Jeg er mora til Jesus. Jeg lo så jeg nesten knakk da vi gikk igjennom bildene fra turen til Hvaler tidlig i uka. For midt på kamararullen, mellom bilder av poder som gasser seg med pizza eller bygger sandslott på stranden dukket det opp et bilde av mellomste poden, og han var klin lik Jesus. OK da, kanskje ikke noe magisk øyeblikk, men det er helt utrolig hvor mye flir denne familien kan få ut av en sånn liten ting! Og latter, det er alltid bra, så da regnes det som et fint øyeblikk likevel. Vi starter like greit denne ukas søndagsblogg med det!
Så var det turen til Hvaler, som jeg skrev om tidligere i uka. Hele familien, klemt sammen i en rusten bil, ut på tur. Latter, lek og moro, fra tidlig morgen til sen kveld. En hel dag sammen, hvor ingen ting haster, hvor sola skinner, og badetemperaturen er fin. Se store gutter “leke” sammen, kose seg. Kvalitetstid, rett og slett. Hele dagen var et eneste langt fint øyeblikk. Kjære Hvaler, gi meg en hytte a? Pliiis! Skulle gjerne hatt hele sommern der!
Godtesjappa! Det var et fint øyeblikk. Kanskje mer for gubben og gutta enn mor sjøl, men så lever man jo litt gjennom ungene også, gjør man ikke? Og med godtesjappa mener jeg “Crossbutikken”. Alf Graarud Motor i Saprborg, drømmesjappa for motorsykkel og crossentusiaster. Endedlig fikk vi tatt turen innom igjen, og handlet inn det aller mest nødvenige av crossutstyr. Det gutta absolutt måtte ha, fordi utstyret hjemme er slitt i filler. Og her må jeg bare enda en gang få takke alle som har valgt å støtte Nordvang Mototsport med sin grasrotandel i Norsk Tipping, for uten dere hadde det ikke blitt hverken nye hansker, kjørebriller, leggskinner eller nye drevsett til slitte sykler, og dermed hadde det ikke blitt noen idrett heller! Så igjen, tusen, tusen takk! Dere gleder en hel familie, og det stort! Det trenes nesten daglig til høstens løp, og podene håper å gjøre dere “sponsorer” stolte. Innsatsen skal det ihvertfall ikke stå på!
I denne sjappa er det alltid topp kundeservice! (Ikke reklame, bare veldig fornøyde kunder. Rett skal være rett! ) Men akkurat nå føler jeg at innhaver Lene og måsagubben konspirerer mot undertegnde, for med hjem fra godis-sjappa fulgte ei diger miljømatte. En sånn man egentlig har i garasjen, eller under syklene på banen, for å unngå olje og bensinsøl i naturen. MEN, så var jeg ute og gikk en tur en formiddag, bare for å strekke på bena og løsne litt stive muskler, og da jeg kom hjem igjen hadde gubben og podene “ommøblert” bittelitt i stua! Aldri har jeg sett fire mer fornøyde karer. Og gubben bare “Du sier jo alltid at jeg kunne vist litt mer interesse for interiøret!”
Jeg hater når mine egne ord blir brukt mot meg, men når vi inngår avtaler som gagner meg, da er det greit. Teppet får ligge til over helgen i bytte mot en kino-date til uka. Grei byttehandel, fint øyeblikk!
Den kvelden vi kjedet oss, gubben og jeg. Da alle tre gutta stakk av gårde i samme bil, med beskjed om at de skulle ut på tur, men ikke viste hvor, og at vil ikke skulle sitte oppe og vente.( De er godt kjent med at de gamle kjedelige foreldrene ofte går til sengs grådig tidlig! ) Rart, å ha tre så store gutter. Nå er minsten riktig nok fremdeles bare 14, men likevel så inkludert av de eldre brødrene på 17 og 18, og det er trygt å vite at han er sammen med dem. Derfor fikk de frie tøyler. Nesten. Vær hjemme innen midnatt, ellers god tur. Fint det, men uten gutta blir det fort stille i måsahuset, og det er begrenset hvor lenge det går før vi kjeder oss litt, vi to gamle. Så da kjørte vi oss en tur. Havnet i Sverige, spiste på restaurant, stoppet ved et vann langt utpå Mangen på vei hjem, satt på stenene mens vi dyppet bare føtter i vann, og spiste sjokolade rett fra posen. OG, vi poserte foran landets mest beryktede campingplass! Litt flaut, men hallo, livet er for kort til å ikke gjøre litt flaue ting! Uansett, hvem visste vel at det å kjede seg kunne bli til så mange fine øyeblikk?
Den kvelden ingen av oss orket å lage middag. Matleie i varmen, litt late kanskje, men sultne likevel. Så foreslo største poden av vi skulle mekke ostesmørbrød på bålpanna ute, og da ble det sånn. Og bål bak i hagen, osesmørbrød i folie, det er egentlig ganske fint. Så fint at vi ble sittende alle fem, rundt det bålet, hele kvelden. Gutta hentet hver sin gitar og spilte, gubben sang Bruce Springsteen låter så surt at vi takket Jesus (eller Martin da) for at vi ikke har naboer, og jeg bare satt der og tenkte at dette, dette var et fint øyeblikk, det må jeg blogge om!
En liten tur til svigerfar i Lørenfallet. Noe kaldt å drikke i skyggen på terassen, og plante litt på graven til mamma før vi vender nesa hjemover igjen. I vinter var det oppe til vurdering om vi skulle slette mammas grav eller ikke, da det nå har gått 20 år siden hun døde. Vi valgte å beholde graven, og det er jeg så glad for nå. Det kjennes rett. Det er ikke vondt å være der, vil ikke si det kjennes godt heller. Bare riktig, og det er en ganske fin følelse det også. Plante litt, børste støv av stenen, “snakke” litt med henne, vandre litt rundt på det vakre stedet, og minnes det som engang var, ikke med vemod og sorg, men med glede. Fint øyeblikk.
Så kom feberen. Feber og sår hals, og sofa-tjeneste. Ikke noe fint øyeblikk, men jeg har jo uansett ferie. Skal ingen ting, ikke noe haster, så om formen først skal være redusert passer det nå. Rakk akkurat å ta en selfie i det et småforkjølet nys nesten gjorde at katta skeit på seg! Og da lo jeg godt, både av katta og av bildet! Fint øyeblikk, oppe i “gæligheta”! Tror jeg har flira over gjennomsnittet mye denne uka!
De små tingene. De som faller seg så naturlig, de som har blitt en vane. De gir fine øyeblikk, bare man stopper opp, og tenker over det. Som en melding fra poden som skulle være sjåfør for en kamerat litt utover natten. Han sa ifra tidligere på kvelden, før han dro, men velger likevel å sende melding på den tiden han vet vi bruker å gå til sengs, fordi han vet at vi er bekymret. Alle foreldre er vel det, selv når tiden har kommetfor å “slippe litt taket”. Da er slike meldinger gull verdt.
Så er man litt roligere til sinns, selv om man likevel sover ekstra lett disse nettene, og ikke helt finner søvnen før man hører at han går i døren. Livet med store barn. Fint, og utfordrende på samme tid.
Og slik gikk uka! “Venner” som konspirerer med den lokale sladrepressen og forteller om “sannheten” bak Hvalerløpet. Tror nesten jeg bør lage egen blogg om det! PS: Nye venner søkes!
Alle markblomstene som vinker til meg fra grøftekanten og ber så pent om å få bli med meg hjem, To nye store buketter pryder salongbodet denne uka. Trenger flere vaser.
Venninnekveld på Sørumsand som måtte utsettes, men hey…da har jeg fortsatt noe å glede meg til. Chatter fra “svikervennene” som gjør at jeg ler til tårene triller, stille kvelder på brygga, sove med vinduet åpent og høre regnet tromme mot taket. Våkne til lukten av vått gress, og en pus som endelig slipper opp i sengen og kryper opp i armkroken for kos. Rusle ned til sentrum med en pode for å spise is…så mange små øyeblikk verdt å legge på minnet.
Og nok en søndag slår det meg, akkurat hvor heldig jeg er, som får oppleve alle disse fine små øyeblikkene. Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?
