Mammaen din spurte meg forleden om jeg kunne skrive noen ord til deg, og den damen du er oppkalt etter. Den herlige flotte, snille damen som også het Elin, akkurat sånn som deg. Du skjønner det, at Elin, hun var tanten til din mamma, og selv om mammaen din helt sikkert husker en hel masse om Tante Elin, så var mammaen din bare ti år når hun døde. Derfor er det masse hun har glemt også. Derfor er det så fint at det var så mange som var så glad i Tante Elin, for da kan vi huske henne sammen. For alle som kjente henne har hver sin historie å fortelle, og her kommer min.

Tante Elin var min mamma. Hun var nummer tre i en søskenflokk på fire, og hun bodde i nabohuset til der mimmi og bestefar bor i dag. De fire søsknene var og er veldig glade i hverandre, og de er veldig glade i deg. Du kan tro det var jubel i familien da mamma fortalte at hun hadde fått en liten jente, og at du skulle hete Elin. Tenk at du har blitt tre år allerede. Vesle sola vår.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Tante Elin var så innmari spent da mammaen din skulle bli født. Jeg tror ikke hun sov hele den uken, bare fordi hun ventet så veldig på den lille babyen, og hun gledet seg så veldig til å bli tante igjen.  Tante Elin hadde bare et barn, og det er meg. Jeg tror egentlig hun ønsket seg mange, men sånn ble det ikke. Derfor var det ekstra stas å være tante til mange, men særlig til din mamma. Jeg gledet meg også, for mammaen din ble nesten som den lillesøsteren jeg alltid hadde ønsket meg.Mamma og tante Elin knyttet streke både fra starten av.

Vet du, at din mamma, og tante Elin, de er så like. Faktisk er de så like at en gang, da du var veldig liten, pekte på et bilde av Tante Elin, og trodde det var mammaen din. De er ganske like inne i seg også. Rolige, snille, tålmodige, og gode.

Tante Elin jobbet i barnehage på Sørumsand. Barnehagen het Stetta barnehage, og der gikk det 17 barn. Noen ganger tror jeg at alle de 17 barna satt på fanget hennes samtidig, for fanget til tante Elin ble liksom aldri fult. Det var alltid plass til enda et barn der, og hun hadde bestandig klemmer nok til alle som ville ha. Noen ganger kom hun nesten for sent hjem fra jobb, fordi det var så mange som ville ha enda en klem før hun dro.

Tante Elin elsket blomster. Hun stoppet alltid i grøftekantene for å plukke med seg blomster hjem. Store buketter med hvitveis, og prestekrager, blåklokker og smørblomster. Hun elsket lukten av syriner, og den aller fineste blomsten hun viste om var tulipaner. Jeg tror det var fargene hun var så glad i, for hun likte å pynte seg med klær i fine farger også. Hun gikk ofte i kjoler og skjørt. Oransje og grønt var favorittfargene. Tenk, så glad var hun i oransje at hun farget håret sitt oransje også! Også brukte hun rød leppestift. Bestandig. Hun ville nesten ikke gå ut av huset før hun hadde tatt på seg rød leppestift.

Tante Elin hadde fregner på nesa og de blåeste øynene du kan tenke deg.

Hun elsket å gå turer. Når hun gikk rundt på Sørumsand smilte hun til alle, og stoppet og snakket med så mange at hun nesten alltid ble litt forsinket til det hun egentlig skulle, men det brydde hun seg ikke noe om. Hun elsket å snakke med mennesker. Også gikk hun masse turer i skogen sammen med hunden sin Tikka. En Gordonsetter som heller ville jakte på halen sin enn å jakte på fugler, og som nesten alltid lå foran føttene på Tante Elin når hun var på kjøkkenet. Det var nok fordi Tante Elin var veldig god til å lage mat, og hun lot alltid hunden få smake litt på det hun lagde.

Tante Elin bakte verdens beste pizza med tomat og bacon, og hun laget store bløtkaker med banan, masse krem, og sukkertopper. Hun elsket å ha huset fult av gjester, og hun elsket å reise på besøk.

I en kurv på stuegulvet lå det bestandig garn og strikkepinner, og hun strikket så mange fine gensere, og luer, særlig til mammaen din. Tenk, at den aller siste genseren hun strikket brukte du da du var bitte-bitte liten.

Tante Elin elsket å synge til musikken på radioen, men hun sang nesten alltid feil fordi hun ikke kunne tekstene. Hun elsket sommeren og sola, for da kunne hun være ute å stelle litt i hagen, også var det bestandig så mange mennesker ute da som hun kunne snakke med. Hun likte ikke kaffe noe særlig, men elsket te med suketter. Alltid tre sukketer.

Rundt omkring i huste i Langryggen hang det ting hun hadde laget, for hun var veldig kreativ. Hun malte på kurver, laget trolldeig, strikket og heklet, og hun sydde. Alt fra gardiner til flotte kjoler og kåper.

Tante Elin likte ikke å gå med sokker, så hun gikk barbent så ofte hun kunne. Hun kunne løpe barbent over grusen uten å lage en eneste grimase, for det hadde hun gjort siden hun var liten.

Da Tante Elin var 39 år gammel ble hun veldig syk. Hun fikk Leukemi, og var dårlig i neste to år før hun døde. Alle i familien var så triste da, for vi var jo så veldig glad i henne. Heldigvis er vi en sammensveiset familie, og vi kunne alle trøste hverandre. Etter en stund sluttet vi å være triste, selv om vi alle savner henne fremdeles. Det som er så fint når man er så glad i noen, er at selv om de ikke er her mer, så kan man ta frem minnene, og snakke om dem sammen. På den måten husker man alle de fine tingene. Sånn er det med Tante Elin. Du har så mange som kan fortelle deg om henne, og dette var min historie. Mammaen din har sin, akkurat slik som mimmi og bestefar, onkel Benny og tante Malla, eller onkel Jonny, og jeg lover at vi kan snakke om henne så mye du bare vil, når du blir gammel nok til å ønske å vite mer.

I overimorgen er det 22 år siden hun døde. Det kjennes kjempelenge, likevel ikke lenge i det hele tatt. Så rart, men du kommer til å forstå hva jeg mener en dag.

Hun hadde vært så kjempestolt over at en sånn herlig liten jente som deg er oppkalt etter henne, og det er jeg også. Det gjør meg veldig, veldig glad at en annen flott jente bærer dette fine navnet.