jannenordvang Midt i livet. Mamma. Kone. Ufrivillig klønete, og med en tendens til å snakke før jeg tenker.

Det har aldri vært voldsomt mye pomp og prakt i måsahuset. Ikke har det passet inn med overdådig stas i dette gamle lille røde huset, og aldri har vi hatt råd til å bruke spesielt mye penger på staselig dekor heller. Vi klager ikke altså, vi har det vi trenger, og kan spare til det vi ønsker oss, men fordi det å kjøpe masse julepynt aldri har vært et alternativ har det heller blitt til at vi har laget vår egen.

Når sant skal sies synes jeg mye av sjarmen med akkurat denne høytiden er forbundet med tradisjoner, og pyntingen trenger ikke være overdådig. Den største julegleden finner vi frem fra gamle esker hvert år. Nissene fra mormor og morfar-huset, gamlenissen mamma sydde da jeg var liten, og julestrømpene jeg sydde til gutta da de var små. Minner og tradisjoner, det er jul for meg. Jo mindre glitter, jo bedre, og jeg går aldri lei naturlig dekor.

Derfor lager jeg kranser hver eneste jul. Mange forskjellige, i de materialene jeg finner i skogen rett bak huset. Gratis, og dekorativt, også lukter det så godt. Frisk mose, gran, bjørkekvister. Det lukter jul det.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

( En liten bunt tyttebærlyng, mange muligheter. )

I går var den store kransemekkedagen her hjemme. Jeg tok med meg en diger kurv, en hagesaks, langstøvler, og trasket bak i skogen på jakt etter brukbare mosedotter og kvister, og når kvelden km satt jeg foran peisen i stua og lekte meg med blomstertråd, former og fasonger. Kransene har fått ligge til tørk på badegulvet over natten , og i dag er de plassert rundt omkring i måahuset. I hvert rom lukter det frisk skog. Det lukter jul.

Tyttebærlyng har nydelig, frisk grønnfarge hele året. Jeg pleier å ha små vaser og krukker fulle av tyttebærkvister plassert rundt omkring i måsahuset hele Desember, og i år har jeg også bundet meg et par tyttebærkranser. Enkelt og dekorativt.

( Krans laget av tyttebærlyng. Synes det er så fint med litt grønne blikkfang rundt omkring i stua. Naturlige materialer og levende lys. Det gir skikkelig julestemning. )

( Enkel dekor på kroken på kjøkkenskapet. )

( Bjørkekrans med et lag mose. Kan fint dekoreres med andre elementer, men jeg synes mosen med alt sitt fargespill er fint i seg selv. Også lukter det godt. Skikkelig godt. )

( Enkel mosekrans, og en lyslenge. Akkurat passe stemningsfullt i en litt mørk krok i gangen. )

(Enkel bjørkekrans. Kan lett dekoreres med bånd, blonder, nisser, kongler og liknende, eller stå fremme slik, i all enkelhet. )

( En liten ring, laget av kun en bjørkekvist. Disse kan knytes på juletreet med fine sløyfebånd eller blonder, eller de kan brukes som serviettringer. )

( Enkel serviettring til julebordet. )

( Liten rund bjørkekrans. Brukes som en del av et enkelt stillben, robbet for gitter og glam, men koselig likevel. )

( En helt enkel bjørkekrans til ytterdøren. Dekortert med epler og et rødrutete stoffhjerte. Her kan jo pynten lett byttes ut med de ulike årstidene. )

( I solveggen på måsahuset. En kornkrans, mat til småfuglene. Smådyra skal jo også ha litt ekstra kos i julen. )

( En enkel mosekrans rundt en kurv med eføy, og levende lys. Enkle moseballer med lærtråd og kongler. Enkelt, men skaper likevel stemning på bordet. )

( Pusekatter gjør seg godt til mose….bare husk at værhår og haletipper fort lukter svidd i nærheten av levende lys! Lærte det på den harde måten, for å si det sånn! )

En gammel halmkrans fikk nytt liv under håndballkampen mot Spania i går. Greit å ha noe å drive med så ikke de gamle idrettsnervene tar helt overhånd.

Stoffremser  av lin i kalde vinterfarger, en oppklippet striesekk, og en liten bunt furukongler. Alt klippes i remser og bindes røft i knuter rundt hele halmkransen.

Man tager hva man haver, svir av noen fingertupper på en limpistol, og stæsjer med en neve barkestjerner, fjær og kongler.

Kransen fikk pynte opp vitrineskapet, bare fordi den matcher det blå porselenet som står til pryd inne i skapet.

( Rødrutet stoffhjerter, koselig dekor på enkle kranser i alle materialer. )

Og bare fordi det er jul har jeg lyst til å gi bort en krans. Har du lyst på et bjørkehjerte på døren din?

( Hjerte bundet av bjørkekvister, og pyntet med koselige, vatterte stoffhjerter. )

Om du har det legger du igjen en kommentar på JanneNordvanBlogg på FACEBOOK, under linken til dagens blogginnlegg, eller du kan legge igjen en kommentar her på bloggen. Vinneren trekkes, og annonseres på facebook kl 21.30 i kveld. Det er jo tross alt snart jul, og gir vel mer julestemning enn å glede noen?

Ønsker deg en nydelig Desemberdag.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jula er til for å glede andre. Og for å spise bøttevis med sprø svor, men mest for å glede andre. Hvis du kan glede andre med bøttevis av sprø svor så er du helt sjef, men fordi posten neppe blir imponert over en haug konvolutter fulle av ribbefett, velger jeg det nest beste. Her skal det deles ut en julegave.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

( Røde ruter og nostalgi. Vil du være med å glede en annen? )

I går kveld fant jeg frem symaskinen for å lappe sammen et par bukser, og for å fikse glidelåsen på en av guttas vinterjakker. Det gikk som det ofte går når mor finner frem symaskinen. Måsafruen fikk blod på tann, og så seg ikke på langt nær ferdig med sømprosjekter etter bytte av glidelås og lapping av slitte klær. Esken med restestoffer bugnet av gjemte og noen glemte skatter, og da dette rutete julestoffet smilte til meg fra bunnen av esken var jeg solgt. Jeg sydde flere hjerter som fyltes med vatt, og nå henger de rundt omkring i måsahuset og skaper en litt sånn god gammeldags julestemning. Rødrutete stoff minner så veldig om et julepyntet mormorhus, der kjøkkenvinduet oste av julestemning med slike smårutete gardiner, svibler, og adventsstake.

( Når man så til de grader koser seg med nostalgiske juleminner, at man blir sittende å sy til langt på natt. )

Jeg ble sittende å mimre mens jeg sydde. Kunne nesten høre stemmen til mormor, og kjenne hånden hennes på skulderen. Kunne føle godheten og varmen, og kjenne lukten av nykokt kaffe, krumkaker og leggevann til de nykjøpte, overprisede krøllene.

Da det bunnen av esken også dukket opp noen meter med blonder som faktisk kommer fra mormor sitt gamle syskrin, da ble jeg nesten overtroisk. Jeg husker hvordan jeg og kusinen min som små kunne sitte på gulve hos mormor og morfar i timevis og se igjennom alle skattene i mormor sitt syskrin. Hun sparte på alt, og for to små jenter var det et mekka å kunne boltre seg i blonder, skinnende gulltråd, og haugevis av knapper. Vi fikk sy og brodere, være barnslig kreative med alt vi kunne finne, og uansett resultat, stort som smått, viste mormor alltid en sånn ekte glede over de små hjemmelagede gavene hun fikk. Vår belønning var varme klemmer fra et rynkete kinn, og så masse pannekaker vi orket å spise.

( Verdens fineste mormor. Slik satt hun alltid i kjøkkenvinduet bak rutete gardiner, og vinket når vi kom, og når vi dro. Gode minner og stort savn. )

Og fordi jeg i dag plutselig kjente litt på den nostalgiske og gode julegleden ville jeg dele bittelitt av den med dere. Gleden av å gi, ikke av å få.

Den siste resten av det rødrutete mormorstoffet og blondene ble til en liten gavepose. Den er verken rett etter vakker, men det er ikke viktig. Jeg har fylt den med litt småsaker fulle av gammeldags julestemning, og nå skal den pakkes inn.

Jeg skal gi den bort i kveld, det er min juleglede denne litt kalde og grå Desembermandagen. Du kan være med å bestemme hvem som skal få den. Å glede noen andre vil være din juleglede.

Kjenner du en ung jente eller feiende flott dame som fortjener en liten pakke i posten nå rett før jul?

( Julegave. Det er jo ikke skikkelig jul før man har smugtittet på gavene! )

Da vil jeg at du skal klikke inn på FACEBOOKSIDEN til denne bloggen, og skrive en kommentar under linken som omhandler dette innlegget. Har du ikke facebook kan du legge igjen en kommentar her på bloggen også.

Fortell hvem ( tag de gjerne) og hvorfor du mener fortjener en ekstra liten oppmerksomhet,  pakket inn i rødrutet nostalgi.

En vinner trekkes i kveld kl 21.30, og resultatet vil publiseres HER kort tid etter.

Vil du være med å glede en annen?

Ønsker alle som titter innom en fin mandag, og en feiende flott ny Desember uke. Måtte den bli full av julegleder.

“Husker du i fjor, når ting var litt kjipt?”

Vi tusler rundt i skogen bak på måsan, på stier vi har tuslet rundt på i snart 17 år. Kald vinterluft biter litt i nesetippen, og det knaser i kald skogbunn under føttene, men det er herlig å gå likevel. Godt med litt luft mellom øra. Et lite avbrekk fra småkaker og julemusikk. Det fine teppet av hvit snø som dekket skogbunnen her i begynnelsen av uka er borte, men vi tusler likevel rundt her og kjenner på en stadig gryende julefølelse, og en indre ro. Ganske annerledes enn hvordan det var for et snaut år siden, da skuldrene var høye og bekymringene mange. Det kjennes så lenge siden nå.

“Ja, jeg husker det.”, svarer jeg. “Men nå er det ikke så kjipt lengre eller?” spør jeg, og trenger egentlig ikke å vente på svaret. For jeg vet.

“Nei, nå er det bedre!”, svarer han, og vi tusler enda litt lenger ut på måsan.

I fjor viste han så lite om hvordan dette året ville bli, og det gjorde han urolig. Å være midt i de litt såre tenårene, kjenne på et stort ønske om å prestere, om å bli noe, følge en drøm, uten å ha noen garanti for fremtiden, det var vanskelig. Når drømmene er så store, og kampen om skoleplassene like så. Når man leser, og pugger, og likevel havner midt på treet rent karaktermessig, da er det lett å bli litt motløs.

Vi snakket oss igjennom et helt skoleår. Vi leste, og pugget. Vi jobbet med selvtillit. Vi belønnet innsatsen, ikke karakterene, og det gav resultater. I sommer kom han inn på førstevalget av skole og linje, og en bør lettet fra tunge skuldre. Et skritt videre mot målet.

Og nå går vi rundt er i skogen, her hvor vi gikk timevis på den samme tiden i fjor, bare for å lufte og sortere tanker. Nå tusler vi her på stiene våre igjen, med senkede skuldre, og nyter førjulstiden.

Det går så bra på skolen. En ung snekkerspire har tatt sats, og er i gang med drømmeutdannelsen. For det er ikke sånn at han bare valgte noe helt tilfeldig. Nei, dette har vært en drøm de siste tre årene. Han har et talent, og et ønske om å ikke bare gjøre det greit, men å virkelig lykkes.

“Jeg vil gjøre dere stolte!” sier han, og ser på meg.

“Du vet vi er stolte av deg uansett!” svarer jeg, og han smiler.

“Ja! Jeg vet det. Men jeg vil være stolt av meg selv også. Jeg vil bli like flink som oldefar!”

Han har all grunn til å være stolt. I år like mye av innsats som av resultater. For han gjør det virkelig godt. Han får gode tilbakemeldinger i alle programfag. Fremdeles er det bekymringer. “Vil jeg komme inn på andre året?” ” Vil jeg være god nok i fellesfagene?” Det er fremdeles noe “hva hvis?”, men stort sett, stort sett er det lav skulderføring og glimt i blikket.

Lange skoledager, mye arbeid, og likevel bare store smil, og gnist i blikket. Han har funnet sin greie, og utstråler en helt ny trygghet og indre ro.

Og nå tusler vi rundt her i måsaskogen. Han og jeg. Petter`n og mamma. Vi klatrer over stubber og falne trær som virket så mye større for et år siden. Krysser små bekker som virker smalere i år, og utforsker de gjemte, gamle bygningene som for lengst har hatt sin storhetstid, men som likevel er sjarmerende skjeve der de dukker opp mellom trærne, her på stiene våre.

Han gleder seg til juleferien. ikke fordi han ønsker en pause fra skolemas, men bare fordi det skal bli godt å sove lenge noen dager. Lade opp litt ny energi. Det kjennes at skoledagene er lengre, og arbeidsdagene tunge. Likevel gleder han seg til nyåret, for prosjektene er spennende, og det er så mye han vil lære.

Vi setter oss ned på måsan og tar kakaoen opp av sekken. Tenner et bål av tørre kvister, og varmer fingre og tær. Griller litt pølser, tar lunsjen ute i dag. Bare han og jeg.

Når bålet slukker plukker vi mose og kvist i poser. Vi skal samle, og vi skal snart hjem og binde kranser. Pynte enda litt mer til jul, glede oss over det som er igjen av ventetiden.

Vinterkulda biter fortsatt litt i nesetippen.

“Usj!”, klager jeg. “Jammen er det kaldt!”

“Næh!”, svarer han! “Synes det er litt godt jeg. Kjenner at man lever liksom!”

Han trasker foran meg de siste meterne på stien, på vei mot huset. Skuldrene er lave, smilet er varmt.

“Skal jeg ta sekken?” sier han, og snur seg.

Det er da det går opp for meg. At den “lille” litt usikre gutten jeg gikk her på stien med i fjor, har blitt en fornuftig, og trygg ung mann.

Tenk så stor forskjell et år kan gjøre.

Denne julen blir god. Jeg kjenner det på hele meg.

Nå skal vi kose oss med et stykke herlig myk pepperkake med appelsin og ostekrem. Så blir det Scrabble med minsten.

Ønsker deg en god andre søndag i advent.

Innlegget er lest og godkjent av Petter.

Jeg ble sittende i flere timer å bla i de gamle avisene jeg fortalte om i går. Det er jo nesten som en liten tidsreise tilbake i tid, når man blar seg igjennom gamle tekster, nyheter og bilder. Midt imellom nyhetsoppslag om “vandaler” på skedsmokorset og “skolebarn med røykhoste” i Lørenskog dukket denne søte reklamen opp.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

“Rignes Vørterøl er både mat og drikke”.

Jeg husker at mamma i god tro sent på 70 tallet tvang i meg ei flaske vørterøl hver gang jeg hadde omgangssyken…eller feber…eller soleksem og flass. Hun trodde liksom at vørterøl var medisin for alt, og som om jeg ikke likte smaken fra før ble det bare enda verre at jeg skulle assosiere både lukten og smaken med sykdom. Den dag i dag kan jeg fremdeles ikke få meg til å like smaken. Ikke av vørterøl, eller vanlig øl for den sags skyld. Det smaker fremdeles omgangssyke, feber og…, ja, flass!!!

( Ikke no skal være uprøvd, men niks!! Smaker fortsatt ikke godt! )

Nå hjelper det jo ikke heller akkurat at jenta på reklametegningen ser ut som en besatt demonunge, høy på sukker, Rithalin, og sånn ansiktsforvregngende filter fra Snapchat, men likevel stoppet jeg opp ved akkurat denne reklamen.

For jeg klarer faktisk å assosiere mammas “vidundermedisin” med noe positivt også.

Morfars vørterbrød.

( Fineste morfar. Skjorte med rullings i brystlomma, bukseseler, bustete øyebryn (takk for videreføring av de genene lissom), og med en helt egen evne til å spre latter og glede)

Morfaren min var en sånn rund liten danske på snaue halvannen meter. Han drakk gammel dansk til frokost, spiste sild rett fra boksen, hadde alltid tid til oss barnebarna (og oldebarna), og han laget verdens beste vørterbrød. Julekake vil noen kanskje kalle det, og det passer også bra. For morfar lagde det hver jul. Da eltet han deigen med rynkete hender, var raus med både ølen og rosinene, spilte ludo og kjørte togbane mens det stekte, og så samlet vi oss rundt kjøkkenbordet, og drakk sjokolademelk og gammel dansk, og spiste tykke skiver av rykende ferske vørterbrød med et tjukt lag meierismør som smeltet på skiva. Og det var smaken av jul.

( En meget ung hobbyblogger med morfar og mamma, en jul for lenge, lenge siden. Savn, og gode minner, akkurat sånn det skal være. )

Så blei jeg rent nostalgisk der jeg satt å leste i 60 år gamle lokalaviser, og sendte den mellomste poden på butikken for å kjøpe litt brygg!

I kokeboka fra mormorhuset fant jeg oppskriften, og mellom minner, latter og savn eltet jeg sammen vørterøl, krydder, mel og rosiner, og satte to store brød til heving.

Mens deigen og brødene hevet snekret jeg sammen et dekorfat av gamle palle-planer inne på stua. Jeg har ønsket meg et stort fat med god plass til julestæsj, men fant ikke det jeg var ute etter i butikkene. Da var det bare å brette opp armene, og snekre selv.

Paller, lim, skruer og drill. Sinnasnekkern kan gå å ta seg en vørterøl, det er en ny snekker(inne) i by`n 😉

Og helt til slutt, et tynt strøk med beis, slik at fatet matcher spisestuebordet. Vi “leker” ikke snekker lissom!

Og sim salabim, fiks ferdig og flunkende nytt (gammelt) dekorfat, klar for julepynt. Langt fra perfekt, og med faretruende stor sjanse for flis i opptil flere fingre, men bra nok, og helt gratis. Og mens nissene fra verdens flinkeste sy-kusine Siv koser seg bland mormors gamle hekleduker og gamle nyheter, sprer endelig lukten av morfars vørterbrød seg utover hele måsahuset, og en nostalgisk herlig julestemning smyger seg inn i hjertet og varmer skikkelig.

Morfars vørterbrød:

50 gram gjær

1 flaske/boks vørterøl

2,5 dl melk

2 dl sukker

1,7 kg hvetemel

3 ss sirup

1 ss honning

1 ts malt nellik

1 ts kardemomme

1 st malt stjerneannis

1 ts salt

5 dl rosiner

Rør ut gjær i lunken melk og romtemperert vørterøl. Tilsett sirup og honning, og rør inn krydder og mel. Elt deigen lenge, og tisett rosiner. La deigen heve under plast i 60 minutter.

Lag to eller tre runde eller avlange brød, og etterhev i 45 minutter. Pensle brødene med egg.

Stekes på 200 grade på nederste ovnsrille i 45 minutter.

Nytes med mykt smør og en stor kopp kaffe (eller gammel dansk, om det er ønskelig)

Finnes det en spesiell smak eller lukt som tar deg rett tilbake til barndommen, og som bringer frem slike nostalgiske og gode juleminner?

Ønsker deg en riktig fin Desemberdag.

Da vi for noen år siden ryddet hele mormorhuset etter at hun døde, kom vi over en pose gamle aviser. Det var hovedsakelig lokale aviser, pluss et par utgaver av Aftenposten, og noen få ukeblader. alle datert et sted mellom 1955 og 1958. Hvorfor akkurat disse avisene og bladene ble tatt vare på er det ingen som vet, og litt lett detektivarbeid med gjennomlesing av alt gav meg heller ingen hint.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

I snart tre år har avisene ligget i posen her hjemme hos meg. Jeg har ikke klart å kaste de, da alt som er gammelt og litt slitt har en egen plass i hjertet mitt. Jeg får meg liksom ikke til å kaste noe av historie, og akkurat disse avisene, med alle sine gamle nyheter og reklamer er jo ren nostalgi, og med en aldri så liten bit med fasinerende lokalhistorie. Jeg kan ikke fortelle deg navnet på halvparten av kommunens lokalpolitikere, men vet godt hvem den nye overlegen var på Lillestrøm sykehus i 1955, jeg vet hva rens av herrefrakker kostet i Ullensaker i 1956, og jeg kan alle filmene vist på Strømmen kino i 1957 på rams. Det er da i det minste noe, om enn kanskje ikke matnyttig informasjon akkurat nå. (Eller nu, som de sa på den tiden. )

Tre ukeblader og en avis henger i glass og ramme på veggen. Bladene fordi de er så dekorative, med sine vintage forsider, og avisen rett og slett fordi denhar artikkel om akkurat Liermosen, og stedet her hvor måsahuset står. Resten har som sagt ligget i posen, uten a jeg het har funnet ut hva jeg vil bruke de til. Ikke det at de nødvendigvis MÅTTE brukes til noe, men jeg synes jo egentlig at de er for fine til å ligge bortgjemt i en pose. I tillegg til å inneholde en rekke nyheter og reklamer som sikkert den gang, på midten av 50-tallet var av betydning, men som i dag virker passe latterlige, har de sånn herlig gammels skrift og en patina bare gamle papirer kan få.

Fra den tiden vi var litt mer politisk ukorrekte, og kledde oss opp i håndsydd kanin og oppdrettsbever.

“Flink husmor søkes som vikar”…  Prøv å sett inn en liknende annonse i dagens avis da vel?!

Og midt i en sånn høytlesning en ettermiddag for meg selv (det viser seg forresten at det er nærmest umulig å lese gamle aviser uten å bruke sånn rask og presis “filmavisen-stemme!!!” anno 1945) slo det meg!! Julepynt! Gamle aviser er jo stilig som julepynt! Eller juledekor. Med den gamle patinaen sklir de jo rett inn som små dekorelementer i en sånn litt gammeldags og ganske glitterfri jul!

Altså, vi snakker grovis eller??? Vitsemakerne på 50 tallet, hvor tok de det fra lissom? Thomas Gjertsen, gå og legg deg, det er en ny komiker i by`n! #ironi

Derfor er hele måsahuset nå stappet av gammelt nytt. De står, og ligger, og henger, og er surret sammen med all den gamle pynten, og skaper en sånn litt lun og nostalgisk julestemning i kriker og kroker.

Juletrekjeglene har jeg jo allerede vist frem, og akkurat den av en gammel avis synes jeg var så dekorativ i seg selv, at det ikke var behov for mer pynt på den. Jeg tror det må være caligrafien i toppteksten jeg har forelsket meg helt i. Sirlig og vakkert, nostalgisk herlig.

Når man skal fikle med gamle saker vil man jo helst ikke at det skal ødelegges av ting som tape og stifter. Derfor tok jeg frem gamle stempler og forseglingslakk. Nå brukte de vel strengt tatt ikke det lenger på 50-tallet, med det ser utvilsomt bedre ut på e gammel avis enn ei feit remse med gaffatape!

Flere aviser ble rullet sammen til kremmerhus. Noen blir liggende i måsahuset som pynt på bord og benker, andre brukes som julegaver. De fylles med hjemmelagede småkaker, konfekt og karameller. Fine julegaver i seg selv, eller ved siden av en flaske gløgg eller vin. 

Gamle nyheter, og sjokoladefylte havrekjeks.

Et par sammenrullede aviser har fått plass på juekortsnora i trappegangen, der det tidligere så enslige julekortet fra naboen i dag morges fikk selskap at et nytt julekort. Og ikke et hvilket som helst julekort heller. Et nydelig julekort med motiv som oser av nostalgisk norsk vinterstemning ,der har en bloggleser tatt seg tid til å skrive verdens koseligste julehilsen, og sende den til måsahuset. Dermed er årets første julekort (som har kommet med postmannen) i måsahuset, og nå henger det på snora, og gjør meg glad hver gang jeg går forbi. (og enda gladere hver gang jeg leser det. Rørt og gad!) Tusen hjertelig takk Anne Berit.

I en hjemmesnekret blomsterkasse i det store stuevinduet har små juletrær fått besøk av en liten haug sammenrullede gamle nyheter. Jeg synes patinaen på avisene passet så godt til både trekassa og plantene.

Avisduk. Sammen med et lite geiteskinn gjør en gammel avis nytten som “duk” under et dekorfat på salongbordet. Sammen med de gamle bøkene, litt blomster, fattigmannssølv og lys skaper det en lun og fin ramme på juledekoren.

Ved peisen henger tre aviser i en gammel julestrømpe, sammen med den gamle LP-singelen som tas frem hver jul. Et litt andreledes innslag blant julepynten kanskje, men ganske fint likevel.

Potteskjuler. Måsagubben kjøpte to julestjerner forleden, og de har blitt stående på kjøkkenbenken i mangel på brukbare blomsterpotter. Derfor fikk to aviser jobben med å skjule et par aldeles gyselige glitrende lilla blomsterpotter som ikke passet inn noe sted. En stump hampetau holder avisen sammen, og når jula er over kan den fint brettes sammen og puttes tilbake i skuffen.

Så viser det seg at slike gamle nyheter er fint som gavepapir også, og jeg har pakket inn flere julegaver med avisene. De blir jo nesten som en lite dekorasjon, og kan fint ligge fremme her hjemme til pynt i førjulstiden, før de avleveres nye eiere. Her er likørkonfekten til a bestemor pakket inn i lokale nyheter fra 1956, det året hun fikk sin første av fire sønner, og dekorert med litt jutetråd, snop, og en grankvist.

Ser du? Passer jo ikke med lilla glitter i måsahuset. Ikke denne jula ihertfall. Gamle aviser derimot, det passer inn.

Og sånn helt på tampen. Kjenner du noen som er født på følgende datoer, og kunne hatt glede av å lese nyhetene fra akkurat den dagen de kom til verden? Da kan du jo legge igjen en beskjed til meg, så skal de få rykende ferske (ikke egentlig) nyheter i posten.

14. Mars 1956 (Akershus)

17. Oktober 1956 (Akershus)

2. Januar 1956 (Akershus)

31. Oktober 1958 (Aftenposten)

Møkkanissen er i godt humør, og viser hvordan fødselsannonsene så ut “i gamle dager”!

Dagens julehilsen går rett og slett til alle de flotte og sterke kvinnfolkene som har banet vei, og sørget for at jenter i dag ansees som så mye mer enn pels-syersker og husmor-vikarer. En ekstra julehilsen til Anne Berit som sendte det nydelige kortet, og gjorde meg å glad, og til Anne Lise som bestilte fjøler fra måsaguttas snekkerverksted. Det er noe helt eget ved egentjente lommepenger, og særlig nå før jul. Du ble utvilsomt dagens heltinne i gutteflokken. God jul.

Ønsker alle som titter innom en  god porsjon rykende ferske gladnyheter, og en aldeles nydelig Desemberdag.

Det lukter ikke alltid blomster i måsahuset. Faktisk lukter det svært sjelden blomster her. Ikke lukter det nyvasket hus, og grønnsåpe hver fredag heller, for helgevasken tas ofte med en halvfuktig mopp og en klype salt. Nei, faktisk preges nok dette huset, og dets stank av tre småsvette tenåringsgutter og deres fars typiske “prompehumor”. For her sitter latterbrølene løst når det fises om kapp, og de desperat prøver å overgå hverandre i lukt og lyd, og når sure treningssokker viftes foran hverandres fjes. Her stinker det fra en skittentøyskurv full av svette treningsklær som fylles opp fortere enn vaskemaskinen kan spytte vaskemiddel og tøymykner ut i avløpet, og i gangen siger det tidvis en sur eim fra pusekatter som gasser seg ute på “måsaresturanten” av “sushi-varianten” av ekorn, skogmus og en og annen ihjelkjørt og ferdig finhakket kråke, for så å levere en gedigen kabel i kattedoen, da det tydligvis er for kaldt å tre katterøven ned i ei snøfonn for å gjøre sitt fornødende.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

( Julelukt på norgesglass. )

Men i Desember, da oser det jul i hele måsahuset. Ikke bare er julegaven til måsafruen fra hele guttehurven et pålagt fiseforbud i hele Desember, men huset fylles nærmest daglig med en lun eim av deilig bakst av ulikt slag, samt lukten av langtidsstekt purke, og sprøstekt svor. Legg til en liten dæsj kongerøkelse i hvert hjørne av stua, og plutselig kiler det lekent i hårete nesebor, og engler daler ned i skjul! (og ikke bare fordi eimen av guttefjert nådde himmelriket og svimeslo hele englekoret lissom!)

Hvert år, omtrent på denne tiden lager vi også vår egen luftfrisker, eller “julelukten vår” som gutta kaller det. Da låser vi bærsjetrengte pusekatter ute , og samler oss til et bittelite juleverksted på kjøkkenet. Vi tar alle de luktene vi forbinder med jul, blander og mikser, og plutselig lukter det friskt og herlig i samtlige kriker og kroker.

Vi finner alt som lukter jul. For oss er det appelsiner, laubær, gran og furu, kanel, mose, kongler, nøtter, nellik og stjerneannis.

Hele måsaflokken lager hver sin variant med sine favorittlukter, og bestemmer selv hvor det skal stå. I år havnet to av glassene på gutterommene, hvilket var en helt strålende ide, da akkurat de rommene ikke inngår i den fisefrie sonen… Hva er det med gutter og den fordømte prompehumoren som aldri blir gammel???

Appelsin lukter skikkelig jul, og hører liksom alltid med i julelukt prosjektene våre. Ikke bare lukter de godt, men de er dekorative også. For at de skal holde seg godt hele Desember tørker vi de i ovnen. Noen av de blir litt ekstra fine med stempler av forseglingslakk. Noen pynter opp i glassene med juleduft, noen kan brukes som bordkort, som dekor på serviettringene, eller som ekstra pynt på julepakkene. Faktisk brukte vi så mange appelsinskiver i år at vi like gjerne satte inn enda et brett til tørk i ovnen.

Bare denne prosessen er jo i seg selv med på å spre herlig lukt i hele huset. Appelsinskivene er omtrent to millimeter tykke, og tørkes på bakepapir midt i ovnen på ca 75 grader i 3-4 timer. De kan snues et par ganger under prosessen for å bli riktig tørre på begge sider.

Alt du har liggende av glass, kopper, boller og kjeler kan brukes. Jeg synes det er så herlig å bruke de gamle Norgesglassene fra bestemor sin kjeller. Det er jo litt fint når det ikke bare lukter godt, men ser pent ut også.

Mitt glass ble i år en salig blanding av alle de nevnte godluktene, i godt selskap av den aller første gaven jeg noen gang fikk av den mellomste poden. En pinne!!! Gutter er nemlig ikke bare et oppkomme av jordnær prompehumor, de er også rå på å finne slike fine gaver som ikke koster ei krone. Men helt alvorlig, det finnes ikke mye som er herligere en rund og myk barnehånd som knuger spent på en skatt de har funnet, og som de vil dele med mammaen sin. Og nettopp derfor er denne pinnen en del av måsahuset, for den er en sånn magisk pinne full av gode minner om små, glade gutter på oppdagelsesferd i den store skogen bak måsahuset.

Et glass, nesten fylt til randen av herlig juleduft, klar for den aller siste finishen.

Og nå står Norgesglasset i stuevinduet, og sprer litt juleglede for alle sanser.

På toppen av peisen skal det stå en gammel te-kjele.

Den fylles halvfull av vann, fersk appelsin, gran, laubær, stjerneannis, kanel og nellik. Den lukter så godt i seg selv, en svak eim av jul, men så fort vi fyrer i peisen, og varmen når kjelen og innholdet, blir lukten enda sterkere. Som røkelse fyller lukten stua, og det oser julestemning. Så enkelt, så effektivt.

På kjøkkenbenken holder det med den kanskje aller enkleste versjonen, den Skomaker Andersen og Tøfflus lærte oss for så mange år siden. Et enkelt fat med appelsiner og nellik, og hva lukter vel mer jul enn pepperkaker?

Helt til slutt laget vi girlandere av tørket appelsin, kanelstenger og røde sløyfer, bundet sammen av naturtråd. Disse henger vi opp til pynt over dører, langs gardinene, og etter hvert også på juletreet.

Litt god gammeldags jul, går alle disse plastikk-girlanderene en høy gang.

Dagens julehilsen sendes Bestemor på Sørumsand. Det finnes ingen minner så sterke, som de jeg husker fra Bestemor-kjøkkenet på selveste julaften. Der samlet hun og bestefar onkler og tanter, fettere og kusiner, til kakekalas og pakkeutdeling. Det luktet, surkål, julekaker, og juletre.

Det luktet jul!

Nå skal jeg ta med meg et fat fult av appelsiner pyntet med ekstra spisse nellik inn på badet. De skal brukes som kanoner, og kastes på alle testosteron-infisterte mannfolk som synes det er ekstra stor stas å prompe i dusjen, kun fordi ekkoet lager så innmari kul lyd… Det kommer til å gå med mye appelsiner, for å si det sånn!

Møkkanissen inntok også badet i dag tidlig. Han hjelper meg med en aldri så liten hevnaksjon for nattens særdeles skarpe, (kanskje ufrivillig i søvne), og illeluktende småsmygere under dyna!

Hvilke lukter forbinder du med julen?

En riktig god Desemberdag ønskes alle.

Julebakst for de aller fleste handler i stor grad om småkaker. Alle syv slagene, smultringer, kransekaker, alt den tradisjonelle baksten som hører julen til. I måsahuset bakes det også småkaker, ikke bare juksedeigen jeg fortalte om forleden, men også de mer tradisjonelle slagene, og om få dager starter med årets produksjon. Jeg gleder meg, men selv om småkaker smaker herlig er det likevel fint lite som slår en skikkelig gjærbakst.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

( Ikke alle kranser skal hende på døra. Noen må henge på hofta og…eller magen…eller rumpa…eller dobbelthaka… )

Da jeg startet denne bloggen for et år siden var målet å dokumentere en helt vanlig hverdag om livet her i måsahuset, på godt og vond. Det va aldri i mine tanker at bloggen skulle nå , og langt mindre fenge så mange flere, og nå sitter jeg her og tar meg selv i å bli glad i en drøss mennesker jeg aldri har møtt. Alle de som legger igjen koselige kommentarer på her på bloggen og på Facebook. Alle de som deler gode råd, og nå i går, de som sendte meg en link på instagram, eller på facebook med bilder av julebaksten, fordi de hadde prøvd seg på Nissebollene fra denne adventsbloggen.

Og mens det tikket inn flotte bakverk fra hele landet ble jeg bare sittende der i sofaen å glo på pc`n, mens jeg ble mer og mer  rørt over engasjementet. Det finnes altså så mange fine folk der ute, og fordi noen av de leser nettopp denne bloggen føler jeg meg ekstra heldig.

Hentet fra instagramkontoen til flinke @abelone. Glutenfrie nisseboller.

Majken har fått med mann og barn og bakt sin versjon av nissebollene, og reinsdyr. Herlig.

Begge bilder er publisert med tillatelse fra de dyktige bakerne.

Og fordi herlige lesere lar seg inspirere, og sender fine bilder av baksten, blir jo jeg enda mer inspirert til å bake også. Det er så herlig å leke seg med en stor og smidig gjærdeig!

Med en overdrevent stor te-skje kardemomme i deigen, og herlig kanelfyll sprer bakstelukten seg over hele huset, og plutselig er det julestemning i hver krok. Det lukter gran og furu, det lukter appelsin, det lukter kald vinterluft, og det lukter gjærbakst! Det lukter jul, og det er herlig!

I dag har vi bakt boller i flere varianter, og satt de sammen i en krans. Det er så gøy å gjøre litt ekstra ut av baksten nå i jula. Ferske boller smaker godt uansett hvordan de ser ut, men er det jul, så er det jul, og det er artig å dekke bordet til kvelds med en rykende fersk krans, full av forskjellige boller.

( Ferdighevet, og myk som fløyel. Lukter herlig allerede. )

( Klare for etterheving. 1,5 cm mellomrom mellom bollene er helt perfekt. Da hever de akkurat nok i hverandre til å festes sammen under steking, men blir likevel lette å rive fra hverandre når de er klare til å spises. )

Her er det noe for enhver smak. Helt vanlige hveteboller med et dryss av perlesukker, lussekatter med safran og rosiner, mandelknuter, og kanelsnurrer.

Etter middag i dag samles vi i sofaen. Guttene har valgt en julefilm vi skal se, vi skal drikke varm te og julebrus, og vi skal kose oss med en lun bollekras.

( Valgets kval…hvilken bolle ryker først? )

Har du lyst til å bake en julekrans du også, er denne søte gjærdeigen perfekt:

Nok til to store kranser.

Noen ganger misunner jeg skikkelig de som har funnet sin egen stil, hva interiør angår. De som har “landet” på det de liker, som er tilfreds med tingene de har, og som ikke ser behovet for forandring. Gubben påstår at jeg har en diagnose. ( egentlig flere ) Han kaller det ineriørtourrettes. Jeg kan sitte tilfreds i i et rom og glede meg over fargen på veggene, mønsteret i sofaputene, for så å sekunder senere få et akutt forandringsbehov, og den eneste medisinen er malingsspann og symaskin… ( Siste utbrudd av “Sykdommen” kan du lese HER )

Jeg er litt sånn med julepynten og. Jeg liker å ta frem de samme gamle nissene år etter år, men jeg liker forandringer også. Jeg skylder mer på skapertrangen enn noe annet, og det er noe med Desember som får kreativiteten til å blomstre. Jeg sliter med å bli glad i rødt, og altfor mye glitter, derfor er en del av julepynten som selges år etter år ikke et alternativ. Jeg liker også ting som er enkelt, og naturlig, i rolige farger. Og hvem har sagt at julepynten skal koste mye, eller i det heletatt være fabrikkprodusert for å skape stemning, når man fint kan gjøre det koselig til jul med noe hjemmelaget og enkelt også?

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

( Når man tar av bittelitt, og overproduserer en smule… )

I dag har jeg laget meg juletrær. Eller, egentlig er det bare kjegler i ulike størrelser og fasonger, men de minner om juletrær. Og det beste av alt, de har ikke kostet meg en krone, så når jeg er lei dem, altså innen neste jul (om jeg kjenner meg selv rett), kan de kastes, eller brukes som opptenningsved med god samvittighet.

