Om du snubler…

Jeg liker egentlig ikke nyttårsforsetter. Mest fordi jeg ikke aldri klarer å holde dem, avslutter som oftest før jeg har starta. Ikke det at jeg tidligere har satt meg sånne hårreisende mål heller, det er nok bare det at å leve etter planer ikke helt passer for meg. Jeg er litt mer glad i “å gripe dagen”, selv om jeg selvsagt også har rutiner.

Likevel har jeg et par ønsker for 2019, kan gjerne kalle det mål, selv om det ikke er noen krise om jeg ikke når alle.

Skogen! Jeg skal ut i skogen. Minst like mye som jeg var i 2018, forhåpentligvis enda mer. For skogen er rein rekreasjon for meg. På dårlige dager, gode dager, varme dager og kalde dager. Bare en liten runde på sånne myke, litt gjengrodde stier, suse rundt i lyngen, bli svimmel av å se opp mot toppen av høye trekroner, og lytte til stillheten. Det er så herlig! Mer av det, helt klart, og jeg starter allerede etterpå!

Sette av mer tid til hobby. All slags hobby. Sånn småsyssel er nesten like avslappende som en tur i skogen, men det har blitt altfor lite av det i det siste. Det vil jeg endre på. Jeg vil sy mer, lage flere kort, leke meg med naturmaterialer, binde kranser, og tegne mer. I morgen er det siste dag av juleferien, og jeg har planer om å lage årets aller første julegave. Like greit å starte tidlig, så kan jeg i det minste krysse en ting av lista 😉

( Mer tid til kreativitet. Står på lista! )

Farger. Høres sikkert teit ut, men jeg vil bruke mer farger. Være litt mer vågal, bruke sterkere og flere farger, både på klær og på interiør. Jeg ender alltid opp med sorte klær, fordi en eller annen sa for mange herrens år siden at svart var slankende! Så tadaaa!!! Janne kjøpte svarte klær, og sluttet aldri med det. Hva interiør angår tror jeg vel egentlig at jeg har havna på en sånn middelklassestil som tilsier at man bruker det man har, fornyer bare det man må, og maler der det trengs eller når man har lyst. Noen interiørarkitekt blir jeg neppe, men tanken på litt mer farger i huset, særlig på tekstiler, den appellerer veldig til meg akkurat nå.

( Du vet du har toppa alle interiørkonsulenter når julekulene matcher rumpehullet til katta!!! Burde vært interiørblogger ass! )

Push-ups. Jeg har så innmari lyst til å svare 10! Om noen spør hvor mange push-ups jeg klarer. Ikke det at veldig mange spør om akkurat det altså, men jeg vil kunne svare 10. Uten å lyve. Så da mangler jeg bare  9 og en halv da…. Om jeg noen gang når dette målet er heller usikkert, med tanke på at jeg på nåværende tidspunkt skylder styrke i overarmene, men det hadde vært innmari kult å få det til.

( Meg, etter en push-up! )

Drikke mer vann, og mindre Pepsi Max. Like usannsynlig som å inngå giftemål med George Clooney, men hey… det skader ikke å prøve. Noen hårete mål må man jo også kunne sette seg!

1500 følgere på instagram. Ikke viktig i det hele tatt, ikke godt for noe. Men det hadde imponert mellomste poden, og han er ikke spesielt lett å imponere. Så det hadde vært kult.

Familietid. Ikke det at vi har for lite av det nå, men jeg kjenner på en indre uro om dagen. Gutta blir større, og tiden går så fort. De to eldste er midt i utdanningen sin, har satt seg klare mål, og er i ferd med å nå dem. Om ikke så lenge er en av dem myndig, og den andre kommer like bak. Minsten har bare halvannet år igjen på ungdomsskolen, og også han har planene for fremtiden klare. Jeg føler at jeg mister dem. Ikke akkurat nå, men sakte men sikkert. Jeg vet jo at det er slik det skal være, at man har gjort noe riktig når ungdommen løsriver seg, er trygge på seg selv, og våger seg med lange skritt ut i voksenlivet, men akkurat nå føler jeg for å niholde på ungene mine, bare litt til. Ta all den tiden de er villige til å gi mammaen sin. Skape enda flere minner. Enda mer familietid.

( Disse fine tre. Tid med dem, det ønsker jeg meg, og jeg tar alt jeg kan få! )

Sunt fokus.  Det handler egentlig bare om å finne tilbake til treningsgleden  jeg fant i 2018. Nyttårsforsettet har alltid vært “ned 10 kg”, også skulle jeg liksom være fornøyd. Bli lykkelig. Tullball, rett og slett. Det har ikke vært noe stort fokus på akkurat dette på bloggen, men i 2018 gikk jeg ned 17 kg. Jeg er akkurat like happy som jeg var da jeg var 17 kg tyngre…eller 15 da…har spist en del i jula si! Men nå som foten er bedre, og ribba er fortært gleder jeg meg til å bevege meg igjen. Jeg fant tidlig ut at antall kilo ikke betyr en dritt, men å kjenne at formen stiger, betyr sabla mye. Hodet blir pokker så mye klarere når man beveger seg! Så sunt fokus, bevegelse, det vil jeg få til mer av.

 

(2017 og 2018. Ingen hokus-pokus, ingen magisk pillekur. Bare masse frisk luft, og masse god mat. )

De gode samtalene. Ja takk til enda flere. De dype, der man løser all verdens problemer. Og rein slarv! Sånn god gammeldags kjerringslarv, og masse latter! Det ønsker jeg mer av! Ja takk, begge deler!

Jeg skal lære meg å bake wienerbrød. Sånne luftige, som smuldrer mellom fingrene og smelter på tunga. Fulle av smør og sukker! Og der røyk allerede målet om sunt fokus lissom. Kanskje jeg burde legge til standhaftighet og viljestyrke på lista…

Ta en synstest. I speilet ser jeg gammel ut. Må være no alvorlig gæli med øya!

Glede noen. Det største målet. Gjøre noe fint for et annet menneske, hver dag. Trenger ikke å være mye, trenger ikke koste noe. Sånne små ting som å skjenke noen en kopp kaffe, eller le av en vits jeg egentlig ikke synes er morsom. Smile til en ukjent, gi noe videre, noe man selv ikke lenger har bruk for, men som kan komme andre til nytte. Gjøre noe, uten å forvente noe igjen. Tenk om alle hadde hatt det som mål, et helt år. Det hadde vært fett, skikkelig fett.

Og til slutt, egentlig noe litt teit, men så gir det så mye mening likevel. Jeg fikk et lys av gutta til jul. Jeg tror egentlig ikke de selv la så mye tanke i selve teksten på lyset, men den traff liksom meg skikkelig likevel. “If you stumble, make it part of the dance!” Enkelt og greit. Det er ok å ikke nå alle målene man setter seg. Helt innafor å drite seg ut litt, ha dårlige dager, eller rett og slett bare være litt lei. Men stopp opp litt innimellom, kjenn litt på alle de små hverdagsøyeblikkene. Faller du, så børst av deg støvet, og reis deg igjen.

 

Om du snubler, lat som det er en del av dansen!

2019, jeg er klar!!!

2 kommentarer
    1. Sunne og fornuftige mål, som alle burde ha. Jeg blir inspirert! Og rett opp i Kongens gate, hvis du hørte talen hans i går kveld. Vi gjør alltid det, og i år var fokuset på vennlighet.
      Godt nytt år, Janne 😘

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg