Sol og sommer. For ei uke. Fregner på nesa, rød på skuldrene. Hele Bjørkelangen lukter varm asfalt, nyklippet gress og solkrem. Herlig!
God morgen fra måsahuset. Søndag igjen, og atter en gang tid for en slags oppsummering av ukas øyeblikk. De har vært mange, herlig mange. Små, fine øyeblikk, noen over raskere enn dietten min… Jeg sitter ute på trammen med frokost og kaffekoppen.
Jeg har tatt morgenkaffen ute på trammen nesten hver morgen. Herlige øyeblikk hver eneste gang. Bolla er tydeligvis en sommerkatt, for lykkeligere pelsdott enn det hun er om dagen har vel verden knapt sett tidligere. Så hver morgen mens jeg drikker kaffen min på trammen, spretter hun rundt i hagen på jakt etter alt som flyr lavt gjennom lufta. Blader, sommerfugler, tuster av vissen løvetann, og gresshopper. Sistnevnte smaker tydeligvis som grilla kylling, for det knaser godt i tenna, og katta maler som en turbomotor hver gang en ny står på menyen. Fin start på dagen i hvert fall, for både pus og meg. Fine øyeblikk.
Sommermiddager. Når jeg har gått rundt og vært sånn passe varm i skrotten og toppen en hel dag, frister det ikke særlig å kokkelere en tre-retters for flokken etter endt arbeidsdag. Særlig ikke når sommervarmen ligger over måsan. Men de lette, gode sommermiddagene, de er fine. Ferdig salat i kjøleskapet, noen kyllingfileter eller grillspyd på grillen, og ta-daaaa…fiks ferdig sommermiddag. Spise ute, sove middag ute, gode øyeblikk.
Så var det meg og disse koppene da. Trenger jeg fler? Nei! Men de er jo så kule. T-skjorter og kopper med artige tekster like tiltrekkende for meg som en ruke kumøkk er for en døgnvill flue. Og Mona har fått inn nye kopper. Gikk på en smell igjen jeg da, men jeg digger det. Også er denne koppen gul, og matcher det gule sommerteppet fra det glade 70 tallet. Tror nesten egentlig det var en dypere mening med at denne koppen skulle bli med meg hjem. Sånn er det, og den historien holder jeg meg til! Ny kopp = fint øyeblikk.
Og når vi er inne på kjøpeglede, eller det å gå på en smell da… jeg «trengte» visst nye lysestaker også. Litt nytt på sofabordet, slik at noe av det gamle kan flytte ut i utestua. Det heter bærekraft faktisk, og siden jeg er sjukt opptatt av miljøvern og sånn, så rettferdiggjør det enda en sånn spontan handel. Faktisk. Nemlig. Dæven, jeg burde jo vært en sånn politisk forhandlingsekspert, så god jeg er på å overbevise meg selv.
Den morgenen på vei til jobb da en ung herremann men sprett ny sykkel inviterte meg til å sykle om kapp. Det ble et eget blogginnlegg m den hendelsen, for selv om det kun varte bare et par minutter, fordelt over ca 300 meter gangvei, var det veldig, veldig hyggelig.
Kveldene i utestua…som egentlig bare er et litt fancy partytelt. Det er så godt og svalt å ligge der på sofaen, høre fuglene kvitre (noen ganger kakle som en gjeng høner på første vinkveld etter corona vaksina) Varme dager, jobb…det tar jo på litt, og skrotten er slækk om ettermiddagen. Så de kveldene vi ligger på hver vår langside av sofaen ute, og bare kobler helt ut, det er gode øyeblikk det.
Kvelden hos Lena. Slike fine lyse sommerkvelder med et par herlige damer, ost og kjeks på asjetten, vin i glasset, og litt ør i topplokket. Smil, latter og gode samtaler. Tenk så lite som skal til for å finne seg litt ro i sjelen og energi i kroppen. Godt selskap på en terrasse et sted i bygda, en varm sommerkveld. Påfyll heter det. Mentalt påfyll.
Gaver med mening. Jeg trodde jeg hadde to diller. Kule kopper og t-skjorter med gøyale tekster. Men så kom jeg på at armbånd også er en greie for meg. Særlig i sommersesongen, for t-skjorte vær gir bare armer, og da er det så gøy at disse gavene synes. De gjør meg glad, disse armbåndene. Et fra en raus bloggleser, et fra en elev, og et fra podene, en gammel gave. Gull er pent og skinner flott, men gaver med mening skinner jammen godt de også.
Grønne sko. Jeg har ei sånn fin skjorte fra butikken til Mona. Egentlig en litt sånn søt blondeskjorte. Men jeg føler meg sjelden søt, er liksom ikke helt komfortabel med det, så da rocka jeg opp skjorta med grønne sko. Skrev en litt ironisk snapchat om matchende antrekk en morgen før jobb, og det hadde tydeligvis flere på kontoret sett, for en etter en dukket kolleger opp den morran med sko som matchet skjorta. Og slikt blir det litt latter ut av. Et kontorlandskap fullt av trendsettende moteløver der altså. Gøyalt øyeblikk. Kjekt med folk som ikke tar seg selv så høytidelig!
Lukten av syrin og liljekonvall. Jeg tror aldri syrinbuskene her på måsan har blomstret så mye som i år. I fjor glimret de hvite og lilla blomstene med sitt fravær, men i år henge ralle buskene tunge av blomster, og de lukter aldeles nyyydelig. Uansett hvor jeg sitter rundt omkring på tomta bærer vinden med seg en eim av blomsterlukt. Bak huset står en hel eng med liljekonvall og strekker seg mot sola, og i hvert hjørne av tomta sår en blomstrende syring. Lukten av sommer. Magisk!!!
Pakke sekken, smøre faktor på kroppen, kjøre ut av bygda, og rigge seg til ved en gjemt liten perle etter å ha klatret ned klippene langs fossen- Åååååh, for en sommerlykke. Bare måsagubben og jeg. Ligge på klippene som er varme av solskinn, helt nede ved elvebredden, så nære vannet at tærne dypper i vannskorpa mens man soler seg. Bruset fra fossen, sømme litt i strømmen, og tørke ved siden av hverandre i sola. Sovnet jammen litt der vi lå, og spiste middag ute på veien hjem. En aldeles nydelig lørdag. Så herlige øyeblikk.
Og slik var hverdagsuken. Fylt av sol, sommer og fine mennesker. Jeg har hatt et hjertelig gjensyn med en tidligere elev, og det er så godt å se hvor flotte unge mennesker de blir. Jeg har tråkket i barbeint i nyklippet gress, spist meg mett på søte jordbær, plukket store buketter med markblomster, sovet med soveromsvinduet vidåpent, og blitt vekket av fuglesang i det sola står opp. Jeg har sovnet i sola og fått solskille mellom bilringene. På avstand, og med armene i været slik at magen strekkes ut, kan det skillet forveksles med sixpack..om man myser, eller har behov for førerhund og hvit stokk…Hverdagsmagi fordelt på mange små øyeblikk.
Jeg håper uken som gikk gav deg noen fine øyeblikk til minneboka i hjertet, og at søndagen blir god. Det fortjener du. Vi blogges.
