Ukas små øyeblikk.

God morgen fra den lille utestua på Måsan. Cornflakes i skåla, kaffe i koppen, og en hakkespett som bråker litt i furua bak meg.Tenk at det er varmt nok til å ta frokosten ute. Bolla ligger ved siden av meg og kikker lengselsfullt mot den skåla med frokostblanding…

Det kiler i nesa og klør i øya, og med det erklærer jeg herved sommeren for åpnet. Hva jeg reagerer på vet jeg ikke, men hvert år, omtrent på denne tia nyser jeg så mye at vaskemaskinene vasker truser døgnet rundt. Tilogmed det gir fine øyeblikk, for det er jo så fint vær at klesvaska er tørr før man rekker å blunke, og klær tørket i varm sommerbris lukter så innmari godt. Går og sniffer på rene truser hele dagen jeg… Neida, men sånn helt seriøst, den dagen vi la oss i nyvasket sengetøy, tørket på snora ute…himmelsk! Skal ikke mer til for å glede en litt sliten skrott.

 

Det har vært en god uke. Litt “humper i veien”, noen tårer på vegne av meg selv og noen andre fordi man innimellom blir minnet på hvor skjørt livet kan være, og hvor viktig støtteapparatet rundt deg er, men det er jo de dagene man virkelig setter pris på de gode øyeblikkene som finner veien til deg også. Og de har det vært mange av. De gode øyeblikkene altså. Jeg begynner å bli god på å finne de. Øyeblikkene finnes i lukter, farger, været, latter, mat…alle steder egentlig.

Kjoledagen. Jeg er ikke ei sånn feminin lita dukke. Er ikke god på å pynte meg, eller male ansiktet med kosmetikk. Jeg kjøper kjoler fordi jeg så gjerne vil være ei sånn dame som bruker kjoler, men ender som regel alltid opp med olabukser. Praktisk veit du. Men jeg har bestemt meg for at minst en dag i uka skal være kjoledag, og denne uken ble den dagen torsdag. Så jeg pakket kroppen inn i en sånn leopardmønstret omslagskole, og følte meg sånn passe fresh hele dagen, helt til den svale sommerbrisen klinte til med et par kraftige vind-tak, og blåste skjørtene opp og til side slik at hele den nye underbuksa som er praktisk, men skikkelig u-sexy ble blottlagt for en en stappfull russebuss, en vaktmester, fire realfaglærere og en håndfull tilfeldig forbipasserende pensjonister på vei til napoleonskake-treff på cafeen….

Men så er det sånn da, at selv om denne skrotten kanskje ikke er ei sånn delikat lita snelle, så har den ihvertfall selvironi nok til å gå ned i knestående latter, og det i seg selv var et øyeblikk verdt å lime inn i den mentale minneboka. Minn meg på å legge igjen omslagkjoler hjemme neste gang det blåser!

Å få lov til å glede andre. Hvem og hvorfor trenger ikke deles, for det er ikke min historie å fortelle, men det er ikke mange år siden vår pode var i en liknende situasjon, og det var en handling fra en personen som den gangen snudde litt om på situasjonen, og gleden i heimen her var så stor. Mange av dere støtter Nordvang Motorsport med grasrotandelen, og det har gjort en så enorm forskjell for ungene våre, og muligheten til å bedrive idretten deres. På grunn av alle dere var det denne gangen vi som fikk mulighet til å gi noe tilbake, så tusen, tusen takk til dere alle. I tillegg fikk vi så god hjelp, og gode bidrag fra Lene, som den gangen for noen år siden gjorde det samme for vår pode. Så med usedvanlig rause Lene Graarud fra Aff Graarud Motor i Sarpsborg på laget, fikk vi nå muligheten til å bidra bittelitt til noen som virkelig fortjente det. Fint øyeblikk!

Et par timer ved vannkanten. Liggende på det gule, gamle strandteppet, kjenne sola varme, lytte til musikk og fuglekvitter, og til slutt sovne litt…våkne opp sånn passe fortumlet, og bittelitt rød på nestetippen, aldeles nydelig øyeblikk. Endelig skikkelig følelsen av sommer!

