. Line: Gurimalla. Her var det så mye skryt på en gang at jeg blir rent høy på pæra!!! Tusen takk for gode ord. Det er litt ekstra kult å høre det fra en ordentlig modell 🙂

    14. Nok en fantastisk bloggpost! Lo så jeg grein og da jeg kom til det siste avsnittet ble jeg varm om hjertet – det er akkurat sånn kjærligheten er. :o) Om det henger litt her og disser litt der så spiller det ingen rolle, det er jo mennesket innenfor man elsker! :o)

    15. Så herlig!!! Du skriver fantastisk, med humor og snert – også de tegningene da!!! Vanvittig bra 😀

    16. Angrer på at jeg ble hjemme på torsdag kveld. 🙂
      Du er så flink til å skrive! Utrolig!! Er innom bloggen din hver dag.
      Ha en fin og kreativ:-) helg!

    17. Nydelige Janne! Jeg har ikke ord for du er vakker både på innsiden og utsiden! Jeg så bildet på insta, virkelig flott modell!
      Ha en fin søndag!

    18. Eva: Hehe. Tusen takk, Eva. Noen supermodell blir jeg aldri, men det går jo an å riste litt på det man har likevel. Riktig god søndag <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg