Glad i deg.

Du var vel en snau halvtime gammel da jeg sa det til deg, for aller første gang. Studerte den lille hånden som hadde grepet tommelen min, snuste inn den herlige lukten av baby, kysset hodet ditt og hvisket, jeg er glad i deg.  Jeg bestemte det der og da. De ordene, de skulle du alltid få høre. De skulle komme naturlig, for ingen ord i hele verden var mer sanne enn akkurat de.

Jeg husker at vi gråt pappa og jeg, da du entret denne verden. Gråt av glede. Jeg husker at vi var livredde den første dagen vi kunne ta deg med hjem. Plutselig slo det oss hvilket ansvar vi hadde tatt på oss. En sånn bitteliten gutt i denne store verden, også lå ansvaret på våre skuldre. Kjempeskummelt, men bare fordi vi var så glad i deg at det å feile ikke var et alternativ.

Jeg husker at du stabbet over gulvet , så opptatt av bilene du hadde i hendene at du ikke engang viste at du gikk på egenhånd. Hvordan du fikk viljen din ved å smile bredt og myse med øynene. Du var lett å skjemme bort, bare fordi vi var så glad i deg.

Jeg husker sangene du lærte deg, de små hendene som klappet til musikken. Jeg husker snekkerbuksene med grønske på knærne og med lommene fulle av småstein og pinner. Små skatter fra bakken. Jeg husker de smilende blå øynene og de lyse lokkene på hodet. Jeg husker fingermerker fulle av leverpostei på vinduene fordi du stod der og speidet etter pappa hver ettermiddag. Jeg husker lukten av barnesjampo, ren pysj, og søvnig liten pode som sovnet i armene mine, og jeg husker hvor glad jeg var i deg.

Jeg husker spenningen fra første skoledag, ny skolesekk og iveren over  gjøre den første leksa. Jeg husker tårene over de store gutta som ikke var snille på bussen, og fortvilelsen over leksene du ikke forstod. Jeg husker vi sammen senket skuldrene, gjorde det vi fikk til, og sa oss fornøyd med det. Fordi vi var glad i deg.

Jeg husker prestasjoner på idrettarenaen, talentet ditt, det du aldri skrøt av, men bare eide. Jeg husker sorgen din da du for første gang måtte si et endelig farvel til en du var så inderlig glad i, en som var glad i deg. Jeg husker alle kveldene og nettene vi satt oppe, snakket oss igjennom spørsmål du undret deg over, snakket oss igjennom utfordringer og prestasjoner, sorger og gleder. Jeg husker hvordan du klemte meg og sa, “Jeg er glad i deg”. Disse fine ordene, som om det var den naturligste ting i verden.

Jeg husker mestringsfølelsen, stoltheten i blikket ditt, da du fant din vei. Jeg husker hvor stolt jeg var, da du rak i ryggen tok et langt skritt inn i voksenlivet, som om du aldri skulle ha gjort noe annet. Jeg husker hvordan du gjorde det DU ville, ikke det du trodde alle andre forventet av deg. Jeg husker hvordan du bar kisten til bestemor ut til graven, foran brødrene dine, de som ser opp til deg og har deg som sitt forbilde, og jeg husker jeg tenkte, “Hvem er den unge mannen, og hvor har den lille gutten min blitt av?”

Jeg husker vi stod og så på deg da du sov i vogga, pappa og jeg, og hvordan vi tenkte at vi hadde all verdens tid med deg. At du alltid skulle være den lille gutten vår. Så våknet jeg i dag, og var mamma til en 18 åring, og nå sitter jeg her og lurer på hvor tiden ble av.

Alle vårene, da vi lette etter hestehov, alle somrene med sand mellom tærne, da vi lå i gresset og spiste is. Alle høstene, da vi samlet på de fargerike bladene, og alle vintrene med bål i skogen og engler i snøen. De gikk så fort, så altfor fort, slik tiden alltid gjør når du tilbringer den med noen du er glad i.

Og mer enn dette klarer jeg rett og slett ikke å formidle i dag, for jeg går rundt som en tikkende hormonbombe, så sentimental at jeg tar til tårene for ikkenoe. Sitter bare her å kjenner at jeg er så glad i deg at det nesten gjør vondt, og at mammahjertet ikke i det hele tatt er klar for at du skal bli voksen.

Så i dag, lille venn, store gutten min, vil jeg bare si at jeg er så innmari stolt av deg. Du, og brødrene dine selvsagt, er min aller største prestasjon. Jeg er så glad for den du var, den du har blitt. En ung mann med føttene godt plassert på jorda. En ung mann med visjoner og mål, med pågangsmot og arbeidsglede, og med en ubetinget og grenseløs kjærlighet til alle som står deg nær. Du fortjener alt godt, og heldige er de som får være en del av din hverdag.

Og du, sånn helt på tampen. Gratulerer med rykende fersk førerkort. Jeg viste du ville klare det. Kjør pent da, du vet, vi er mange som er glad i deg!

 

 

12 kommentarer
    1. Gratulerer med gutten som er blitt voksen. Gratulerer til den unge mannensom har fått førerkortet.
      Og Janne, fra en mamma til en annen. Det går greit at de blir større. Vi mister de ikke – vi får bare noen flotte voksne mennesker å være glade i og stolte av. Og selv om de klarer seg selv som andre voksne, vil de alltid trenge oss på et vis…
      Hilsen mamma til tre i tjueåra

    2. Hei Janne.
      Ja slik går åra i ein forrykandes fart. Heldig gut som får slike ord frå mamman sin,
      Egentleg så veit vel onga våre at oss er glade i dei,men kjekt å få høyre uansett.
      Gratulere med ferskt førarkort til poden. Ha ein flott kveld til alle i måsahuset.

    3. Så fint du beskriver hvordan kjærligheten har fulgt med fra dag 1. For det er unektelig stort å få barn, og alle de minnene man sitter igjen med når de vokser opp vil heldigvis aldri bli borte. Gratulerer så mye med guttungens 18 årsdag.

    4. Mors 💓
      Det følger oss alltid.
      Har en på 30 og ei på straks 19.
      Forteller de hver dag at jeg elsker dem.
      En betingelsesløs kjærlighet 💖

    5. Samme følelse hos meg , den første kom for 37 år siden , for 21 år siden kom nr 2 og minstemann kom som 5 åring inn i livet vår å vil bli det for alltid . ❤️💙💙love them all 3 ! 🙏🏽😘

    6. Fine ord. <3 Fikk nesten litt tårer i øynene her jeg sitter. Det går fort med disse barna våre. Alt for fort egentlig. Nå har jeg allerede et barnebarn som er 10 år. Så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke ser ut som om jeg er 24 fortsatt. 😀 Gratulerer til mor og sønn.

    7. Gratulerer med 18-åringen, og ferskt sertifikat 🙂
      Jeg kan trøste deg med at mammahjertet ditt kommer til å glede seg enda mer etter poden er fylt 18,fordi det er nå du virkelig ser resultatene av all kjærligheten dere har lagt ned, og dere har et så dypt forhold som bare vokser for hver dag <3 Sterke trygge røtter gjør det lettere å blomstre og få ut potensialet sitt, og du er vitne til å se at han får oppfylt alle sine drømmer <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg