Din lille hverdagsglede.

Akkurat nå sitter jeg jeg på stranda på Hvaler. Nyter solen, lyden av bølgene,sval sjøbris. Nyter. Kjenner på tvers igjennom ekte hverdagsglede.

Jeg har tenkt på dette en stund. Tenkt at det ville være artig med et lite hverdagsgledeprosjekt. Et prosjekt der flere kan dele, hvor flere kan bli mer bevisst på sine egene små gleder, og dermed også verdsette dem. Disse små øyeblikkene vi ofte tar for gitt. De som virker ubetydelige der og da, men som i den store sammenhengen betyr ganske mye.

( Akkurat nå…nyter.)

For noen år siden ble jeg hyret av Charles Shaughnessy, en amerikansk skuespiller, til å tegne ukentlige bidrag til et talkshow han hadde på T-RadioV.

( Charlie, med “Here’s a thought.” Bilde lånt fra Charles Shaughnessy på Facebook )

Charlie er nok mest kjent som innehaver av den mannlige hovedrollen som Maxwell Sheffield i “The Nanny”, 90-talls sit-komedien med Fran Dresher, men har i tiden etter jobbet med flere store prosjekter, både på og utenfor tv-skjermen.

( The Nanny. Bilde lånt fra Google)

Det var bok-prosjektet han hadde i samarbeid med Haily Batholomew, en Australsk fotograf, som gjorde at jeg først fikk øynene opp for dette med hverdagsøyeblikkene. Prosjektet handlet om å finne en ting du var takknemmelig for, hver eneste dag, i et helt år. Mennesker i flere land adopterte fort prosjektet, kalt “365 Gratefuls”, og noen av oss var så heldige å få noen av bildene våre, sammen med små hverdagshistorier, publisert i boken.

 

Jeg har et eksemplar stående i bokhyllen, og stadig vekk blar jeg i den. Ser tilbake på mine egne bilder, og leser om andre menneskers små hverdagsgleder. Ikke bare ga prosjektet meg muligheten til å sette pris på de små tingene, men det gav meg venner fra flere kontinent. Noen av dem har jeg daglig kontakt med på sosiale medier, flere har jeg møtt, og enda flere skal jeg møte.

 

For en fin ting. Det å finne en ting hver dag som du er takknemmelig for. Tenke over den ene tingen, holde litt ekstra fast i det øyeblikket. 365 små øyeblikk i løpet av et år. Det blir mange øyeblikk det!

 

Innen året var omme hadde jeg lært meg å se etter de små tingene. Ikke en eneste en av gledene handlet om materielle ting, faktisk. Ihvertfall ikke i form av store ting, eller svære summer. Noe så enkelt som en kopp varm kaffe før jobb, eller skattejakt i mormor sin kjeller var blandt de største gledene.

 

Så i dag starter jeg på prosjekt “Min Lille Hverdagsglede”, og nå lurer jeg på om du vil være med. I en uke, syv hele dager, vil jeg poste et bilde av min hverdagsglede på facebooksiden til JanneNordvangBlogg, og om du vil være med, dele med meg og med andre, en liten hverdagsglede hele uka, så kan du poste ditt bilde, og/eller en liten tekst i kommentarfeltet. (på facebook)

På den måten står du jo selv fritt til å slette egne innlegg, om du ønsker det. Og når søndagen kommer, da har du samlet opp syv små hverdagsglder, syv små fine øyeblikk du kanskje normalt ikke ville tenkt noe mer over.

Dagens hverdagsglede kan du poste under bildet som linker til dagens blogg, resten av uka følger du bare med på facebooksiden sånn utpå ettermiddagen. Det oppfordres selvsagt til normal folkeskikk i kommentarfeltet, dersom du vil kommentere andres hverdagsgleder, men det visste du jo fra før. Jeg oppfordrer deg til å se, eller lese om de andre sine gleder også.  Tenk så mange fine øyeblikk vi kan dele med hverandre.

 

Og her er dagens lille hverdagsglede for meg. Tid med en av de fineste jeg vet om. Han og jeg, vi to, akkurat her og nå. Sand mellom tærne, sand på hendene, sand i trusa tilogmed. Han og jeg, lyden av bølgene, sand. Tid.

 

 

Om du vil dele bildet ditt på Instagram hadde det vært supert om du brukte hashtaggen #MinLilleHverdagsglede

Da kan vi jo se hverandres bilder der også.

Hva var dagens beste øyeblikk for deg?

 

 

8 kommentarer
    1. Fantastisk Janne😍 Dette vil jeg være med på! Tror det blir mange herlige bilder og øyeblikk 👍 tusen takk💕 klem 🌺

    2. Det er ikke alt man kan ta bilde av.
      I dag har jeg vært på sykehuset og tatt ut et stent som har vært min lite velkomne følgesvenn i to uker etter en nyresteinsoperasjon.
      Det har ikke vært hyggelig å ha det der. Jeg har vært sykmeldt midt i ferien, som måtte avlyses. Jeg har hatt konstant blærekatarrfølelse og pussig, smertefull gange med svært små skritt og jeg har ønsket meg til sjø, fjell, hytte og alt mine venner gjør i ferien.

      I løpet av ti minutters sykehusbesøk var det over. Jeg kan gå normalt, har ingen ubehag og jeg er grundig realitetsorientert.

      Første sykehusbesøk i sommer,: jeg våknet opp ved siden av en person som hadde amputert et ben og som ikke var smerteregulert. Andre besøk: jeg møtte en venninne som va der for n’te gang pga. kreftdiagnose.

      Hvor heldig er ikke vi som kun opplever et stopp i livet, irritasjon og som på et øyeblikk kan vandre videre i vår hverdag som om ingenting har hendt.
      Det er min dags lille lykke. ( Men jeg sender gode tanker til de som ikke er like heldige)

      1. Ja, tenk så mange skjebner det er der ute, hver eneste dag. Slike opplevelser gir alltid litt rom for ettertanke, og det har vi så godt av.Alle sammen. God bedring videre til deg, og fortsatt god sommer!

    3. Hver dag er en glede… Bare det å våkne, og kjenne at man lever er nok. Men når man har stor bagasje å bære så blir det veldig ekte. Tar ikke så mye bilder. Er mer opptatt av å glede de rundt meg…
      Som da mannen plutselig kom hjem fra legen og fant splitter ny printer, fint innpakket i cellofan… Eller da svigersønnen bare fikk gressklipperen han hadde ønsket seg i et år…
      I dag, f.eks., har jeg lagt en kvikk-lunsj på bordet til datteren min… En dag kom jeg hjem med en eske vannis til samme jenta… Noen ganger tar jeg klesvasken for henne, og de fleste dagene lufter jeg hunden hennes…
      Det er hverdagsglede…

    4. I dag haffe jeg en stor glede! Venninna mi fikk en gutt for 2 dager siden, og jeg fikk komme på besøk. Og det aller største, jeg fikk holde han. Nydelige, vakre gutten, helt ny i verden roet seg i armene mine. Det var vakkert og rørende. Det at mammaen hadde tillitt til meg og lot meg få holde og gå ut av rommet, det var stort.

      Og takk for alle dine flotte blogginnlegg! De er med på å gjøre dagene mine fine

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg