Nå er det nesten som om hodet og kroppen ikke samkjører. Som om de tilhører hvert sitt menneske eller noe. Merkelig følelse. Sitter her å kjenner at jeg både gleder og gruer meg tl uka som kommer. Gleder meg til alt det fine som skal skje, gruer meg til all tiden det tar for en skrott som allerede er litt sånn ekstra-batteri modus. Snart sommerferie, jeg kan nesten lukte`n. Det blir bra.
Akkurat nå er et fint øyeblikk. Sola har allerede skint i mange timer. Da jeg kikket ut av soveromsvinduet klokken fire i natt var den på vei opp mellom trærne utpå måsan. Så fort ukas øyeblikk er notert her på bloggen skal jeg rusle ut i hageteltet med kaffekoppen, legge beina opp sofaen der, og bare slappe av. Gubben og jeg spiser frokost, poder og podekjærester sover enda. Jeg misunner dem evnen til å sove lenge, eller sove i det hele tatt.
Uka som kommer blir omtrent som uka som gikk. Travel, men fin. Skikkelig fin. Alle skoene jeg har brukt denne uka hadde trengt en runde i vaskemaskinen. De er fulle av støv fra grus og asfalt, bare fordi det er så innmari tørt ute. Ett bittelite vindkast, og det virvler rundt føttene. Bare legger blir også støvete, så støvete at det er en synlig forskjell før og etter kveldens dusj. Joda, litt regn hadde vært godt for naturen, men det har sin sjarm da. Varm asfalt, sand og grus som støver når man går, møkkete sommer bein, og regnbueskolissene mine. Det er til å bli glad av. Skikkelige sommerøyeblikk. Elsker det!
Lukten av sommer. Hver morgen når jeg triller sykkelen ut gjennom porten er det som om jeg går gjennom en mental minneport, og befinner meg tilbake i 1982. Da livet bestod av sommerdager, hoppestrikk og livets første sykkel uten støttehjul. På hver side av porten blomstrer lilla syriner, og i den svale morgenvindene kiler den søte lukta i nesa. Så da stopper jeg opp da, for jeg er alltid tidlig ute om morran uansett, så hvorfor ikke bare bruke tiden? Kjenne litt på klasen med blomster, trekke inn lukta, og glede seg over akkurat sånne små øyeblikk.
Og når vi snakker om lukt. Skogbunnen nederst i hagen er dekket av liljekonvall. Det er umulig å gå der uten å tråkke i enda en lukt som bringer frem barndomsminner. Jeg måtte bare plukke en bukett denne uka, og sette på borde i hageteltet. Eimen av liljekonvall er også sommer! Det er en helt egen ro over akkurat det å rusle rundt og plukke blomster, selv om det er i egen hage. Nydelig øyeblikk.
Alle morgener denne uka har kollegene på kontoret spurt om jeg har fått svar på eksamen, og hver gang har jeg sagt nei. Jeg var så mentalt ferdig med studiene da jeg leverte eksamen, at jeg egentlig bare har gruet meg til å få resultatet. Så da meldingen om at resultatet hadde kommet, bare en drøy halvtime etter at kollegene hadde spurt den morningen, gikk det kaldt nedover ryggen min, og da jeg sjekket, og så at jeg hadde fått en B ble det nesten litt antiklimaks. Først da jeg kom hjem den kvelden, landa i sofaen ute, og tok det innover med, da landet jeg. B!!! Det er pokker meg fett det! Klapper meg selv på skulderen!
To av mine fine kolleger, Torunn og Martin troppet for en ukes tid siden opp på rektors kontor, og ba meg fri en hel fredag. Hva vi skulle fikk jeg ikke helt vite, annet enn at turen skulle gå til Oslo. Og fredag toget vi innover til hovedstaden, min andre bytur på ei uke. Begynner jo nesten å bli urban. Vi ruslet oppover langs Akerselva, skravlet og slappet av, spiste nydelig elg-burger i Mathallen, og is til dessert på en krakk ute i sola. Så vandret vi nedover igjen, kikket litt i butikker og boder, og endte opp med et glass hvitvin i skyggen på brygga nede på Sørenga.
Og alt dette mens alle andre var på jobb, bare fordi to snille kolleger hadde fiksa og ordna. En aldeles nydelig dag. Og jeg har tenkt på det så masse denne helgen, hvor heldig jeg er som har sånne fine folk rund meg hver eneste dag. Folk som ordner og fikser, og inkluderer. Hele kontoret mitt, hele skolen, er fullt av sånne mennesker. Jeg er heldig!
Og da jeg kom hjem fra Oslo rakk jeg en knapp halvtime på sofaen, en rask dusj, også var det rett opp til Mona på fotoshoot og bobler. For Mona hadde en sånn der “knallgod ide”, og ba inn ett knippe venner på mat og sprudlevann, og fotoshoot for noen av klærne hun selger i butikken. Tanken er at folk skal kunne se klærne som selges på vanlige folk, og ikke på syltynne modeller med retusjerte nesebor og fløffy løshår. Så vi “modellene” drakk oss til mot, lo oss gjennom klesskift og poseringer, og avsluttet med pizza og enda mer bobler i kveldssola hjemme i hagen til Mona. En herlig kveld, med herlige kvinnfolk, og herlige øyeblikk på rekke og rad.
Og slik har enda en hverdagsuke kommet og gått. Små øyeblikk på rekke og rad. Jeg har sittet i skolegården og snakket med elever jeg vet ikke kommer tilbake neste år, og elever jeg gleder meg til å se igjen over sommeren. Tenk at det bare er en uke igjen med disse nære gode samtalene. Jeg har spist god mat, og rask mat, og kald mat, og varm mat. Salater og desserter, vann og vin. Jeg har sovnet i sola, og våknet i skyggen, plukka blomster, og vært helt sjuk etter å handle en bukett peoner, men har latt være. Nå skal søndagen nytes både ute og inne, jeg skal lage noen kort som skal deles ut den siste kommende skoleuka, jeg skal bake litt matpakkemat, og jeg skal lese litt…om det blir tid. Uka som kommer blir også travel, men øyeblikkene står i kø. Jeg både gleder og gruer meg.
Håper søndagen din blir fin, og at uka som kommer gir fine øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
