9. Desember – Hammer, spiker og vørterøl

Jeg ble sittende i flere timer å bla i de gamle avisene jeg fortalte om i går. Det er jo nesten som en liten tidsreise tilbake i tid, når man blar seg igjennom gamle tekster, nyheter og bilder. Midt imellom nyhetsoppslag om “vandaler” på skedsmokorset og “skolebarn med røykhoste” i Lørenskog dukket denne søte reklamen opp.

 

“Rignes Vørterøl er både mat og drikke”.

Jeg husker at mamma i god tro sent på 70 tallet tvang i meg ei flaske vørterøl hver gang jeg hadde omgangssyken…eller feber…eller soleksem og flass. Hun trodde liksom at vørterøl var medisin for alt, og som om jeg ikke likte smaken fra før ble det bare enda verre at jeg skulle assosiere både lukten og smaken med sykdom. Den dag i dag kan jeg fremdeles ikke få meg til å like smaken. Ikke av vørterøl, eller vanlig øl for den sags skyld. Det smaker fremdeles omgangssyke, feber og…, ja, flass!!!

 

( Ikke no skal være uprøvd, men niks!! Smaker fortsatt ikke godt! )

Nå hjelper det jo ikke heller akkurat at jenta på reklametegningen ser ut som en besatt demonunge, høy på sukker, Rithalin, og sånn ansiktsforvregngende filter fra Snapchat, men likevel stoppet jeg opp ved akkurat denne reklamen.

For jeg klarer faktisk å assosiere mammas “vidundermedisin” med noe positivt også.

Morfars vørterbrød.

 

( Fineste morfar. Skjorte med rullings i brystlomma, bukseseler, bustete øyebryn (takk for videreføring av de genene lissom), og med en helt egen evne til å spre latter og glede)

 

Morfaren min var en sånn rund liten danske på snaue halvannen meter. Han drakk gammel dansk til frokost, spiste sild rett fra boksen, hadde alltid tid til oss barnebarna (og oldebarna), og han laget verdens beste vørterbrød. Julekake vil noen kanskje kalle det, og det passer også bra. For morfar lagde det hver jul. Da eltet han deigen med rynkete hender, var raus med både ølen og rosinene, spilte ludo og kjørte togbane mens det stekte, og så samlet vi oss rundt kjøkkenbordet, og drakk sjokolademelk og gammel dansk, og spiste tykke skiver av rykende ferske vørterbrød med et tjukt lag meierismør som smeltet på skiva. Og det var smaken av jul.

 

( En meget ung hobbyblogger med morfar og mamma, en jul for lenge, lenge siden. Savn, og gode minner, akkurat sånn det skal være. )

 

Så blei jeg rent nostalgisk der jeg satt å leste i 60 år gamle lokalaviser, og sendte den mellomste poden på butikken for å kjøpe litt brygg!

I kokeboka fra mormorhuset fant jeg oppskriften, og mellom minner, latter og savn eltet jeg sammen vørterøl, krydder, mel og rosiner, og satte to store brød til heving.

 

Mens deigen og brødene hevet snekret jeg sammen et dekorfat av gamle palle-planer inne på stua. Jeg har ønsket meg et stort fat med god plass til julestæsj, men fant ikke det jeg var ute etter i butikkene. Da var det bare å brette opp armene, og snekre selv.

 

Paller, lim, skruer og drill. Sinnasnekkern kan gå å ta seg en vørterøl, det er en ny snekker(inne) i by`n 😉

 

 

 

Og helt til slutt, et tynt strøk med beis, slik at fatet matcher spisestuebordet. Vi “leker” ikke snekker lissom!

 

Og sim salabim, fiks ferdig og flunkende nytt (gammelt) dekorfat, klar for julepynt. Langt fra perfekt, og med faretruende stor sjanse for flis i opptil flere fingre, men bra nok, og helt gratis. Og mens nissene fra verdens flinkeste sy-kusine Siv koser seg bland mormors gamle hekleduker og gamle nyheter, sprer endelig lukten av morfars vørterbrød seg utover hele måsahuset, og en nostalgisk herlig julestemning smyger seg inn i hjertet og varmer skikkelig.

 

Morfars vørterbrød:

50 gram gjær

1 flaske/boks vørterøl

2,5 dl melk

2 dl sukker

1,7 kg hvetemel

3 ss sirup

1 ss honning

1 ts malt nellik

1 ts kardemomme

1 st malt stjerneannis

1 ts salt

5 dl rosiner

 

Rør ut gjær i lunken melk og romtemperert vørterøl. Tilsett sirup og honning, og rør inn krydder og mel. Elt deigen lenge, og tisett rosiner. La deigen heve under plast i 60 minutter.

Lag to eller tre runde eller avlange brød, og etterhev i 45 minutter. Pensle brødene med egg.

Stekes på 200 grade på nederste ovnsrille i 45 minutter.

 

Nytes med mykt smør og en stor kopp kaffe (eller gammel dansk, om det er ønskelig)

 

Finnes det en spesiell smak eller lukt som tar deg rett tilbake til barndommen, og som bringer frem slike nostalgiske og gode juleminner?

Ønsker deg en riktig fin Desemberdag.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg