Så ble det nok en søndagsmorgen, helt plutselig, nesten rett etter tirsdag. Ikke egentlig, jeg vet jo at jeg har vært gjennom alle ukedagene, men det kjennes virkelig ut som om forrige søndag var i forigårs. Jeg har krabbet ut av senga, og kravlet opp i hjørnet av sofaen. Det var litt ork å stå opp i dag, men etter ganske mange våkentimer i natt fristet ikke senga lenger heller. Det fine med søndager som dette er jo at det er fint lite som haster. På planen står det ikkeno, helt blankt, og jeg har bare tenkt til å fylle den med øyeblikk når det passer meg. Det skal bakes til ukas matpakker, og det frister med hjemmelaget pizza til middag. Jeg fant frem ark og tusjer i går, og om lysten kommer kasta på meg, så skal jeg tegne litt. Ellers skal jeg ingen verdens ting, sånn i utgangspunktet, og det passer meg helt utmerket.

Nok en uke har vært preget av litt uro, det merkes, og det er ingen grunn til å legge skjul på det. Likevel har uka vært full av små øyeblikk, for sånn er jo livet. Øyeblikkene skjer, uansett, og det er jo opp til hver og en av oss om vi vil overse dem, eller stoppe opp litt, ta de inn, og nyte dem. Små sekunder kan bety så mye for en dag.

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Årets beste adventskalendere

For eksempel da… på fredag var det lys på kontoret da jeg gikk over skolegården, men døra til kontoret var likevel låst da jeg gikk inn. En kollega var tidlig på`n for å gjøre klart til det aller siste kullet med praktisk eksamen, og drev å klargjorde klasserom, og høringsrom. Det var helt tydelig at hun hadde multitasket da hun skulle sette frem til munngodt til sensor, for rett uttafor kontordøra lå tre Twist som hadde falt ut av bollen. Altså!!! Hverdagslykke!!! Og bare sånn for å toppe øyeblikket, det var tre av favoritt bitene mine! Ikke en eneste banantwist! (For hvem var det som tenkte at det å blanda banan i en sjokolade var en god ide liksom????) Så jeg bøyde meg ned, skuffa opp tre Twist i handa, kokte kaffe, og hadde sjokoladefest alene på kontoret klokken kvart over syv! Små ting gir gode øyeblikk!

Mandagen var litt lang! Jeg var på kontoret før sju, for jeg hadde uansett vært våken hele natta, og så ingen grunn til å kjede meg mer hjemme. Så ble dagen sånn typisk mandag, hvor alt skjedde samtidig. PC og mobil skulle klargjøres til tanking på grunn av overgangen til Akershus, (kjøss meg bak!) og jeg suger når det gjelder alt sånn teknisk. Så hadde jeg samtaler og turer med elever fulle av eksamensnerver, et par møter, og innen vi skulle starte avdelingsmøtet på slutten av dagen, var energien brukt opp. Jeg trodde jeg liksom hadde klart å skjule hvor drittlei jeg var der jeg satt i hjørnet mitt nederst på kontoret, men neida!!! På skolen vår kan man alltid stole på at en kollega minner deg på hvor muggen man ser ut når man sitter i egne tanker, så jeg mottok en snap-film av meg selv, fra dama på nabopulten. Så ble det en god latter av det også, for muggen kjerring har selvironi faktisk! Gøy øyeblikk.

Fredag kveld var gøy! Kanskje ukas gøyeste øyeblikk. Jeg var invitert til Nannestad for å underholde på damenes aften under Nannestad-dagene. Jeg har grua meg skikkelig!!! Sånn inn i gampeskauen skikkelig!  For selveste Christine Koht skulle på scenen og underholde før meg, og det blir jo litt som å hoppe etter Ruccola… (pappavits!) Men det gikk helt fint, faktisk! For damene i Nannestad hadde glassene fulle av vin, og klokka var 22.00 og stemninga på topp da jeg entret scenen, og før jeg visste ordet av det hadde jeg preika en time om livet og sånn, og folk lo og kosa seg. Og når det var over, da letta den mentale ryggsekken på skuldrene, for nå har jeg ikke sagt ja til noe ekstra på langt tid. Så deilig å kjenne på det også. Så kjære damer i Nannestad, (og de fire mannfolka som hadde forvilla seg inn på damenes aften) takk for herlig mottagelse, og iskald Pepsi Max backstage! Takk for øyeblikkene!

Og på lørdagen traff jeg litt bakken, sånn metaforisk. Sikkert fordi jeg endelig kunne lande litt. Jeg kom meg aldri ut av pysjen den dagen, men det gjorde ikkeno. Jeg rusla rundt i pysj og raggsokker, drakk kaffe og spiste ibux, også sovna jeg i stolen på trammen, mens poder jobba litt, polerte biler, og snekra litt. Og det var så godt å bare få være i fred, md de gode menneskene mine rundt meg. Fine øyeblikk.

Solsikken fra Ragnhild. En sånn hverdags-overraskelse som gleder så innmari. Solsikker er noe av det fineste jeg vet, og nå står den på bordet og lyser opp stua litt. En stor blomst farger liksom rommet, og fem knopper venter på å springe ut. Gule gleder, gule øyeblikk.

Når minstepoden lager middag. Han har blitt en sånn grillkonge, den gutten, og det passer meg helt strålende. Flere ganger denne uka har vi kjørt bort og handla inn grillmat og tilbehør, og når vi kommer hjem styrer han sjappa. Jeg er tidvis møkka lei av å lage middag, og det er helt nydelig at det står en parat til å ta over. Denne uka har han flesket til med grillribbe, kyllingburgere, bacongrill, sommerkoteletter og masse digg tilbehør. Middagen servert, det er alltid gode øyeblikk!

Og slik gikk enda ei uke. Ventetid, sorger og gleder. Jeg har besøkt kameraten, spist burger på en parkeringsplass i Sørum, og klippet gresset i regnvær. Jeg har lent meg tilbake og lyttet til guttas gitarspill, startet på en tale til avgangselevene våre, og spist julesjokolade fra gaveposen jeg fikk av en kollega.

Jeg har sovnet til lyden av regn mot ruta, og våkna til solskinn og fuglekvitter. Hverdagsøyeblikk i fleng. Nå håper jeg uka som kommer byr på muligheter til å “lande” enda litt til, og at du finner glede i de små øyeblikkene. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges, og riktig god søndag.