Trøtt! Stive skuldre, og trøtt. De stive skuldrene skyldes litt en sånn urolig natt med lite søvn og mange forsøk på å finne en god sovestilling, men aller mest en skikkelig tøff treningsøkt i går. Det er positivt da! Ikke dårlig nattesøvn, men den treningsøkta. Ikke hadde den blitt noe av heller, om det ikke hadde vært for at June tok på seg jobben som motivator, og dro meg med. Grisetungt, men godt når det er over. Ikke i dag da, for jeg hater å være støl, men det er verdt det. Det var altfor lenge siden forrige skikkelige tunge økt! Så da sier vi at det var et fint øyeblikk. Den treninga! Tross alt!

 

( Umotivert, men lar det stå til! Man angrer jo (nesten) ALDRI etterpå! )

Og det var den uka. Neida…eller joda, men egentlig ikke. Det er tydeligvis bare en sånn dag hvor jeg har hodet alle andre steder enn uka som gikk, så her må jeg nok ty til albumet på mobilen. Se hva jeg har lagret der, hvilke øyeblikk som ble knipset i løpet av uka.

Se her ja!! Lunsj! (ingen bombe at øyeblikkene mine inneholder mat kanskje?) Men lunsj hos ei venninne, det var et fint øyeblikk. God mat, snakke litt, kose litt med hunden hennes, og ta bena fatt og jogge hele veien hjem. Ikke at det var så langt, og det var aller mest nedoverbakker, men det var fint likevel.

 

Også var det den dagen jeg hadde overskudd til alt, og enda mer. Merkelig at to dager i samme uke kan være så himla forskjellig! Hvordan kroppen oppnår trassalder i det ene øyeblikket, og konsekvent motarbeider ethvert samarbeid med hjernen, for så å dagen etter boble over av energi. Uansett, den dagen bokset jeg! Jepp, du leste riktig! Jeg boksa! Tredde på meg et par hansker, og slo livsskiten ut av den stakkars intetanende boksesekken på gymmen. Og det var dødsgøy! Spilte høy musikk, slo som om jeg var Bjørkelangens svar på Rocky Balboa, og svetta som en gris! Og enda jeg holdt på sånn en time hadde jeg mer energi igjen! Det var et digg øyeblikk det!

 

Så da løp jeg hjem, og bakte kringle! Enda en sånn slumpekringle, hvor man bare tar det man har i skaper og skuffer, elter, hever, fyller, ruller og steker…og spiser! Og jeg vet at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men alle øyeblikk hvor huset lukter nytraktet kaffe, og fersk bakst, det er fine øyeblikk!

 

Så ble det fersk gjærbakst og kaffe til de to podene som sov halve formiddagen, og til poden som denne uka har hatt sine aller første arbeidsdager som lærling i tømrerfaget.

Og der var neste fine øyeblikk ja! Eldste poden som bare stråler om dagen. Som spretter opp av senga kl seks, smører matpakke, kjører på jobb, og stråler når han kommer hjem klokken halv fem, bare fordi han har kapret lærlingplass i drømmejobben, i et drømmefirma, og får lov til å prøve, feile, og lære. Og sånnt gleder et mammahjerte! FINT øyeblikk!

 

( Fine lærlingen min! )

Nei nå altså…nå løsna det litt. Der ser du! Let etter et øyeblikk, og plutselig dukker de opp bak i hodet, som perler på ei snor!

Den dagen jeg ble med podene på trening. Egentlig skulle de ta noen rolige runder på banen bare, prøvelkjøre en sykkel gubben nettopp har satt sammen igjen etter et aldri så lite motorhavari…igjen… (noen ganger skulle jeg ønske de hadde en rimeligere hobby…fingerhekling eller noe!), men så skjedde det som ofte skjer når podene bare skal “ta det rolig” på banen. Full fis gjennom skauen og over grusen. Og akkurat denne treninga klaffet ALT. Sykkelen malte som en tilfreds pusekatt, gubben, som er over snittet ivrig, stod klar med stoppeklokka, og banerekorden ble slått ikke bare en, men tre ganger! Og da er det ikke fritt for at denne semi-motorinterresserte mora gleder seg med avkommet hun også! Så ja, ikke akkurat mitt øyeblikk, men fint likevel.

( Noen unger kommer med storken, mine kommer flygende ut av buskene…eller busken da, rettere sagt! )

Julestemning. Uff ja, altfor tidlig, jeg vet det, men det er en sykdom tror jeg. Prematur-juleglede-syndrom. For under furua bak i skogen har ikke regnskurene skikkelig sluppet til denne sommeren, så der ligger hauger av store, tørre furukongler. Og det er noe med denne dama og slike funn fra skogen. Da sniker liksom ideene seg på, enten jeg vil eller ikke, og trangen til å samle er mer overveldnede enn “kom og ta meg”-blikket til Bradley Copper i “A star is born”, så da samler jeg. Sanket en bøtte full av fine furukongler som nå ligger i boden og lukter jul, og nå bare gleder jeg meg til å binde kranser, lage tennbriketter og annet stæsj. Julestemning i August, call me gjerne crazy, men det var et fint øyeblikk!

 

Også var det disse regnskurene da. Elsker dem! Ikke hele tiden selvsagt, men på kvelden. Når det endelig blir litt sånn tussemørkt ute. Når vinduet kan stå på en gløtt, slik at man hører regnet som trommer ned i takrenna, og kjenner lukten av vått gress. Så tenner man stearinlys, drikker te fra den nyeste digre koppen (den jeg bare måtte ha i “store kopper-samlingen”), og nyter kvelden. Ingen tv, ikke noen sosiale medier. Bare te, stearinlys, og en bok. Fint øyeblikk!!!

 

Den dagen bestemor ringte og startet samtalen med: “Jeg har aldri fått noe familiebilde av dere, og det hadde vært fint å få på veggen før jeg dør!!!” Seriøst! Hun dro det der “før jeg dør” kortet! Det har hun aldri gjort før. Utspekulerte gamle dama! Men bestemor er kul altså, virkelig, og jeg digger den dama. Og når oldemor befaler, da hopper gutta, så den kvelden ble det familiefoto. Egentlig burde vi vel booka en time hos fotograf, men i første omgang ble det et hjemmesnekret bilde av flokken, og selv om kvaliteten er så som så, og selv om vi kanskje ikke er verdens mest fotogene familie, så har dette bildet sin sjarm også. Av en serie på ca 20 bilder, og sånn botimot fire latterkramper, fikk vi et, og kun et, som var brukbart. Tror jammen meg jeg må ha en kopi på hylla selv. Familiebilde, check! Fint øyeblikk!

( Tre kyllinger, en hane og ei høne. Team Nordvang, som skal opp på veggen før bestemor dør…hennes ord, ikke mine! )

Det litt lange øyeblikket jeg var skikkelig lat! Det var fint. Da jeg bunkret meg fast til sofaen, pakket meg inn i et pledd, drakk sjokolademelk rett fra kartongen, og så en haug gamle episoder av den såpeoperaen jeg ikke egentlig innrømmer at jeg ser på igjen, med katta i fanget. Totalt bortkastet tid, midt på dagen, men akk så deilig. Tror kanskje jeg sovna litt på et tidspunkt også, for jeg hadde ihvertfall sikkel på haka da jeg kvikna til. Som sagt, bortkasta, men herlig! Litt lat må`n ha lov å være. Fint øyeblikk!

( Det er ikke det at jeg bruker å se så mye på sånne såpeoperaer altså, men katta ville så gjerne…og jeg nekter ikke dyra den gleden…)

Sånn, da ble det jammen meg noen øyeblikk å samle i søndagsbloggen likevel. Så finnes det jo de øyeblikkene som ikke ble fotografert også, og de det ikke gikk an å fotografere. De øyeblikkene som bare er følelser, eller lukter, de som trigger sansene. Slik som den gamle mannen foran meg i køen på Rema, han som luktet tobakk og Old Spice, og sente meg rett tilbake til morfarhuset på Riis.

Alle meldingene fra dere bloggleserne på snapchat og instagram. Tusen takk for at jeg får et lite innblikk i livene deres også! Det gledes!

De lille turen innom jobben på fredag. En myk start på et nytt arbeidsår, gode samtaler, treffe igjen et par kollegaer Kjempefint. Pusekatten som smyger seg inn på soverommet og opp i armkroken hver morgen etter at måsagubben har kjørt på jobb. Herlig!

Poden som dro på bråtur over svenskegrensa og kom hjem igjen med polkagriser, bare fordi han vet det er mammaen sin favoritt! Hamburger på Shell den ettermiddagen ingen av oss orket å lage middag. Slå to fluer i en smekk. Bokstavelig talt. Traff to fluer samtidig. Irriterende fluer! Fint øyeblikk. RIP!  (Er fluer egentlig godt for noe? Har de noen oppgave i naturen lissom? Eller i min stue, rundt mine ører?)

Og helt på tampen, den dagen føttene var våte etter å ha tråkket hjem fra trening i regnvær. Dusje, på med pysj, fyre opp to bjørkekubber, og varme tærne mot flammene. Fint øyeblikk.

 

 

Og da avslutter jeg. På tide å gripe dagen, tøye litt stive skuldre, bake rundstykker, stryke litt på pusekatten som har flata ut over føttene mine. Så får vi se hva resten av dagen vil tilby meg av fine små øyeblikk. Jeg er klar!

 

Håper din uke har bydd på mange gode stunder, og at uka som kommer byr på enda fler! Vi blogges!