jannenordvang Midt i livet. Mamma. Kone. Ufrivillig klønete, og med en tendens til å snakke før jeg tenker.

Så våknet man opp til enda en søndag. Det er kaldere i lufta rundt måsahuset i dag, enn det har vært de siste ukene. Ullsokkene er på igjen, og det er nesten så man kunne fyra litt i peisen. Men bare nesten. Det greier seg med ull på føttene og resten av skrotten krølla opp under et tjukt teppe, her innerst i sofakroken. Ukas små øyeblikk skal oppsummeres, en drøy halvtime skal gå med til litt erindring og skriblerier, samtidig som dagens første kaffekopp skal nytes. Akkurat nå er et fint øyeblikk. Poder og podekjæreste sover, og måsahuset er stille. Det er en så fin følelse det. Nyte stillheten, men vite at huset likevel er fullt av folk man er glad i. Gubben pusler med sitt. Ukene er preget av litt indre uro for oss alle, men søndags morgen gir likevel ro. Godt øyeblikk.

Det er eksamensdager på skolen. De siste par ukene har vært prege av det, uka som kommer blir også slik. Det er en litt annen stemning i korridorene, blant ungdommen. Noen er lette til sinns, klare for opptrekk uansett fag, bare krysser fingrene for at de ikke kommer opp, og lever godt med det. På andre sitter nervøsiteten nesten utenpå, og Flere av de som øver til praktisk eksamen er liksom stressa og chill på samme tid. Jeg rusler mellom klasserommene, mellom elevene, veileder litt, trøster litt, avleder litt, og leker litt! Helt utrolig hva en runde gjemsel kan gjøre, selv for de som har runda 18. Denne uka har jeg spilt volleyball, bakt muffins, gått turer, lekt boksen går, gjemsel, og hoppet strikk. Pauser med fysisk aktivitet klarner hodet for unge og gamle, også gir det gode øyeblikk. Skikkelig gode øyeblikk. Selv om man ligger på ryggen i et blomsterbed, og venter på at en tilfeldig ungdom skal rope “BOKSEN GÅÅÅÅR!!!”

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Et lite besøk av den firbente vennen, og en gyldig grunn til å rusle en tur tidlig på morgenkvisten. Det er så deilig det! Å stå opp, pusse tenna, ta på skoa, og rusle en tur med voffsen langs grusveien. Kjenne på lukta av vått grøftegress, plukke med seg noen markblomster, skryte uhemmet av dyret som bæsjer i grøfta, og rusle hjemover med blomster i den ene hånda, og en pose bæsj i den andre. Fin måte å starte dagen på, og frokosten smaker bedre når kroppen både har fått luft og rørt litt på seg. Fine øyeblikk.

Jeg holdt foredrag denne uka. Det er halvannen måned siden sist. Jeg har liksom takket nei til alt i Mai, i et forsøk på å lande litt. Da er det alltid rart å på en måte skulle prestere noe igjen, etter å ha hatt noen  “fri-uker”. Men det gikk så fint så. Flotte damer fra sykehjemmet på Hemnes hadde arbeidsmiljø-dag, og det var så fint å kunne bidra.

Neste fredag skal jeg på scenen igjen, denne gangen i Nannestad! Og akkurat det gruer jeg meg til. Ikke bare er det seint på kvelden, men sjølveste Koht skal på scenen før meg! Frykter at all latteren og engasjementet til publikum er brukt opp innen jeg skal på, MEN…. Den flyeren, med bilde av meg og henne på samme side, den lever jeg lenge på! Kult øyeblikk. Wish me luck!

Fredag minte gubben meg på at vi hadde bryllupsdag. 22 år! Jeg hadde helt glemt det! For første gang på 22 år hadde jeg glemt det, og gubben husket det. Gjett om han er stolt a, og jeg skal love deg at han veit å gni det inn! Vi feira med risengrynsgrøt fra pose til middag… Fintfolk veit du!  Også ble vi enige om at vi heller får ta en middag ute seinere i sommer. Når verden ikke spinner like fort, og når feriepengene er på konto. Uansett, 22 år som kona til måsagubben, det er ganske fint faktisk. 22 år med hverdagsøyeblikk.

Kjøretur i regnet. Det hender vi gjør det, etter middag og litt utpå kvelden. Bare for å komme seg ut, klarne hodene litt. Det er så godt å ta med en kaffekopp i bilen, høre på radioen, se regnet tromme mot frontruta, og bare titte ut på de grønne jordene. Stoppe ved et vann, lukke øynene litt, skravle og le litt. Og om det passer seg sånn, stikke innom et sted å kjøpe en is ellerno. Det ble en sånn tur denne uka, og det var skikkelig fine øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Jeg har knipset mindre øyeblikk enn jeg pleier, tror kanskje øyeblikkene har kommet mens jeg har holdt på med ting, for så å forsvinne igjen før jeg har foreviget dem. De skjedde jo likevel. Jeg har laget middager til alle fem i måsahuset, og jeg har fått middager servert av poder og gubbe. Jeg har gått en lang tur i regnet under den rosa paraplyen, og jeg har spist lunsjen min ute i sola midt i skolegården. Jeg har bakt litt, strikket litt, tegnet litt, og vært på besøk hos kameraten. Hverdagsuke. Det telles ned til sommerferie, men før det venter enda to hverdagsuker med fine ungdommer.

Håper uka som gikk bød på noen fine øyeblikk, og at uka som kommer vil deg vel. Ta godt vare på deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det plutselig enda en ny søndagsmorgen, og jeg veit ikke helt hvor denne uka ble av heller. Men jeg sitter jo her da, pakka inn i flanellpysjen og ullsokker, som vanlig en søndagsmorgen, og er klar for å “gjenoppleve” ukas små øyeblikk. Nyte de en gang til, bare fordi jeg kan, og litt fordi jeg trenger å minne meg selv på alle de fine små øyeblikkene som kommer midt oppe i den hektiske hverdagen.

Det er tidlig på morrakvisten enda, men vinduer og ytterdør står åpne. Dette gamle huset trenger en real gjennomtrekk innimellom, Den litt søte lukta av vått gress og skog siver inn. Ikke er det kaldt heller, bare svalt og deilig, til tross for at uka har bydd på både sol, og små sommerstormer. Men altså, den lukta av sommermorgen, den er det lite som slår. Akkurat nå er et godt øyeblikk.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Forrige søndag våknet vi opp til en pode med bandasje, og et ukjent antall sting i en vond finger. Kvelden før hadde han fått fingeren i klem, og skjønte fort at her hjalp det ikke med plaster. Så tidlig på natta stakk hele brødregjengen på legevakta med mellomste bror, men far og mor lå hjemme og sov uten noen anelse om en splitta finger, og selv om han ble ivaretatt etter alle kunstners regler der, fikk han beskjed om å reise på Ahus i løpet av søndagen. Som sagt så gjort. Og fingeren var virkelig ødelagt… Allerede onsdag ble det operasjon. Nå er det jo ikke en ødelagt finger og lang sykemelding som er det gode øyeblikket her da, men… Brødrene som fikset alt på egenhånd da uhellet var ute, fordi de vet at pappaen og jeg står i mye om dagen, og at vi trengte hvile den natten. Morfaren til gutta som plukker opp pode og kjører han til Ahus, slik at pappaen kan jobbe noen timer før han møter poden på sykehuset. Nettverket vårt. Det er lite, men det er oppe og går, og det er jeg så takknemlig for. Når det er sagt, DET HOLDER NÅ!!! Pakker familie og venner inn i bobleplast slik at det ikke skjer noe mer med det første. Uansett, en familie som tar vare på hverandre, gode øyeblikk.