Jeg er relativt rett frem med mine elever. Humor er viktig, omsorg enda viktigere, og jeg lar de alltid hvite hvor de har meg. Jeg hever sjelden stemmen, men bruker likevel klar tale. Det funker tydeligvis, for de er ganske brutalt ærlige tilbake også, særlig mot slutten av skoleåret. Jeg ELSKER det! Så da jeg denne uken av en eller annen grunn endte opp i dressbukser og dressjakke på skolen, smalt det fra en av ungdommene som møtte meg i gangen: “My God, Janne. Nå var du sånn skikkelig “bad ass bitch ass, powerful AF!” Jeg har ikke googla språket, og velger å ta det som et kompliment! Note to self: Bruk dress oftere! Da blir man powerful AF, og det er fine øyeblikk…tror jeg!

Vi har satt opp badminton nett i hagen. Dårlig kondis kombinert med et overutviklet konkurranseinstinkt gir fine øyeblikk. Det har blitt match så godt som hver kveld denne uka. Bolla har vært dommer fra toppen av tørkestativet. Masse latter og moro, bare fine øyeblikk. Det toppet seg fredag kveld da minsten inviterte mor til badmintonkamp, og størsten ville at mor skulle være prøvesmaker mens han øvet seg på å blande gin and tonic. Denne mora var så himla redd for å skuffe noen at hun bedrev multitasking på proffnivå. Resultat: Begge unga var fornøyde, og mora fikk uante badminton-skills, i hodet….Skulle vært pedagog ass. Småbarnsmødre, se og lær sier jeg bare…

Lørdag stakk de største podene og en podekjæreste avgårde for å kjøpe basseng til den nedre plattingen. Man blir varm av å spille badminton serru. Jeg hadde kanskje sett for meg et noe større basseng, men podene, på henholdsvis 19 og 20, kom hjem med et plaskebasseng istedet, og var i overkant fornøyd. Da de senere samme ettermiddag begynte å snorkle på 17 cm dybde, med sugerør som snorkel, trodde jeg det hadde tippa for podene. På mandag skal de iq testes…dette lover ikke godt. Snåle poder til tross, jeg lo. Mye! Fint øyeblikk!

Den dagen alle andre ansatte på skolen hadde rød sykkel. Ikke kanskje så artig, mest gøy inni hodet mitt egentlig…for jeg stod der ved sykkelparkeringa etter endt arbeidsdag da, og flira, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde fått den mailen om at det var “rød sykkel dag”. Okei, du måtte ha vært der…dette ble teit, men jeg synes det var et litt snedig øyeblikk!

Og slik var hverdagsuka. Det ene fine øyeblikket etter det andre. Latter og fjas, grillmat med hele flokken i hagestua, sitte med kaffekoppen på trappa og se Bolla jage sommerfugler i hagen. Herlig. Kaffe og bok under teppet i sofaen om kvelden, dress og kjole, pensko og joggesko, gode samtaler med fine kolleger, og sval sommerbris gjennom soveromsvinduet midt på natta. Jo, uka var god den!

Håper sola skinner på nesa di i dag, og at uken som banker på døra byr på små, fine øyeblikk. Vi blogges.

 

 

 

 

7 kommentarer
    1. Igjen en fin start på søndagen, når den starter med å lese din blogg. Du skriver altså så lunt og fint at jeg sitter her og smiler litt dumt for meg selv, mens jeg koser med med en kopp te, og håper tåka letter, så det kan bli værandavær idag og
      En fin søndag ønskes deg og dine🌹🙂

    2. Alltid så deilig å lese bloggen din på søndag Janne🥰 Humrer og ler for meg selv, vi har nok ganske så lik humor ja…🤣 Du med den gule sykkelen, ikke fått mailen lissom🤣🤣 Mother of the year 🤣🤣 Podene som snorkler og må ta IQ test🤣🤣 Sexy truse i vinden🤣🤣 Ler høyt her jeg altså💕 Sitter her med nysing, rennende øyne/nese jeg også, føler med deg. Nå håper jeg du og alle dine får en god søndag, og at podene lar sin mor også slippe til i bassenget! Takk for at du er du Janne🥰 Klem 🌺

    3. Så kjekt å starte dagen med å lese din blogg. Jeg kjenner meg igjen i både kjole og dress historiene og har hatt mang en latter av det. Og du formulerer det så hverdagslig, så lunt og så morsomt. Nå har dagen startet med en god kopp kaffe og mye fliring, så da går turen ut på kjøkkenet for å lage nistemat til fjellturen med vår hund Ronja. Ønsker deg og alle dere der ute en strålende dag og nyt den i fulle drag 😊😊😊💖

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg