Kjære Mattis.

 

Du er verdens beste overraskelse. Ja, for vi er jo ikke akkurat kjente for å gå rundt grøten i vår familie, her er vi rimelig frittalende og ganske så ærlige med hverandre, så du vet godt at du slett ikke var helt planlagt. Pappa og jeg var enige om at vi hadde fått de barna vi skulle da Martin ble født. Du vet jo godt hvordan Martin er, og forstår derfor sikkert hvorfor vi ikke helt tok sjansen på en til.

 

Men sånn ble det ikke, og plutselig en dag i oktober 2004 ble fire til fem, og med det var familien komplett. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, du var, og er fremdeles verdens beste bursdagsgave!

I dag er det helt umulig å skulle forestille seg en verden og en hverdag uten deg! Med deg er livet enda litt rikere, enda litt morsommere, enda litt dyrere, og definitivt så mye, mye bedre!

 

Klar for seremoni i Lillestrøm kultursenter. En fantastisk flott konfirmasjon med humanetisk forbund!

 

Det var komplett kaos den dagen du ble født. Bare hold ut vennen, alle vet jo at enhver konfirmasjonstale ikke er fullstendig før vi har utbrodert fødselen skikkelig! Det ble panikk i korridorene på sykehuset da det viste seg at den lille gutten i magen slett ikke hadde det bra, og en liten stund var pappa og jeg sikre på at vi skulle miste deg før vi fikk møtt deg. Sånn ble det heldigvis ikke, for du var, og er fremdeles en fighter.

 

Du fant din plass i familien med en gang. Forgudet av den eldste storebroren din som bysset, og dullet, koste og klemte, lekte og sang for deg. Passelig godt likt av den andre broren din også, mest fordi en baby var den perfekte fartsdumpen på leketeppet når det skulle kjøres rally med lekebiler.

Petter pleide å si: Mamma, kan jeg få kose med babyen nå?

Martin sa bestandig: Kan du legge ned den ungen så jeg kan kjøre litt over han?

 

Poden gjør seg klar til å ta imot gjester.

 

Den blideste lille klumpen i familien, det var deg! Lykkelig i vogga, lykkelig i vippestolen, lykkelig i bilsetet, lykkelig på stellebordet, i badekaret, på gulvet, og lykkelig i fanget. Og som minstemann i en familie på fem var det alltid nok fang å sitte på.

 

Tidlig løsningsorientert. Reparerte egne leker, smurte seg egne brødskiver, lærte seg selv å knyte skoa, tørket snørra med genserermet, og henta seg egne pokaler på premieutdelinger selv om du ikke hadde kjørt løp!

 

Stille og rolig. Du trivdes godt i eget selskap, og du koste deg som midtpunkt i leken. Måsahuset, pappa, mamma, Martin og Petter var din trygge sone. Her kunne du tulle og le, danse og synge, og bare være deg selv.

 

De som kjenner deg slik du er i dag vil kanskje tro at for en gutt som deg har livet alltid vært enkelt. At solen alltid skinner for snille gutter, og at hverdagen er en lek. Men sånn er det ikke. Du snakker ikke mye om det i dag, og det er nok fordi du ikke enger kjenner behov for det lenger, for akkurat nå smiler livet. Men vi, du og jeg, dine aller nærmeste, vi vet at du stille har kjempet for å komme dit du er i dag. Kjempet for å bli trygg på deg selv, trygg på at du er god nok. Ja, for det er ikke alltid lett å bestandig skulle være «Den snille gutten». Den som bare godtar, den som ønsker andre godt, og setter egne behov til side for å få det til. Den som ikke roper ut når verden er urettferdig mot en selv, men som alltid stiller opp for andre.

 

Brødregjengen. Herlighet så stolt jeg er av dette sammensveisede trekløveret.

 

Nå skal ikke denne talen brukes opp på de minnene som fortjener å bli i fortiden, men jeg må bare si at jeg er så stolt av deg, og det har jeg alltid vært. For det krever mot, stort mot faktisk, å tørre å være sårbar. Å tørre å la tårene strømme fritt foran mamma, pappa og lærer`n, legge alle kortene på bordet, og innrømme at hverdagen kjennes tøff når de du aller helst vil leke med i friminuttene er de som gjør det vondt å være på skolen. Å tørre å stå utenfor, uten å vise frykt for å være alene.

Å tørre å snakke om at det kjennes vondt, å være den som blir valgt sist, den som blir ledd av fordi man hører dårlig og snakker annerledes, fordi man ikke er den som løper fortest, eller scorer mest mål på fotballbanen. For barn, de kan være fryktelig leie med hverandre, og det fikk du kjenne på. I lang, lang tid.

 

Konfirmanten og oldemor.

 

Men vi snakket sammen. Du snakket, delte åpent, lot oss andre få ta del i det vonde, lot oss ta vekk noe av byrden. Og med to storebrødre som bruste litt med fjøra i skolegården da gutta i klassen var leie, med en mamma som alltid krevde svar, og med verdens mest tålmodige pappa som lot deg jobbe ut frustrasjonen i garasjen, eller kjøre ut aggresjonen på crossbanen, har du sakte men sikkert blomstret til den du er i dag. En gutt svært så moden for alderen. En gutt med en helt spesiell omsorg for alle rundt deg, også de som ikke alltid viser det samme for deg, og med en trygghet og ro som er beundringsverdig, selv for mennesker mye, mye eldre enn deg!

Det koster deg ingen ting å sende melding til en venn som går gjennom sin aller tøffeste kamp. For deg er det en selvfølge å sette pris på en god lærer, eller å skrive «jeg er glad i deg» på en melding til bestefar. Ingen har så varme nattaklemmer som deg!

 

Mor og sønn.

 

Og her har jeg kommet til den delen av talen hvor jeg snudde meg mot pappa og sa : «Her ble det mye sentimentalt positivt kliss pappa!! Det må da være noe litt mer negativt vi kan komme med også, sånn at det ikke høres ut som om vi juger lissom!»

 

Og pappa dro lenge på det før han svarte. «Du kan si at han er bedre på å skru fra hverandre sykkelen sin enn han er på å sette den sammen, også kan du si at han ikke må få noe større føtter nå, for det er snart ikke plass til skoa hans i gangen!»

 

Morfar holder tale for konfirmanten.

 

Og det var det vi kom på. Slett ikke verst for en gutt som etter hva enkel forskning viser egentlig skulle vært midt i de trassige og litt småvrange tenårene.

 

Nei, vi feirer slett ingen småvrang tenåring her i dag. Vi feirer em super gitarist, en crosskjører, en lillebror som har vokst over hodene på oss alle, en sønn, et barnebarn, et ullhode, en villmarksentusiast, en mekaniker, en snekker, en venn, en Wunderbaum-samler, en råner, en solstråle, en humorist,  en konfirmant, og en knakandes kjekk ung mann!

 

Vi er så glad i deg og så stolte av deg Mattis, i dag, og alle andre dager.

Gratulerer med dagen!