11. Desember- Nostalgi og røde ruter.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jula er til for å glede andre. Og for å spise bøttevis med sprø svor, men mest for å glede andre. Hvis du kan glede andre med bøttevis av sprø svor så er du helt sjef, men fordi posten neppe blir imponert over en haug konvolutter fulle av ribbefett, velger jeg det nest beste. Her skal det deles ut en julegave.

 

( Røde ruter og nostalgi. Vil du være med å glede en annen? )

 

I går kveld fant jeg frem symaskinen for å lappe sammen et par bukser, og for å fikse glidelåsen på en av guttas vinterjakker. Det gikk som det ofte går når mor finner frem symaskinen. Måsafruen fikk blod på tann, og så seg ikke på langt nær ferdig med sømprosjekter etter bytte av glidelås og lapping av slitte klær. Esken med restestoffer bugnet av gjemte og noen glemte skatter, og da dette rutete julestoffet smilte til meg fra bunnen av esken var jeg solgt. Jeg sydde flere hjerter som fyltes med vatt, og nå henger de rundt omkring i måsahuset og skaper en litt sånn god gammeldags julestemning. Rødrutete stoff minner så veldig om et julepyntet mormorhus, der kjøkkenvinduet oste av julestemning med slike smårutete gardiner, svibler, og adventsstake.

 

( Når man så til de grader koser seg med nostalgiske juleminner, at man blir sittende å sy til langt på natt. )

 

Jeg ble sittende å mimre mens jeg sydde. Kunne nesten høre stemmen til mormor, og kjenne hånden hennes på skulderen. Kunne føle godheten og varmen, og kjenne lukten av nykokt kaffe, krumkaker og leggevann til de nykjøpte, overprisede krøllene.

Da det bunnen av esken også dukket opp noen meter med blonder som faktisk kommer fra mormor sitt gamle syskrin, da ble jeg nesten overtroisk. Jeg husker hvordan jeg og kusinen min som små kunne sitte på gulve hos mormor og morfar i timevis og se igjennom alle skattene i mormor sitt syskrin. Hun sparte på alt, og for to små jenter var det et mekka å kunne boltre seg i blonder, skinnende gulltråd, og haugevis av knapper. Vi fikk sy og brodere, være barnslig kreative med alt vi kunne finne, og uansett resultat, stort som smått, viste mormor alltid en sånn ekte glede over de små hjemmelagede gavene hun fikk. Vår belønning var varme klemmer fra et rynkete kinn, og så masse pannekaker vi orket å spise.

( Verdens fineste mormor. Slik satt hun alltid i kjøkkenvinduet bak rutete gardiner, og vinket når vi kom, og når vi dro. Gode minner og stort savn. )

 

Og fordi jeg i dag plutselig kjente litt på den nostalgiske og gode julegleden ville jeg dele bittelitt av den med dere. Gleden av å gi, ikke av å få.

Den siste resten av det rødrutete mormorstoffet og blondene ble til en liten gavepose. Den er verken rett etter vakker, men det er ikke viktig. Jeg har fylt den med litt småsaker fulle av gammeldags julestemning, og nå skal den pakkes inn.

Jeg skal gi den bort i kveld, det er min juleglede denne litt kalde og grå Desembermandagen. Du kan være med å bestemme hvem som skal få den. Å glede noen andre vil være din juleglede.

Kjenner du en ung jente eller feiende flott dame som fortjener en liten pakke i posten nå rett før jul?

 

( Julegave. Det er jo ikke skikkelig jul før man har smugtittet på gavene! )

 

Da vil jeg at du skal klikke inn på FACEBOOKSIDEN til denne bloggen, og skrive en kommentar under linken som omhandler dette innlegget. Har du ikke facebook kan du legge igjen en kommentar her på bloggen også.

Fortell hvem ( tag de gjerne) og hvorfor du mener fortjener en ekstra liten oppmerksomhet,  pakket inn i rødrutet nostalgi.

En vinner trekkes i kveld kl 21.30, og resultatet vil publiseres HER kort tid etter.

 

Vil du være med å glede en annen?

 

Ønsker alle som titter innom en fin mandag, og en feiende flott ny Desember uke. Måtte den bli full av julegleder.

4 kommentarer
    1. Jeg syns min snille svigermor fortjener en liten overraskelse😀hun har vært som en mamma for meg siden jeg kom inn i familien for 30 år siden.min egen mamma ble borte da jeg var 15 år🎄🤶🎅en strålende mandag ønskes alle i måsahuset😀ps.svigemor er ikke på fb.😀

    2. Nominerer venninna mi Betina Olslund nå også! Ho sprer masse glede, iallefall blir jeg alltid glad når jeg tenker på henne, prater med ho på face eller Messenger eller på fon. Eller når vi er sammen! 😍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg