Det måtte liksom ei ferieuke til, før vi klarte å lande skikkelig med feriefølelsen. En uke til å koble hjernen på feriemodus, før vi kunne begynne å nyte. Og når kroppene og hodene først skjønte at det var ferie, ja da inntok vi hvilemodus, og der er vi enda. For en nydelig greie! Å rusle rundt i sitt eget lille vakum, ikke gjøre stort, men ikke kjede seg heller. Slappe av, sitte lenge oppe utover sommernatta, eimen av solkrem som liksom ligger over hele tomta. Herlig! Vi skal ingen ting, har ikke reist på ferie, men livet er så godt likevel. En ferieuke full av små hverdagsøyeblikk.

 

( Hele familien, kveldsbad før leggetid. Slike kvelder altså! )

 

Tenk at varmen skulle komme. Sånn skikkelig. Folk klager, slik  folk også gjør når det regner, eller blåser, eller er kaldt, eller snør…men jeg nyter. Svetter, og nyter. For den kommer jo ikke til å vare, denne “tropevarmen”, så da kan man like gjerne gjøre det beste ut av den, mens den er her. Slik som den kvelden vi stakk til Tangen, og badet akkurat i det sola gikk ned. Tenk på det, at i kalde lille Norge finnes det slike kvelder hvor man kan svømme kl ti om kvelden, ja, hele natten om man vil, uten å fryse. Kjenne det lunkne men friske vannet avkjøle solbrente kropper mens man svømmer lange tak utover.Sitte skulder mot skulder ved vannanten etterpå, pakket inn i myke håndklær, og kjenne seg døsig etter en lang da i sola. Nydelig øyeblikk.

 

 

Kjøre en tur sent på kvelden. Akkurat i det solen går ned og maler sommerhimmelen rød og oransje. Kjøre sakte gjennom Mangenskogen, med vinduene nede, kjenne den svale brisen, og høre på musikk. Bare for å komme ut, bare for å nyte kvelden, bare for å kjenne den varme lufta. Det var et fint øyeblikk det.

 

( Sommerhimmel. Måtte vi få mange flere slike kvelder. )

Den ettermiddagen det virket som om alle i hele Bjørkelangen hadde nyperoser i hagen. For uansett hvor jeg gikk kilte lukten av nyperoser i nesa. På hvert eneste tomtehjørne fra måsahuset, ned til sentrum og tilbake igjen. Det luktet sommer, og mormor sin hage. Folk som så meg gikk der med lukkede øyne og nesa godt plantet ned i hver eneste hage må jo ha trodd jeg var spenna gæær`n, men jeg er ikke det altså. Ikke hele tiden. Bare en spontan livsnyter! Det bare lukta så godt. Friskt og godt, og sommerlig, og fullt av minner. Nostalgisk, og fint øyeblikk.

 

 

Tur med gubben. Bare han og jeg, for gutta ville være hjemme alene, være herrer over måsahuset for en dag. Så herlig at de er gamle nok til det. Litt rart å skulle reise bort en dag uten dem, være på stranda uten gutta, men fint også. Kjærestetur. Ligge på stranda, holde han i hånden, bade i sjøen, kjenne sand, så varm at den nesten brenner, mellom tærne. Åh, herlige sommer, herlige øyeblikk.

 

 

Middag på brygga på Skjærhalden. Vi blir aldri lei Skjærhalden. Skal tilbake uka som kommer også. Sitte sånn på et tomannsbord, bare måsagubben og jeg. Se på båtlivet rett utenfor gjerdet, folkemylderet, måkene som cruiser på vinden rett over hodene på folk, i påvente av noe snadder. Elsker det! Slike øyeblikk!

( Finn deg en kar med navnet sitt på t-skjorta! Da glemmer du aldri hva han heter 😉 )

 

Eller de dagene man bare kan ligge på terrassen hjemme, dukke under i bassenget når varmen blir for intens, for så å legge seg tilbake på solsenga… ( Før den revna da selvsagt…det var kanskje ikke ukas beste øyeblikk! Det faktum at bikinitrusa revna samtidig var heller ingen høydare. Den dagen fortjener egentlig en egen blogg… ) Legge seg tilbake på en flytemadrass i bassenget igjen når varmen blir for mye for kroppen. Late, late dager! Knytte et gammelt sjal rundt bikinien, flate ut på sofaen på verandagen, og bli overrasket med en iskald brus fra poden som har vært på butkken og handlet is. Trenger man mer enn det? Sånn egentlig, på slike dager? Liten lykke kanskje, men mer enn nok også! Fint øyeblikk!

Åh, den dagen verdens kuleste t-skjorte kom i posten. Jeg har en greie for sånne t-skjorter altså. Jo mer sarkastisk eller ironisk tekst jo bedre. Eller teite bilder. T-skjorter med skikkelig teite bilder. Digger det! Denne t-skjorta tror jeg egenlig var skapt for meg, mest treffende teksten noen sinne. Har aldri følt meg kulere, eller mer berrettiget til å bære en tekst på brøstkassa Me? Sarcastic? Never!  Nevnte jeg at jeg DIGGER det!!

( Sånn helt serr! Jeg har nådd høydepunktet i livet hva kulhet angår! Bedre enn dette blir jeg ikke! Check! )

 

Sette seg i bilen, pakke med seg solbriller, gubben og svigerfar, og kjøre til båtkafeen i Ørje for å spise lunsj! Det ble en fin dag, et skikkelig fint øyeblikk. God lunsj, godt selskap, godt vær.Alle de “uoppdagede” små perlene i bygda, og i nabobygdene, de som bare ligger der og venter på å bli oppdaget fra bilvinduene, for så å bli utforsket en dag senere i ferien. Slike dager hvor man bare kjører en tur, stopper noen steder, nyter stundene. Sånne dager gir fine øyeblikk!

( Lunsj her, med svigerfar og sønnen hans…fint øyeblikk! )

 

Kino med gubben. Det går altfor lenge mellom hver gang. Nå hadde vi ikke vært på kino siden i fjor sommer, da vi så Mamma Mia 2 og jeg grein fra første til siste scene, og tørka så mye snørr og tårer på skjortearmen til gubben at han åtte vri den opp da filmen var ferdig. Denne gangen så vi en barnefilm. Jada, to noenogførti år gamle mennesker blandt en drøss småbarnsfamilier…og hvem tror du grein mest??? Firåringen bak meg som mista alt popcornet sitt før filmen i det hele tatt hadde begynt, eller undertegnede? Det digre kvinnfolket på førtito og et halvt som syntes det var skikkelig trist at Mufasa måtte dø i denne versjonen av Løvenes konge ogsåJah, jeg grein, og jah, filmen var fin. Fint øyeblikk, selv om Mufasa dævva!

De gangene det er så varmt at man ikke orker å røre i grytene. De dagen man dropper middag, smører noen blingser med ost, spekemat og det som måtte befinne seg av grønt i kjøleskapet. Matlei, men matvrak. Så sitetr man der, under teltduken på terrassen, og gomler i seg lett sommermat, og blir god og mett, selv uten middag. Enkelt. Fine øyeblikk. Smaken av sommer!

( Ikke akkurat midda, men det duger i varmen! )

 

Rusle nedover stien. Rusle sakte, plukke nye markblomster til den gamle muggen etter oldemor i Danmark, kjenne lange strå pg høyt gress kile lett oppover leggene, snu når favnen er full av blomster, og rusle hjem. i gullsandaler! Tenk at slike bagateller kan gi så fine øyeblikk! Tenk at et par arvede, litt tacky (okei da, skikkelig blodharry) flipp-floppere kan gjøre så stor lykke! Gullsko liksom! “Diggelo-diggelei, alla tittar på meg, når jag går i mina gyldna skooooooor!!!” Værshegod!!! Da fikk du den låta på hjernen og. Og med det tor jeg at jeg avslutter.

 

( Digge lo digge lei… )

 

Det er tid for frokost. Rundstykkene er tatt ut av ovnen, og akkurat passe avkjølt nå. Podene sover enda, så jeg skal dekke på til bare måsagubben og meg i første omgang. Starter altså dagen med blogg, og frokost med snuskelusken min. To fine øyeblikk sånn på rappen, og helt på tampen av uka. Frokost liksom. se det du, tilogmed frokost, noen man gjør hver dag, kan bli til et fint lite øyeblikk. Om du velger at det skal være det.

 

( Blogga ferdig, nå blir det frokost. Ute! )

Ønsker deg en nydelig søndag, hvor enn du befinner deg, også håper jeg at du finner deg drøssevis av små fine øyeblikk i uka som kommer. Takk for at du titter innom. Vi blogges!