Når jeg først var i gang, og lim og papir lå fremme, laget jeg like gjerne litt flere ulike varianter. De kan stå hver for seg, eller sammen i en gruppe. Ganske så dekorative er de uansett.

De første kjeglene er laget av naturtråd (jute-tråd), hyssing, og lim.  Jeg tynnet litt trelim ut i vann, fuktet tråden og surret de uten på pappkjegler i ulike størrelser, dekket av plast. Veldig enkelt, sett bort i fra at det blir litt søl, og at jeg i skrivende stund har en pekefinger limt fast i venstre nesebor, og en raggsokk limt fast i parketten. ( Kattefaen tråkket i bollen, sølte limblanding ut over store deler av stua, og er for øyeblikket fastlimt til sofaputa sammen med en hyssingstump og en drøy neve kattesant!) Må regne med litt svinn si!

( Lag kjegler av papp eller papir, og dekk med plast. )

( En bolle med lim ( bør ikke forveksles med badekar for pusekatter), og tråd etter ønske. Garn fungerer også helt utmerket. )

( Kjegler av tråd, ferdig tørket, og klare for bruk, eller ønskelig dekor. )

Etter noen runder tråd på kryss og tvers langs kjeglene fikk de tørke et par timer foran ovnen før jeg tok ut pappkjegler og plast. Det største “treet” er nå stappet med en lyslenke, og skaper lun og fin stemning i en litt mørk krok.

Fordi det utrolig nok, etter kattas lille dukkert i limet, ble igjen litt lim og tråd laget jeg også en litt stor lysball. Samme konseptet, men tråden ble surret på en oppblåst ballong i stedet for en kjegle.

( Lyskule. )

Fordi jeg fortsatt ikke hadde tilfredsstilt skapertrangen laget jeg flere juletrær. Noen av gamle aviser, og noen av gamle blonder. Mulighetene er så mange, og man kan bruke stort sett alt som befinner seg i skuffer og skap. Gamle duker, blondegardiner, aviser, noteark, kopier av familiebilder osv.

( Noen “trær” er plassert i trappen, og lyser opp en ellers litt mørk krok. Nå blir det jo ekstra lett for nissen å finne julestrømpene også. )

( Enkelt og dekorativt. )

( Juletre laget av gammel engelsk avis, dekorert med nostalgisk rødrutet gavebånd. )

( Juletre av gammel blonde, dekorert med papirroser laget av gamle boksider. )

( Gammel avis fra 1955. Synes den var dekorativ i seg selv, uten mer dekor. )

( Hele juletreskogen, på rekke og rad. )

Nå har jeg en date med en malingsskrape og ei flaske med limfjerner. På tide å fjerne raggsokken fra parketten, og kattekreket fra sofaputa…eller omvendt. Alt ettersom.

( Når det er helt tydelig at katta ikke har like dårlig samvittighet som du synes den burde ha. Fastlimt raggsokk og pusekatt med overveldende “gi-faen-holdning!” )

Dagens julehilsen vil jeg sende til to flotte damer som begge fikk med seg etter gårsdagens blogg at jeg ønsker meg en steketakke, og som begge så raust tilbød seg å låne bort sine. Så kjære Hege, takk for tilbudet, jeg kommer oppom en dag neste uke, så skal du se det blir hjemmelaget flatbrød i måsahuset til jul. Og kjære Unni, du flotte menneske som jeg ikke engang kjenner, tusen takk for raust tilbud, og en hyggelig prat på chatten i går. Jeg håper julen din blir like fin som du er, for det fortjener du.

Ønsker deg en nydelig desemberdag.

Hvem sier at man skal bake de samme syv slagene år etter år? Kan man ikke heller gjøre det skikkelig enkelt for seg selv? Her i måsahuset startet vi en tradisjon mens måsagutta enda var ganske små. Når man har tre gutter under fire år blir man ekspert på å hente inn tid der man kan, og hvorfor ikke spare litt tid på bakingen, men likevel ende opp med imponerende mange slag. Det er rett og slett bare å jukse litt. Eller jukse mye! Jukse som en fjortis på mattetentamen! For det er masse tid å spare om man bruker den samme kakedeigen til flere slag! I alle år har vi gjort dette. Vi prøde oss frem til en grunndelig som både er enkel å lage, som smaker godt, og som er fin å jobbe med, både for skrukkete gamle damehender, og klønete små barnefingre.

Bare fantasien setter stopper for hvor mange slag du kan få ut av denne deigen. I år endte vi på ti slag her i måsahuset, og i dag har vi fylt opp kakeboksene med gamle favoritter, og rykende ferske oppfinnelser.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

I dag blir det bilderaid på bloggen, med korte enkle forklaringer under hvert bilde.

Oppskrift på grunndeig:

(gir ca 50 kaker)

250 gram hvetemel

2 ts bakepulver

2ts vaniljesukker

140 gr meierismør

(Smuldre det tørre i mykt smør)

50 gr sukker

50 gr melis

1 egg

(tilsett egg, melis og sukker i blandingen, og elt til jevn deig)

Stekes midt i ovnen, på 175 grader i ca ti minutter

( Grunndeigen er klar, slipp fantasien løs.)

1. SJAKKRUTER

( Tilsett 2 ss kakao i en del av deigen. Rull to pøler med kakodeig, og to pølser med grunndeigen. )

( Legg pølsene sammen slik at de former fire ruter, og del med skarp kniv. Kakene skal være ca 5 med mer tykke. )

( Ferdige sjakkruter. Martin sin favoritt, må alltid gjemme kakeboksen… )

2. PUSEKAKE

( Hvert år lager vi pusekatt-kaker. Her kan man enkelt blande grunndeig med kakao, og forme alle de figurene man ønsker. Alltid en hit når gutta var små, og fortsatt en favoritt. )

3.SERINAKAKER

( Helt vanlige seriankaker. Tradisjonelt og godt. Penslet med eggehvite og en raust dryss med perlesukker. )

4.JORDBÆRHJERTER

( Hjerter stanset ut med pepperkakeform. Lag en liten grop midt i hjertet og fyll med jordbærsyltetøy. )

( Sprøtt og seigt, søtt og friskt. Supergode! )

5.VALNØTTSKIVER

( Grunndeig, stanset ut med sandkakeformer. )

( Legg en hel valnøtt midt på hver kake, og stek. Knallgode.)

6.STJERNESKUDD

( Stans ut små stjerner av deigen, og stek som angitt. )

( Dypp halve stjernen i smeltet sjokolade, deretter kakestrø. )

( Nesten som smågodt 🙂 )

7.SJOKOLADEKJEKS

( Elt inn biter av sjokolade i grunndeigen, form til 5mm tykke runde kjeks. )

( Pensles med eggehvite og dryss over perlesukker. )

( Vanedannende!!! )

8. PEANØTT OG SJOKOLADEHJERER

( Bland inn to spiseskjeer peanøttsmør og 2 spiseskjeer kakao i deigen. Form til hjerter, pensle med eggehvite og perlesukker. Stek som angitt.)

( Sprø utenpå, myke inni, fyldig smak. Nydelig!)

9.MAGISKE ALVELUER

( Tilsett grønn konditorfarge i en del av deigen.)

( Kjevle ut en 5 med mer tykk leiv, og skjær ut små grønne trekanter. Lag små dusker av original deig. )

( Pyntes med melisglasur, og dusken får et dryss av magisk alveglitter. (kakestrø). Alltid spennende for ungene..og de tenåringene som fremdeles tror på litt julemagi. )

10. PEPPERMYNTESTJERNER

( Måsahusets klare favoritt, år etter år. Stikk ut små stjerner av grunndeigen. )

( Pensle med eggehvite og dryss over knuste peppermyntestenger. )

( Sprø peppermyntestjerner, perfekt i kakeboksen, fantastisk gode til varm kakao.)

Og så enkelt kan det gjøres. 1 time på kjøkkenet, 1 deig, 10 kakeslag. Juks eller ikke, julekakene er i boks.

Dagens julehilsen sendes den fine venninnegjengen min fra barndommen, Marit, Tove, og Gry.  Bare en chat unna når noen trenger å lufte hodet, eller når man bare MÅ dele en gyselig bilde eller en hverdagsglede.

God jul.

Er du ferdig med alle sju slaga? Og har du en helt spesiell favorittjulekake?

Desember assa!!! Den store bakemåneden. Ikke det at jeg ikke baker resten av året, men i Desember er det lissom ekstra kos!

Det skal selvfølgelig bakes et par sorter av de kjente 7 slagene, men selv om tørre småkaker hører julen til, er det likevel fersk gjærbakst og andre litt bløte kaker med julepreg som raskest får ben å gå på her i måsahuset. I dag oser hele huset av herlig kongerøkelse og nystekte boller. Nisseboller! Hadde jeg vært sånn skikkelig opptatt av trening og sunt kosthold i Desember som jeg er resten av året, (slutt å le!!!!) så kunne jeg laget disse nissene av en litt grovere rundstykkedeig, delt de på midten og spist de med pålegg som vanlige rundstykker, eller brukt de som litt spennende skolemat til gutteflokken, men i dag valgte jeg altså en søt gjærdeig. Det er tross alt snart jul, og det er lov å kose seg litt. (Herlig å ENDELIG ha en reell unnskyldning, og et godt argument for inntak av tomme kalorier!)

Disse bollene er dessuten ganske sunne, og ganske slankende likevel, det kommer jeg tilbake til senere.

Det som er så herlig med gjærdeig er at den kan formes til nesten hva som helst, og innbydende og dekorativ mat gir større appetitt. Har du unger som kanskje er litt kresne, vil disse smånissene garantert falle i smak… om de ikke finner det makabert å tygge i filler julenissen da. Skulle kidsa dine få traumer og behov for terapi etter dette innlegget fraskriver jeg meg alt ansvar!

Oppskrift på nissedeig kommer her:

1 liter melk
300 margarin
250 g melis
1 pk gjær
1 ts kardemomme

1 egg (kan sløyfes)
 ca 1,5 kg hvetemel

Eltetid: 10-15 minutter

Forheving: 1 time

Etterheving: 30 min

Stekes midt i ovnen på 220 grader i 10-15 minutter.

Fremgangsmåte kommer her i form av et aldri så lite bilderaid!

Kjevle ut en bolle til en oval, og avlang leiv. Brett så øvre del, ned og til siden, slik at den former et nissehode med nisselua på snei.

Kjevle ut en litt mindre oval bit av deigen, og del den med saks, kniv eller hva du måtte ha i kjøkkenskuffen.

Legg skjegget på nedre halvdel av nissehodet, og tvinn og krøll gjerne skjegget litt om du ønsker det. Vil du ha fyldigere skjegg legger du en leiv til over. Husk at det hever en del, så mye skjegg blir mye mat.

Form små kuler av deigen til nese og dusk til nisselua. Farg deretter lua. Jeg bruker matfarge, men her kan du også pensle på med enten jordbær eller bringebærsyltetøy. Det gir ikke en like jevn farge, men smaker til gjengjeld enda bedre.

I skjegget drysser jeg litt perlesukker. Nissen må jo ha snø i skjegget, dessuten smaker det godt. Øynene er rosiner, og tadaaaa, nå skjønner du sikkert hvorfor disse bollene er sånne slankeboller. Rosiner er jo rett og slett tørka druer, druer er frukt, frukt er nesten som salat, og derfor kan du ta ei bolle med goood samvittighet. Bolla kommer jo omtrent rett fra fruktdisken!!!

La nissene ligge under et kjøkkenhåndkle og “bli litt høye på seg selv”, eller å heve som det heter på fagspråket.

Avkjøl nissene på rist, og pensle dusken på nisselua med melisglasur, før du gir den et dryss kokos.

Og tadaaaaa!!! Var det noe som sa slankebolle? Kokos!!! Det er jo ei nøtt!!! Nøtter er sunt! Her er det bare å godte seg med god samvittighet, og spise mens kiloene bare renner av. Nesten så man må ønske seg litt mindre bukser i julegave! Genialt!

Og med en bolle i hånda, en “nissenese” i munnen, og med bena godt plassert foran varmen fra peisen ønsker jeg dere en riktig god 3 Desember. Håper du spiser en nisse i dag. (Bare ikke ta en bit  av de kjøpesenternissene…de smaker vondt, og blir de dristsure om du setter tenna i dem lissom… )

Dagens julehilsen går til de flotte damene som var samlet til rakfisklag hos Mona i går. Takk for invitasjonen, jeg skulle ønske det hadde blitt nok tid til en tur innom, men håper det ikke er altfor lenge til neste gang. Riktig god jul, flotte kvinnfolk.

Og til alle dere andre, stress ned, ta en nissebolle, og nyt den aller første adventssøndagen.

Vi blogges.

Ha en strålende Desemberdag. Ta deg ei bolle 🙂