Den dagen Rusta tok inn et parti med ungdomstid på flaske!!! Jeg fikk hamstret en liten dose Jane Helen såpe og body lotion denne uka, og nå har jeg gått rundt og sniffa på ungdomsårene i fire-fem dager. For en lykke!!! Jeg tok med et par flasker til Line på jobben også, for gjennom de siste åra har vi med jevne mellomrom snakka om akkurat den lukta fra den såpa, også ble vi sittende på kontoret og sniffe og mimre begge to. Et lite skjær i sjøen at en ni år yngre kollega meddelte at det luktet sånn koselig mormor-såpe, men jeg er glad i dama, så jeg lot det passere, og tok bare litt hevn med å “drite” henne bittelitt ut på instagram. Såpe og hevn, fantastiske øyeblikk.

Sommerstormen. Vi hadde akkurat kommet hjem fra besøk hos kameraten på sykehjemmet da himmelen åpnet seg. Lyn, torden, vind og regn som slo så hardt i bakken at det spratt opp igjen. Jeg ble stående i døra å titte ute i flere minutter. Dammer av pollen rant ned innkjørselen, og regndråper på blomstrende syrin kastet sommerlukta gjennom hagen. Kaotisk og vakkert på en gang. Sommerstorm var et nydelig øyeblikk.

Den dagen lærerne laget innhold til sommeravslutning for avgangselevene våre. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Vi har et par lærere på avdelinga som tydeligvis sitter på et hittil ukjent skuespillertalent, og jeg blir så glad når folk “bjudar på” seg selv. Vi brukte omtrent ei økt på å lage innhold, og kan selvsagt ikke dele det før elevene har sett det om noen uker, men herlighet altså, ukas gøyeste øyeblikk.. Frykter at noen blir krenka…

Sommerfest på jobben. Jeg hadde pønta meg med ny kjole og greier! Gulere enn en påskekylling!

Det ble tidlig kvelden på meg, men dagen var jo likevel lang. På jobb kl syv om morran, hjem igjen halv åtte…på kvelden da! Hodet verket, og tankene er konstant hos kameraten. Men jeg koste meg med festleker, en drink, og kollega Martin stod for grilling av diverse kjøttretter. Sommerfest… Det er så rart å tenke på at skoleåret snart er over.

I går var vi igjen hos kameraten på formiddagen. Ingen av oss, gubben og jeg, fikk sove på morran. Gubben forsvant ut i garasjen før klokka var seks. Innen klokka var sju hadde jeg satt på en klesvask, en oppvask, og moppet gulvene. Da vi reiste hjem fra kameraten midt på dagen kom trøtten over oss begge. Gubben gikk i bua si igjen for å pusle litt med småbilene, jeg sovna i stolen ute, og da jeg våknet igjen var det ettermiddag. Jeg var halvveis i drømmeland da lukten av kyllingburger kilte i nasan, og der på samme platting som jeg sov stod to av podene å grillet middag til hele fammen. De hadde tatt seg av innkjøp og matlaging, og det var spå herlig! Så herlig at jeg gladelig tok oppvaska. Noen ganger er det så digg at andre mekker middagen, og i går var det ekstra deilig å få maten servert. Nydelig øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Eksamenskjøret er igang på skolen, og arbeidsdagene går med til en salig blanding av veiledning og oppmuntring. Sola skinner det ene øyeblikket, regnet pøser det i det andre. Jeg sitter ved vinduet på kontoret og registrerer sol i et friminutt, regn i det neste. Jeg har måttet kaste et par utslitte pensko, og er på jakt etter nye. Vanskelig når man er kjerring med svære føtter. Jeg har drukket Cola fra glassflaske, en liten kveldsgave fra eldstepoden, og jeg har drukket lunken kaffe fra pappkrus. Jeg har danset med ungdommer og pensjonister i et klasserom, ryddet klesskapet og spist vafler til kveldsmat. Jeg har hatt besøk av podekjærestevoffsen, og spist is i en mattetime. Hverdagsøyeblikk ❤❤❤

Nå skal enda en søndag få bringe ukas siste øyeblikk, før nok ei uke hvor jeg teller ned til sommerferie. Ta vare på de du er glad i, det høres ut som en klisje, men øyeblikkene teller. Vi merker det så innmari på kroppen om dagen. Også må du være litt raus med deg selv, for det r du verdt. God søndag. Vi blogges.

God morgen, og god søndag. Vanligvis når jeg sitter her på søndags morgenkvisten, pleier jeg å synes at uka har gått så fort, men denne søndagen er ikke det tilfelle. For en gangs skyld synes jeg at uka har vært litt lang. Til tross for jobbfri på mandag har uka vært litt lang. Det har vært noen netter uten nevneverdig søvn, mange morgener som starter før fem, noen sene kvelder, og ganske fullpakka dager. Ja, også er det alltid noen jeg har dårlig samvittighet for å ikke ha brukt tid med.

Men, nå er det søndag, hviledag, og jeg skal bruke den til så lite jeg kan. Eller, jeg skal bruke den til det jeg har lyst til egentlig, og det jeg har lyst til er jo å komme ajour med flere ting som har stått på vent, så det blir en sånn vinn-vinn søndag. Det skal bakes, snekres litt, tegnes litt, og hvis været er fint må jeg ut av huset litt også….lufte skrotten. Bare det å tenke på det gir et godt øyeblikk. På plenen ligger maaaange meter drensrør, for gubben bygger bilbane. Godt med stor hage, si…så “unga” for utfolda seg….

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så var det de andre øyeblikkene da. Alle de små hverdagsøyeblikkene som gjorde kom og gikk, og ga rom for å trekke på smilebåndet midt i hverdagen. Mandagen for eksempel. Jeg tilbrakte hele dagen på sykehjemmet hos kameraten, og to en sen buss hjem. Var ikke på Bjørkelangen før rundt kl 10 på kvelden, og mens jeg satt på bussen de siste kilometerne kjente jeg på stresset. Ville at bussen skulle kjøre bare bittelitt fortere, hoppe over noen stopp, kjøpe meg noen minutter ekstra av kvelden før jeg skulle stupe i seng. Stressa på tanken av å kanskje ikke få noe den natta heller, når det var jobb dagen etter. Men så gikk jeg av bussen, og kjenner plutselig på en deilig ro når jeg ser på veien nedover mot måsahuset. Og plutselig var jeg glad for stunden. Glad for den varme vinden som strøk over huden, enda det var så sent. Glad for lyset som på en måte gjorde en sen kveld litt mindre sen. Glad for muligheten til å spasere sakte hjemover, og for å snuse inn den søte lukta av løvetannen som strakk seg mot kveldens siste solstråler. Ro en mandagskveld, tross i all uroen som sitter i kroppen i disse dager. Et aldeles nydelig øyeblikk.

Tirsdag morgen kom Mimmi på jobb med blomster til meg fra hagen, plukket av de med gossine, rampete, og grommeste små barnehender du kan tenke deg. De har stått på pulten min hele uka og luktet sommer, og gitt farge til et rimelig beige kontorlandskap. Gurimalla så mye glede det finnes i blomster, særlig de som er plukket fra gamle hager. Fine øyeblikk.

Onsdag var en av mange kommende annerledes dager på skolen. Våren er sånn. Proppfull av tema og fagdager for ungdommen, og skolen flytter litt ut i sola. Onsdag var førstehjelpsdag på avdelinga, og det er så gøy å se ungdommen lære hverandre, og hva de får til. Det er sånne øyeblikk som gjør de småsure frasene som “ungdommen nå til dags” til skamme! Jeg hadde ansvar for sminken, og det er alltid så gøy å få leke seg med litt blod og gørr! r spesielt fornøyd med å ha servert en av elevene et åpent beinbrudd! Fett øyeblikk!

Den firbeinte skatten har hatt noen dager i måsahuset igjen, og det i seg selv gir jo nok hverdagsøyeblikk til å fylle ei hel uke. En å gå tur med, en å spise godbit sammen med, selv om jeg ikke er like begeistra for tørr tyggepinner da! Det er så fint med en som sover på fanget og som ALLTID er kjempeglad for å se deg. Også er den bikkja innmari fotogen da! Firbeint pelskledd liten venn, alltid fine øyeblikk.

Jeg blir så rastløs når men den uroa i kroppen, og selv om kroppen skriker etter hvile, funker det ikke sånn. I stedet gjør jeg ting, gjerne ting jeg ikke kan. I går, etter besøk hos kameraten, fant jeg frem en liten haug resteplank, og snekret meg et plantebord. Jeg er INGEN snekker, men avslo tilbud om hjelp fra de tre tømrerne i huset. Bordet ble verken rett eller symmetrisk, men det funker. Og etter noen timer med plank og sag og skruer, var skrotten akkurat nok sliten til å klare å ramle ned i stolen noen timer. Fint øyeblikk. Nå mangler jeg bare planter.

Og når vi snakker om planter. Popcorn-gresset mitt vokser! Endelig noe grønt tilogmed jeg får til. Det er gøye øyeblikk!

Også syrinene da, som endelig blomster. Alle de fine syrinbuskene i hjørnet av hagen svaier i sommervinden, og sprer lukten av alle barndommens somrer rundt i hagen, og inn gjennom vinduene. Jeg tror ikke jeg vet om en mer sommerlig lukt. Tror nesten at den slår liljekonvallen også.

Fredag kom en sykemeldt kollega innom jobb for å ta en morgenkaffe, og trur du ikke dama hadde bakt med seg kake??? OMG! Altså, å starte dagn med kake og friske bær, og kaffe og skravlings, DET var ukas beste øyeblikk. Tenk så heldig jeg er, som kan reise på jobben og finne ro blant venner og kolleger, når hverdagskaoset surrer rundt. Det er sånne ting jeg er så uendelig takknemlig for. Kakefrokost, sånn i innspurten til helgen, fantastisk øyeblikk!

Og slik gikk hverdaguka. Jeg fant en ostepopp formet som en J, og tenkte det var skjebnen som ville at jeg skulle tømme opp i litt ekstra ostepop i skåla, så da gjorde jeg det. Viktig å leite etter grunner veit du.

Jeg har plukka markblomster, sett tre sesonger av Bridgerton, bakt midt på natta, sovet i sengetøy rett fra tørkesnora, og syklet til jobben i kjole. Jeg har spist salat og is til samme måltid, sitti midt i skolegården klokken kvart over sju, myst mot sola og drukket kaffe. Jeg har holdt en sliten hånd, og ligget i armkroken til gubben midt på natta, og bare lyttet til pusten hans. Hverdagsøyeblikk.

Men, nå skal fridagen nytes. Tror jammen jeg skal sjekke om jeg finner forbokstaven min i den ostepopposen som ligger i skapet også. Med litt flaks ligger den i bunnen av posen. Håper uka som gikk bød deg på noen fine øyeblikk, og at uka som kommer gir grunner til å smile. Ta vare på deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det søndag igjen, men helgen er enda ikke over. Plutselig en ekstra fridag i morgen også, og den er kjærkommen. For første gang satt jeg her på morrakvisten, og lurte på om jeg faktisk orket å skrive ned øyeblikkene. Tanken på å bare legge meg igjen, sove mange timer til, logge av verden bare bittelitt lenger var forlokkende. Men så er det nå sånn da, at om man stenger verden ute noen timer, så innhenter den deg jo uansett.

Dessuten er det godt å sette seg ned og hente frem øyeblikkene fra uka som gikk. Om de er mange eller få, små eller store, det er ikke så viktig. Bare det å vite at noe har vært fint, det hjelper.

Og det har vært mange gode øyeblikk denne uka også. Hodet er litt fullt. Eller kanskje det er tomt. Vanskelig å beskrive. Vi er jo i en slags venteperiode om dagen, og vi vet at det vi venter på kommer til å gjøre så uendelig vondt. Noen ganger får jeg nesten dårlig samvittighet når jeg koser meg med noe, ler av noe, samtidig er det så viktig å gjøre nettopp det.

Hvert eneste øyeblikk denne uka har inneholdt sol. Tenk på det! Deilig, varm, strålende sol. Våren måtte liksom bare vike for sommeren! På under ei uke ble hele bygda grønn og blomstrende. Mandag morgen ruslet jeg til jobb, og da klokken var rett før syv sang fuglene i tretoppene, og sola varmet allerede. Bortover gangveien, og gjennom Borgenfeltet luktet det grønt gress og løvetann, og det satte liksom standarden for uka. Det er en annen stemning blant ungdommene på skolen om dagen. De har røde kinn, store smil, og skravla går så lett. Lyse morgener, de gir så gode øyeblikk.

Det merkes på lærerne også. Enkelte timer slippes det rett og slett opp litt. Innimellom de siste innleveringene og eksamensopptrekk, trekker lærere og ungdommer ut i skolegården. Unge og gamle voksne leker i sola! Hopper tau, spiller volleyball, har undervisning i gresset. Denne tiden er så fin. Midt oppe i den travleste innspurten av skoleåret er det rom for å slippe opp litt også, og det er så digg. Det skaper samhold, latter, og det gir så mange gode øyeblikk.

Jeg har verdens fineste folk rundt meg på kontoret. Jeg gnåler jo om disse kollegene mine hver søndag her på bloggen, men det er med god grunn. En morgen denne uka lå en liten lapp til meg på pulten da jeg kom inn på kontoret. Sånne små gleder gir så fine øyeblikk, og de varmer langt inn i hjerterota.

Senere på dagen, da jeg kom tilbake på kontoret etter et par økter ute med elever lå en sjokolade og ventet på meg. Så da ble det dessert etter matpakka, og det er alltid fine øyeblikk. Hva spiste egentlig mennesker før de fant opp sjokolade????

Kvelder i hageteltet. Når jobben er gjort, når kameraten er besøkt, og når kveldsmaten er i magen, da er det så digg å ta med en kopp te, og plassere røven i sofaen ute i hageteltet, og bare nyte varmen fra de siste solstrålene. Akklimatisering før natta. Ekstra koselig når podeflokken slår seg ned også. Denne uka ble vi sittende ute til leggetid. Snakka og spilte gitar. Så koselig, og så fine øyeblikk.

Nasjonaldagen ble firet på sykehjemmet, besøk hos kameraten. Rolig, og fint. Marsipankake og kaffe, gode sykepleiere med 17 mai sløyfer på uniformen. En annerledes feiring, men jeg ville ikke byttet den mot noen fest i verden.

Da kvelden kom hadde podene fest i hagen. Et tyvetalls ungdommer spiste og drakk, dansa og sang. Liv og røre, og det var godt å være hjemme da. Ta inn den ungdommelige lette gleden, glede seg med dem. Minstepoden, som egentlig ikke er noen stor festløve, fikk nok sånn midt på kveldinga, og ba med mora si på softis på stasjo`n. Kunne jo ikke feire 17. Mai uten å ha spist en eneste is. Så vi rusla en tur, spiste is i sola, og bare koste oss. Godt øyeblikk.

En liten kjøretur gjennom Skedsmo, bare for å ta inn våren, og for å la tankene suse. En sving innom Skedsmo kirke, besøke graven til mormor og morfar. Ro, og sol. Fin kombinasjon, fine øyeblikk.

Sesongens første vannmelon. aaah, det var digg det! Søt var den også, enda det liksom ikke er offisielt sommer på kalenderen enda. Så digg var det at vi reiste bort å handla inn enda mer melon av mange slag, også gønna vi på med spekeskinke, flatbrød, oster og melon til kveldsmaten. Det er akkurat sånne små hverdagsøyeblikk som er verdt å ta med seg. Så enkelt og vanlig, likevel ikke heeelt hverdagslig. Melonfest i hagen, herlig øyeblikk.

Og slik gikk uka. Så de kan man se… Mange fine, små øyeblikk, selv om man kanskje ikke trodde det. Jeg håper søndagen også blir god. Vi har få planer, og det kjennes skikkelig godt.

Håper uka som gikk gav deg noen gode øyeblikk, og at uka som kommer gir deg mage grunner til å smile. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Søndag! God morgen, og god siste ukedag. Hodet skriker nesten etter å komme seg ut allerede, enda det fremdeles er i kjøligste laget ute, sånn tidlig på morran. Alle tidligere planer for dagen er forkasta. Det skal hviles. Eller, hodet skal få hvile, mens skrotten styrer litt i hagen, planter i et par potter, skurer til terrasse. Og hvis sola titter frem, så skal jammen meg nesa få smake på sola. Jeg er klar for å myse opp mot himmelen, og bare nyte fridagen. Ja, for selv om arbeidsuka var rekordkort, så har det vært noe hver dag, og i dag er første dagen uten en eneste plan. Digg!

Morgenen er som søndagsmorgener flest. Stille. Poder og podekjæreste sover, gubben har fikset frokost og skal snart ut og mekke lekebil. Jeg drikker te med honning. Ikke fordi halsen er sår, men fordi det var det jeg hadde lyst på, retten og sletten. Det er så herlig å sitte inne tidlig på morran og kjenne at dagslyset allerede har lyst opp stua noen timer allerede. Alt av tunge gardiner er tatt vekk til fordel for lette og lyse, og stua virker så luftig nå. Som om våren slipper inn selv om vinduene er lukket. Fin følelse, og fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg åpner vinduene siger lukten av løvetann inn. Det gikk fra den ene dagen til den andre, nesten. Jeg vet de er ugress, sånn teknisk sett, men det plager meg ikke at de blomstret her og der på tomta. Innimellom, når jeg tusler rundt, enten her hjemme på tomta, eller langs gangveien bort til butikken, eller til jobb, så stopper jeg opp, plukker en eller to, og snuser sånn som oksen Ferdinand. Det er to blomster som lukter skikkelig sommer. Syrin og løvetann. Og siden syrinen ikke blomstrer enda, da ryker ei løvetann eller to innimellom, bare for sniffen sin skyld. Gode øyeblikk.

Onsdag gjorde jeg ting jeg aldri har gjort før. Ihvertfall ikke på veldig mange år. Jeg skulle spille inn en liten sekvens til en reklamefilm for frivilligsentralen (og jeg som trodde jeg var ferdig med filming), Så kameramann Javier, og et par av de flotte damene fra Frivilligsentralen dura opp til Røytjern, blåste opp et bar båter, og padlet ut på bølgene. Helt sjørøver!  Og det var så kult!!! Hvor fort kan man bli bitt av en basill? For jeg tror jeg er smitta, og nå har jeg lyst på båt. Jeg skal ihvertfall låne meg i sommer, ta med gutta ut på noen av de mange vannene rundt her, og padle. Kjempeartig, fine øyeblikk!

Besøk av voffsen til podekjæresten. Det er så koselig når hun er hjemme på perm fra militæret (kjæresten altså, ikke bikkja), og tilbringer tid her. Vesle Akta sove ri armkroken, spiser go`bit under bordet, og er sånn middels glad i å gå lange turer. Det er så beroligende å ha en sånn firbent pelsdott som selskap, gir så mange fine stunder. Mange gode øyeblikk.

Ute i hagen har gubben, md god hjelp av gutta, laget bilbane til lekebilene. Jeg var skeptisk, slik jeg med rette er til de fleste av gubbens “gode” ideer, men herlighet som de koser seg. Det er som å ha en ungeflokk som nesten ikke rekker å spise ferdig frokosten før de skal “ut og leke!” Fire voksne karer setter nye rekorder, sladder i svinger, og forsvinner inn i garasjen for å bytte deler som ryker. Helt barnehage, men veldig hyggelig. Jeg sitter i hageteltet på terrassen og bare nyter synet av flokken min. Fine øyeblikk.

I kveld skal vi grille. Sesongens første skikkelige grillmiddag, men vi tjuvstarta litt en kveld denne uka, med pølser og pinnebrød på bålpanna. Det er så deilig det, å samles rundt bålpanna på kvelden, varme hendene mot flammene, grille litt. Podene tok med gitarene ut, så ble det gitarspill og pølse i brød. En knallfin kombinasjon, så koselige øyeblikk.

Og mens gubben og gutta har kjørt lekebil, lakkert og skrudd på gamle volvoer, spilt gitar, volleyball og kubb, har jeg pusla stille rundt dem alle sammen, noen ganger i litt egne tanker, og bare tatt inn våren. Jeg har kjent på knopper på trærne, lukta på knallgule ugressblomster, tråkka barbeint i vårgrønt gress.

Flere ettermiddager er tilbragt på sykehjemmet hos kameraten. Flere kvelder skal vi dit til uka. Vondt og godt på samme tid, om det gir mening. Men i dag skal alt settes litt på pause. Jeg skal nyte søndagen, så sant søndagen tillater det. Derfor logger jeg av, setter en gjærdeig til ukas matpakker, og gjør kun det jeg må frem til jobb i morgen. Håper uka som gikk la igjen noen fine øyeblikk til deg, og at uka som kommer vil deg vel. Klem litt ekstra på noen du er glad i, og vær raus med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og god sommer. Jepp, for her i området rundt måsahuset hoppet verden i år over våren. Vi gikk rett fra vinter til sommer, og denne skrotten har i flere ettermiddager tredd vinterens ostepopp-skavanker inn i en bikini for å nyte sola. Så varmt har det faktisk vært, og jeg har ikke tenkt til å klage over akkurat det. Denne morgenen er litt preget av akkurat sola. Rød i topplokket, og takknemlig over å kunne bruke tid ute. Igjen har det vært en annerledes uke, og fokuset har i grunn vært på å få andre trygt igjennom dagene. Det går fint mens man står i det, men så lander man hjemme i egen sofa på kvelden, også blir man litt preget av alvoret. Sliten, på en litt annen måte.

Men øyeblikkene har vært mange likevel, og igjen, takk og pris for sol og varmere vær. Utetid, luft rundt skrotten, hjelper alltid.

Akkurat nå er som alltid et godt søndagsmorgen øyeblikk. Podene sover, gubben fikser frokost, kaffen er varm, og jeg er pakket inn i teppet mitt, klar for å skrive ned noen av ukas små øyeblikk. Og det har vært mange av dem også. Mandagen! Oh, holy shit, den mandagen. Tenk at en livslang drøm kan gå  i oppfyllelsen på en mandag! I julegave fra mellomste poden fikk jeg billett til Bryan Adams konsert, og etter fire lange måneder med venting, var det endelig klart for mamma og Martin tur til Spektrum! Og Bryan innfridde alle ungdomsdrømmer! For en artist! Null jåleri, bare rock`n roll! God musikk, sånn du ikke klarer lå være å danse og synge til! Altså, hadde jeg ikke mangla den livmora hadde jeg ratt bært på barnet hans nå, for så nære scenen stod vi…nesten!  Tenk det da, en bitteliten attpåklatt kalt Bryan Nordvang!!! Ring SE og Hør lissom!!! Jeg sverger på at jeg kjente lukta av etterbarberingsvannet hans! Så ja, en gang fan, alltid fan! Jeg får liksom ikke satt ord på hvor gøy jeg synes hele opplevelsen var! Tidenes julegave!!! Bare fin-fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Og før jeg ble sånn nesten befrukta av Bryan Adams hadde jeg en så himla fin bytur med mellomste poden. En sånn ordentlig mor og datter tur, som vi kaller det. Det var pizza og øl, på en mandag!!! Og jeg liker egentlig ikke øl engang, og jeg tror aldri jeg har drukket på en mandag, ikke i ferier engang. Helt vill og gæærn!!!! Det er så gøy at gutta har blitt så store at de nå er fine voksne folk det er gøy å være sammen med! Tenk så heldig man er som får oppleve det! Sååå gode øyeblikk!

Mandag var tre av kollegene som har vært i yrkespraksis på Kreta med elever endelig tilbake igjen, og det var så godt å ha de hjemme, sååå godt å klemme dem lenge! Og selv om arbeidsuka har vært litt tung, litt annerledes, så er alt lettere når vi er alle. Kolleger, særlig mine, kan være de fineste vennene. Og det hadde med gaver da! Shots fra syden, mulig jeg drikker de i morgen. Jeg har jo denne nye vanen med å drekka på mandager!

Også hadde de kjøpt bilde til kontorplassen min! Så ja, kolleger ER venner som kanskje kjenner meg litt for godt, for teksten på bildet er nok et av mine favorittuttrykk!!!! Sånne små ting gjør meg så glad! Fine øyeblikk!

Så kom 1. Mai, og sola. En fridag midt i uka, en liten minihelg, før ny to-dagers uke, så helg igjen. Nesten så det frister med en 80 prosent stilling, sånn at dette blir en fast greie. Jeg var ute så og si hele dagen. Raka løv, sagde opp tømmer og kvist. (med håndsag!!! holdt med at denne ny-kriminelle dama drakk på en mandag, vi bryter ikke med flere regler på ei uke!) Og når eftan kom kjente jeg at det svei litt i topplokket, og da minsten påpekte at jeg gikk i ett med den røde husveggen, var det bare å finne frem aloe veraen. Jeg hadde kjørt på med solfaktor altså…men sol og hardt arbeid, rødt fjes, og håret fullt av gress og flis, det var rimelig digg. Fin fridag, og fine øyeblikk.

Når siste arbeidsdag i uka starta med latterkrampe. Sånn latterkrampe som gjorde vondt i magen, og til slutt endte med at jeg skled av stolen. Intern kontorhumor som ikke egner seg på en skole, egentlig. En grimase, og en kollega som bare leser tankene mine hva humor angår! Må kjøpe truseinnlegg å ha i skuffen på jobb! Så gøye øyeblikk.

Fredag kveld på balkong, i sol, igjen med gode kolleger. Tine inviterte til ost, kjeks og vin, og det ble en så avslappende, morsom, og nydelig kveld. Akkurat det vi trengte på slutten av uka. Det var latter og sang, vin og høy solbrilleføring. Tror vi ganske sikkert løste et par verdensproblemer også, men jeg husker ingen av de nå. Gode øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka, selv om været, og den ekstra fridagen, fikk det nesten ut til å kjennes som ferie. Kommende arbeidsuke blir også kort, og det gjør ikke no. Jeg er fremdeles bittelitt rød på nesa, har gnagsår i hendene etter saga, har tankene hos en nær venn. Jeg har spist is, drukket kaffe i sola i skolegården med en gjeng rødruss, bakt kanelboller midt på natta da søvnen ikke kom, og vasket plattingen nede ved plenen. Jeg har bestilt nytt hagetelt, matet ekornene, fått kaffe servert på kontoret kvart over seks om morran, og slarva med Mona i butikken hennes i lunsjpausa. Også har jeg hørt på Bryan Adams på spotify!!!! Bare fordi det forlenger konsertfølelsen!!!

Nå skal søndagen, som foreløpig er solfri, nytes. Det er mulig det blir ei tur over svenskegrensa, for gubben trenger noe til lekebilen sin på Biltema. Ellers skal ukas matpakkebrød mekkes, og bursdagsgaven til podekjæresten pakkes inn. Litt sånn smått søndags-syssel.

Håper uka som gikk ga deg noen fine øyeblikk, og at du finner nor fint med uka som kommer. Nyt Mai, og vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

Plutselig søndag igjen. Uka gikk ikke noe mindre fort enn de tidligere ukene heller. Det er helt merkelig. Forrige søndag satt jeg og nesten gruet meg til den kommende uka, vel vitende om at den ville bli siste innspurt med gjøremål, før jeg har sagt nei til alt av oppdrag utenom jobb, klar for å ta det helt piano i hele Mai. Og nå er uka over. Og jada, jeg kom gjennom alt jeg skulle, og mer til.

Men det kjennes ekstra godt denne søndagen altså, å vite at de neste ukene vil bestå av jobb, og egenbestemte gjøremål på kvelden. Jeg har planer om tidlige kvelder, forhåpentligvis masse nattesøvn, litt pusling i hagen, skogturer, og andre aktiviteter der jeg kan gjøre minst mulig. Det gledes. Latskap er en undervurdert aktivitet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Akkurat nå er denne skrotten støl og øm etter en dag i hagen i går. Det ble mange timer ute med raking av plen, og hugging og kapping av flere store trær. Det kjennes fra tærne og opp til skuldrene, men det er sånn godt vondt, om du skjønner. Digg å kjenne at skrotten har jobba. Jeg skal chille et par timer i sofakroken, under det gule teppet, før turen går til Sørumsand. Pjokken til ei venninne har ønsket seg en tur i en gammal Vlvo, for rånerlivet virker forlokkende for små-karen, så eldste poden her i huset har hengt wunderbaum i sladrespeilet, og er klar for å ta med en ung beundrer ut på en liten rånetur, med oss to gamle kjerringer i baksetet.

De fantes gode øyeblikk i uka som gikk også. Sånn som i går, når treet som blåste over ende i høst endelig skulle fjernes. Mellomste poden tok på jeg jobben, og det var en fryd å høre motorsaga jobbe seg gjennom tjukke trestammer. Jeg rusla rundt med spiker og hammer, og sjekket hvor det gamle gjerdet hadde tatt den verste støyten fra treet, og krysset fingrene for at det var noe som kunne la seg reparere, da poden plutselig spurte om jeg kunne ta bilde av han, fordi han følte seg så mandig med den saga. Og da gliste jeg så fælt. Så da var det bare å fiske mobilen opp fra lomma da, og knipse et par bilder av den svært så mandige unge mannen. Morsomt øyeblikk.

Mandag leste Lars Jørgen og jeg inn siste voiceover, på aller siste film. Og da Javier, filmsjefen klappet i hendene, og sa “Okei, da er vi full-full ferdig!”, på halvt spansk og halvt norsk, da klarte jeg ikke la være å smile. Vi er FERDIG!!! For et øyeblikk.

Også toppet det seg på onsdag, for da var det premiere på den siste av i alt FEM hele spillefilmer om Aurskog-Høland. Og for en fin kveld det ble! Jeg er så stolt av filmen, og ikke minst teamet. Javier, Kenneth, Lars Jørgen, og selvsagt meg selv. Ja, jeg tillater meg litt selvskryt her altså. En fullsatt kultursal, glade bygdefolk… For en reise det har vært. I to og et halvt år har vi planlagt, og filmet, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått være med på prosjektet. Jeg har møtt så mange fine mennesker, sett så mange fine steder, og jeg er så stolt av kommunen vår. Det er på sin plass med en stor takk til lokalbankene også, Aurskog, og Høland-Setskog sparebank, som hadde trua på prosjektet. Mange kulturskatter er samlet på film for fremtiden. Fine, fine øyeblikk.

Dagen etter var det på`n igjen. Først jobb, så hjem å hive i seg et par knekkebrød, og deretter rett ned på senteret og til Mona for å være konferansier på Damenes Aften. Mona altså, lokalt rivjern med egen interiør og klessjappe. Axels, cafeen på senteret lagte digg mat, også var det moteoppvisning av vårens nyheter, før shopping med gode tilbud. Jeg var hes når kvelden var omme, et sikkert tegn på at jeg hadde prata nok. Fine folk, flotte modeller, fin kveld, og fine øyeblikk.

Og da jeg kom hjem landa jeg i sofaen med verkende bein, og lykkelig hjerte, for damenes aften markerte slutten på en hektisk periode. Og det var så deilig å la det synke inn, bare nyte at alle oppdrag utenom den vanlige jobben er over for en måned. Jeg har sagt ja til et par foredrag i Juni, men de neste ukene handler om ro, egentid, og tid med en kamerat som fortjener at vi er tilstede akkurat nå. Så jeg åpnet goodie-bagen fra Mona, spiste meg mett på luksus-sjokkis, og gliste av kortet som har fått plass på kjøleskapet. Glede.

Så er det fint lite da, som er mer avslappende, enn en firbeint liten dott som tripper av lykke når den løper inn i huset, spretter opp på fanget, og nesten ikke får kost nok. Vi har hatt så koselige besøk av podekjærestevoffsen denne uka også, og det er liksom rein terapi med pels! Bisken og jeg har gått tur sammen, varmet oss foran peisen sammen, sovet på sofaen sammen, og siklet på kylling sammen. Gode øyeblikk.

Og slik gikk uka. Det har vært tunge stunder, vi står i litt om dagen som krever sitt, men vi har gode øyeblikk hver dag også. De nydelige blomstene jeg fikk av Javier lukter som frisk vår hver morgen når jeg kommer ut i stua.

Podene har sørget for at enda flere i vennegjengen har gått til innkjøp av gitarer, og flere kvelder i uka er det øvelse og konserter oppe i andre etasje. Gangen full av sko, ostesmørbrød til ungdommen, og liv og røre i huset. Glade hverdagsøyeblikk. Jeg nyter synet av gresset i grøftekantene, som blir grønnere og grønnere for hver dag som går. Jeg gleder meg over den første kaffekoppen sammen med Anne Grethe i C blokka tidlig på morran, og jeg har drømt meg bort i gamle forutsigbare filmer med Mr. Darcy.

Og ja, jeg rlaterer veldig til teksten på skjermen på bildet over her!!!!

Men nå, nå skal jeg tøye ut ømme muskler, nyte en kaffekopp til, og vente på at podene skal stå opp, før jeg og størsten setter snuta mot Sørumsand, og rånetur med volvo.gjester.

Håper uka som gikk ga deg fine øyeblikk, og at uka som kommer gir deg grunner til å smile. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og god søndag. Tenk at vi er over halvveis i April allerede. Det føles noen ganger som om tiden går så fort når man ser tilbake, men at alt man skal fremover kjennes så langt unna ut. Gir det mening? Det er liksom lenge til jeg fyller 50, men jeg var 26 i forfjor… Jeg har skrevet det før, at jeg har ventet litt på at April skulle være over, fordi dagene har vært så fulle, og det er vanskelig å holde lufta i ballongen når den stadig siver ut. Metafor der altså. Den kommende uka har jeg fire ting jeg skal, sånn utenom alt det hverdagslige. Fire fine ting, ting jeg vet blir gøy, likevel skal det bli godt når kalenderen bikker Mai. Jeg har takket nei til nesten alle oppdrag den måneden, takket nei til det meste av sosialt, og selv om jeg kjenner litt på frykten for å bli hun som aldri sier ja, så trenger jeg alenetiden. Jeg trenger å reise rett hjem etter jobb, trenger å handle mens ikke alle andre er på butikken, trenger å sitte hjemme alene, eller rusle i skogen uten selskap.

Akkurat nå nyter jeg stillheten. Gubben pusler litt rundt, fikser frokost, tester en mini-kaffetrakter han har kjøpt til bobilen. Podene sover, og det knitrer i peisen. Litt senere på dagen skal storfamilien ut og feire bonusmamma sin 70 årsdag, men før det hviler bena høyt her i måsahuset. Akkurat nå, som alle andre tilsvarende søndagsmorgener, er et godt øyeblikk. Lave skuldre, lun stemning. Søndagsfølelsen.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Uka som gikk ga gode øyeblikk. Små fine hverdagsøyeblikk som ga pusterom. Du vet, sånne øyeblikk hvor man stopper opp, kjenner på en liten hverdagslykke, før man fortsetter gjøremålene. Mandag morgen skinte sola da jeg gikk mot jobben tidlig på morgenkvisten. Planen var egentlig å sykle, men da jeg så sola kjente jeg for å gå. Så da gjord jeg det, med musikk på ørene, og tøysko på tørr asfalt. I grøfta langs gangveien, midt mellom hestehov og spirer av vårgrønt gress stod en klynge hvitveis og strakk seg mot sola. Så jeg stoppet opp da, for det er den første hvitveisen jeg har sett i år. Jeg tenkte de bare skulle få stå der, men jeg klarte ikke la være å plukke en. En hvit liten blomst ble med meg på jobb. Nå ligger den i press i boka mi der, et lite minne om et sikkert vårtegn, fra den våren jeg var litt for travel, men likevel fant tid til de små øyeblikkene.

En liten ettermiddagstur med gubben. Vi kjente begge for å lufte hodene litt. Litt seint på kveldinga, likevel før mørket kom. Vi var helt alene nede ved vannet, og det var så godt. Litt kjølig, men ikke for kaldt til å nyte en liten stund, sittende på steinene nede bed vannet. Vannet må jo være noe av det mest beroligende som finnes. I sanda stod en gjenglemt bil, og så ble jeg sittende der å kjøre bilen frem og tilbake, lage små spor i sanda. Rolige øyeblikk.

Litt kaosfjas hører også med til ei god uke. Den dagen alle elevene på avdelingen var i praksis. Vi var kun tre ansatte på kontoret den dagen, og med ingen elever i klasserom eller korridorer var det duket for konsert inne på kontoret. Høy musikk på høyttaler, blåseinstrumenter, litt sure sangstemmer, et par fete parykker, og masse latter. Herlighet så fint det er å bare synge høyt og surt innimellom. Danse til man er så varm at man kan kaste lusekofta som egentlig er obligatorisk i det kalde arbeidsrommet. Sånne kolleger, de er gull verdt altså. Høylytte, morsomme, fine øyeblikk.

En liten kveldstur i høyt tempo. Jogge litt av veien, gå fort, svette litt skikkelig, også stoppe opp nede ved siloen for å ta inn synet av landskapet som speiler seg i vannet som har laget en liten innsjø ute på jordet. Tenk at regnvann som samler seg ute på leira kan skape noe så vakkert. Så da ble jeg stående der da, men jeg fikk igjen pusten. Kikket ut på speilbildet på jordet, lyttet til konserten fuglekoret holdt, og kjente vårlufta kile i nesa. Godt øyeblikk.

På besøk i Gerdas Garasje for å filme den aller siste sekvensen, til den aller siste filmen om Aurskog-Høland. Jeg fikk teste noe jeg alltid har hatt lyst til å prøve, helt fra jeg var liten. Lage keramikk. Og selv om ikke Patrick Swayze satt bak meg mens dreieskiva skapte magi av leire, så var det skikkelig gøy å prøve. Det er vanskeligere enn det ser ut, det er konklusjonen. Også skulle det jo filmes da, så noe iherdig forsøk var det jo ikke, men moro lell. Det starta som en salatbolle, men endte opp som en liten og skeiv slankeskål, med plass til fire-fem Non-Stop. Så nå står dreieskive, leire, og ovn til å brenne i på ønskelista! Dette kunne så lett ha blitt en favoritthobby!!! Koselig besøk i verkstedet, filminnspilling- Check, og leire på henda. Bare fine øyeblikk!

Konsert på trammen. Så fort det er solskinn trekker podene ut med gitarene. Så spilles det, solo og duo og trio. Innimellom synger de også, men det er ikke fine øyeblikk. Sangtalent er ikke noe noen av oss i måsahuset har fått utdelt, og forskning viser at øvelse ikke gjør mester…. Men spille kan de! Og det er så fint å ta med seg kaffekoppen ut, sette seg i en stol nede ved flokken, og bare lytte til latter og snakk og gitarspell. Så fine øyeblikk.

Den kvelden minsten handlet, og mekket middag til han og mor. Jeg hadde hatt en av disse nettene med hjerteflimmer og lite søvn, og da ettermiddagen kom var jeg helt gåen. Så minsten stakk på butikken, handlet inn, og mekket middag til oss, da de andre hadde spist på vei hjem fra jobb. Å få maten servert, det er rein lykke. Tidenes største kuvertbrød, saftig kylling, fløtegratinerte poteter og salat. Og det beste av alt…han vaska opp mens jeg sov middag. Hverdagsøyeblikk!

Og slik gikk uka. Proppet av fine små øyeblikk. Ferdig kaffe på kanna når jeg kommer på jobb, fordi fineste Anne Grethe har ordna. Blomster i grøfta, handletur med gubbe og pode, fyr i peisen på kjølige kvelder, og kaffe i sola i skolegården midt på dagen. En skolegård som mylder av rød og blå russ, en lang prat med ei god barndomsvenninne, og kvalitetstid med en kamerat. Hverdag.

Håper uka som gikk var raus med øyeblikkene, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det plutselig ukas siste dag igjen, og vanedyret i måsahuset har på søndagsbunaden av flanell og ull. Selv om det ikke lenger er direkte kaldt ute, er det deilig at det varmer litt fra peisen. Knitringa fra tørr ved er beroligende, gir en skikkelig søndagsfølelse. Enda en litt hektisk uke er i ferd med å runde av, og jeg krysser av på kalenderen. Ikke mange uker før April er på hell. Jeg har sagt nei til det meste av forespørsler i Mai. Gleder meg til frikvelder, alenetid, og pusterom.

Uka som gikk var god da. Travel og god. Ja, for selv om jeg kan synes det er litt mye om dagen, så koser jeg meg jo mens det står på. Det er på en måte som om tanken på alt som skjer er mer slitsom enn når det står på. Høres jeg gæærn ut? Nesten så jeg begynner å lure på om det er noe feil meg meg. En morgen denne uka hadde vekkerklokka fire slumringer før jeg satte føttene i gulvet og startet dagen. Jeg ville egentlig bare bli i senga, vente til alle gutta hadde reist på jobb, så rusle ut i sofaen i pysjen, sette meg, og bare bli der hele dagen. Meg jeg kom meg jo opp og ut, og bort på jobb, og dagen ble god.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Uansett, det er jo, tross alt, når man kommer seg opp og ut at hverdasøyeblikkene kommer. Og ja, det har vært mange av dem denne uka også. Mandag morgen for eksempel. Jeg var først på kontoret, og hang fra meg jakka og satte over kaffen før jeg ruslet bor til pulten for å sette fra meg veska og koble på pc`n. Og der lå den en gave fra kollega Synnøve. En sånn liten oppmerksomhet som bare gjorde starten på dagen så fin. Teksten på toalettmappa, som nå offisielt fungerer som pennal, traff meg rett i hjertet. Godt øyeblikk.

Fra mandag, og rett til torsdag. Ikke fordi jeg lå i koma i to dager altså, men fordi jeg skrive røyeblikkene etter hvert som de dukker opp i minnet. Torsdag filmet vi åpningssekvensen til den aller siste filmen vår. Vi har premiere i kultursalen den 24, og er i siste fasen av innspillene i disse dager. Travelt, men gøy. Akkurat åpningssekvensen er det flere lokale artister som står for, jeg og Lars Jørgen skulle bare gjøre et opptak på en monolog, men jeg ble sittende å høre på artistene under deres opptak. Rørt til tårer!!! Kan ikke si noe annet, kan ikke avsløre noe enda, ressigørens ordre, men fytte pokker`n så flott. Nydelig øyeblikk.

Nystekt brød til kveldsmat. Minsten hadde så lyst på nystekt brød md brunost en kveld, men det var litt for sent å begynne å bake den kvelden. Dagen etter derimot… Da ble det brød. Så glemte jeg de litt på benken da, for jeg satt og hjalp en elev på Teams med en presentasjon, så brødene ble i overkant svære i formen. Men, da mettet jo ei skive rimelig godt da de var ferdig stekte da ihvertfall. Så da kan man jo kalle det ert fint hverdagsøyeblikk , når lukta av nystekt brød spres i huset, og lokker alle beboerne ut fra hulene sine til felles kveldsmat rundt bordet. Elsker det!

Logisk tankegang! Når man er så sliten at man aller helst vil stupe ned si hjørnet av sofaen etter jobb, men så starter man istedet på middag, for det må man jo liksom, og mens man skjærer løk så kikker man ut på den sorte skjenken i stua, og tenker at den kroken av rommet hadde sikkert vært lyse om møbelet var i samme farge som veggen. Så da begynner man å male da, så fort middagen er spist, og ett møbel drar jo gjerne med seg et annet, for de kan jo ikke ha ulik farge veit du…Så da maler man tre møbler da, fra sort til grønt, og når kvelden kommer er armene like slitne som hodet. Logisk. Rakk akkurat en time på sofaen før natta, men er så langt grådig fornøyd med at stua er lysere. Fine øyeblikk.

Kaloribomber. ALLTID gode øyeblikk, i dobbelt forstand. Hadde noe kransekakedeig liggende, så en kveld vi ble fysne stod minsten og jeg på kjøkkenet og bakte små kransekake-skåler. Ferdig stekte ble de fylt med suksessterte-krem, og et lag sjokolade. Jeg glemmer liksom hver eneste dag at det snart er sånn bikinisesong. Who cares, så lenge ganen er lykkelig.

Hestehov langs veien. I gresset, i steinhaugene, tilogmed opp fra sprekkene i asfalten. Jeg har plukket noen, klarer liksom ikke å la vær. Å lukte på en hestehov er som å åpne et vindu til barndommens vårer. Den søte blomsterlukta minner om somling på skoleveien, nyfeiet asfalt som lokker til hoppetau, hoppestrikk og paradis.. Store sletter med hestehov som har lukkede hoder når jeg rusler til jobb, og som er åpne og knallgule når jeg rusler hjem om ettermiddagen. Så fine øyeblikk.

Fredag kveld holdt jeg foredrag for en gruppe av kommunens flinke helsefagarbeidere. De hadde samlingskveld med faglig og sosialt. Jeg var da altså IKKE det faglige innslaget den kvelden, om det skulle være noen tvil. Men gøy var det, ufaglig gøy, og selv om jeg som alltid grut meg hardt i forkant, så gikk det veldig fint. Det er gøy å endelig tørre slikt.

Også fikk jeg så fine blomster da jeg var ferdig. Og jeg har så sjelden blomster hjemme, særlig en bukett avsårne. Buketten var helt nydelig, og har derfor i skrivende stund hedersplassen på den største skjenken midt i stua. Friske blomster, nydelige øyeblikk.

Ut på tur. Gubben, jeg og bikkja til podekjæresten. I varm vårsol land Fetsund lenser. Det var så deilig å rusle en times tid der i går, nede langs Glomma. Bare kjenne sola varme , rusle etter bikkja langs elva, kjenne vinden ta litt tak i håret, og kjenne at man både ble rød på nesa av sola, og sulten av utetiden. Herlige øyeblikk.

Og slik gikk enda en hverdagsuke. Sludd, regn, og sol. Kaker og grønnsaker, paraply og solkrem.  Sofakos, kveldstur med voffsen, og nymalte møbler. Jeg har rydda litt i hobbysakene, donert noe til skolen, klemt elever og kolleger som reiser på yrkespraksis i Hellas i to uker, og jeg har drukket kaffe ute på trammen. Små øyeblikk på rekke og rad. Hverdagen.

Nå skal søndagen nytes. Det skal som vanlig bakes likk til ukas matpakker. Jeg skal skriv noen monologer til ulike voice-over, og jeg skal ut en tur. Luft må man ha.  Håper søndagen din blir god, og at uka som kommer byr deg mange gode øyeblikk. Stopp og og nyt dem, og stell pent med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og riktig god søndag. Pysjen er på, ullsokkene også, og tørr ved sørger for kraftig knitring i peisen. Podene sover, gubben mekker frokost, og kaffekoppen er full. Fint øyeblikk, slik det nesten alltid er en søndagsmorgen.

Jeg satt meg i sofakroken for å titte gjennom øyeblikksbildene jeg har tatt denne uka, fordi bildene gjør det lettere å huske. Jeg pleier å knipse mange øyeblikk i løpet av ei uke. Denne uka ble jeg helt forundret over hvor lite bilder jeg har tatt. Så begynte jeg å tenke på hvorfor? Det har jo vært små øyeblikk, selvsagt, men kanskje ikke sånne øyeblikk det er lett å fange på kamerarullen. En klem, en god samtale, gode økter med elever som langt ute i skoleåret endelig blomstrer, en oppmuntrende tekstmelding, lukten av pølser grillet på bål. Øyeblikk som bare kan sanses og oppleves, men ikke knipses.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I tillegg kjenner jeg at jeg har vært litt koblet av denne uka. Jeg har ikke vært like flink til å oppsøke øyeblikkene, heller ikke like flink til å nyte de som har ligget omtrent i fanget mitt. Jeg er sliten. Har vært, og er. Ikke noe stort eller farlig ved det, noen ganger er det bare sånn. Denne uka har det sosiale batteriet blitt brukt opp når jeg må. På jobb, i møte med kolleger og elever, og hver eneste ettermiddag, så fort jeg har kommet inn døra her hjemme, har jeg landa. Gjemt meg litt fra verden, tatt inn inntrykkene, kjent på dem, og hvilt. Tårene har sittet løst, på vegne av andre, på en form for urettferdighet jeg ikke får gjort noe med. Jepp, batteriet er rett og slett litt tappet, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få ladet det fort nok.

April er travel. Jeg har sagt ja til mye, det meste av det er tinge jeg vet blir fint når det skal gjøres, men mange planer kan også kjennes ut som plikt og stress. Jeg vet at om jeg står i det går det fint, jeg må bare tillate meg å lukke meg litt inne om kveldene, for å lade. Minstepoden så det en kveld denne uka. Han har en sånn innebygget radar tror jeg. Det går begge veier. Jeg værer det når han trenger noe, han kjenner det når jeg er sliten. Så kommer han bare bort til sofaen, setter seg ovenfor meg, og bare er der. Gjør ikke noe stort nummer ut av det. Han setter på kaffe eller te-vann, sender teite så videoer på messenger som vi ler av begge to, også bare sitter vi sånn, rolig i tospann, prater litt, ler litt, og er stille sammen. Fine minsten, gode øyeblikk.

Våren kom! Selv om det bare var for en dag. Men den ene dagen, da varmegradene lokket hele gjengen ut i hagen, da plenen bre raket, og småkvist brant i bålpanna , og lunsjen ble grillet på pinner over flammene… det var fine øyeblikk det! Rød på nesa av vårsola når kvelden kom, bål-lukta som satt i ullgenseren, det svake solbrilleskillet, og muskler som verket litt etter hagearbeidet. Nydelige øyeblikk! Måtte våren komme tilbake fortere enn svint, og jage snøen som la seg i slutten av uka vekk!

Lukten av friske blomster i stua. Det er så rart hvordan man så godt kan kjenne den lukten idet man åpner soveromsdøren om morgenen, og entrer stua. Jeg har ikke friske blomster så ofte, det er sjelden jeg liksom unner meg selv det når jeg e rute og handler. Men denne uka gjorde jeg det, og jeg ander ikke. Fine, friske, velduftende, også pynter det opp så mye på bordet. Følelsen av å ta våren litt inn, fine øyeblikk. Det er nesten så jeg lurer litt på om jeg skal bytte ut de tunge gardinene med noen litt lettere i dag…Gjøre stua litt lysere før våren.

Sjokolade på døra. Når podene kom hjem fra jobb denne uka, mens gubben og jeg var ute, hang det en gave på døra. Snille Linda hadde vært her med et håndskrevet kort, og deilig sjokolade. Så denne uka har jeg unnet meg en bit titt og ofte. Små biter av deilig melkesjokolade pakket inn i papir, det er jo nesten som å åpne en gave hver gang jeg spiser en. Sjokolade er alltid gode øyeblikk.

Mellomste poden fylte 22 år denne uka. Jammen godt med en 22 åring i hus igjen. Det har vi jo ikke hatt på to måneder…. Sånne dager sitter vi alltid å blar i gamle album og mimer, og det er så koselig. Denne bursdagen var intet unntak. Middag, kake, gaver og mimring. Mellomste poden var så gøyal som bitteliten. Han er det enda. Morsom type. Bursdag i hus, alltid fine øyeblikk.

Og slik gikk uka. Jeg har sitti litt bakpå, venta på energien som har tatt litt ferie, men hatt fine øyeblikk likevel. Ja, for det finnes fine øyeblikk i det å bare innse at man trenger alenetid også. Lav musikk, en god bok, pepsi max i glasset, brødskive med leverpostei og rødbeter, varme pledd over beina, en varm hånd som finner min hver kveld, en armkrok og ei lodden brystkasse å sovne på. Også årets aller første smak av softis!!! Fine øyeblikk.

Nå skal det stekes en haug med vårruller, bare fordi jeg fyser på det. Så skal det bakes litt grovt til matpakkene, og kanskje gardinene i stua skal byttes. Vi får se hva jeg gidder, det r godt nok. Håper uka som gikk ga deg gode øyeblikk, og at uka som kommer gir deg grunner til å smile.

Stell pent med deg selv, det fortjener du, og riktig god søndag.