Julehjelpen

Du vet når du har nådd den alderen når ungene spør deg hva du ønsker deg til jul? Og du svarer “snille barn”, og faktisk mener det. For sannheten er at du egentlig har alt du trenger, og snille barn er så mye mer viktig enn krimskrams til hylla, eller den flasken med vin, eller et nytt slips og nye sokker.

Det er en deilig alder å nå. Vente på jula, vite at man har alt man har behov for, og enda har man litt i lommeboka til “salt til grøten”, og alt det der.

Du er mett, du er varm, og du er rolig til sinns fordi de du er glad i er det samme.

 

Så snur du litt på det. Tenk at du snur og vender på hver eneste krone nå frem mot jul, og uansett hvor mye du spinker og sparer vet du at det likevel ikke vil bli nok. Ikke fordi du sløser, har kjøpt ekstravagante julegaver eller et overpriset juleantrekk til deg selv. Ikke fordi du svei kredittkortet på heisatur i sommer, eller fordi du har tatt av litt med nettshopping.

Nei, fordi tilfeldighetene, omstendighetene, situasjonene akkurat nå er vanskelig, og det ingen ting du kan gjøre med det. Sykdom kanskje. Arbeidsledig. Uventet dødsfall i nær familie, eller kanskje du nylig har blitt alene med små barn. Omstendigheter du ikke kunne forutse.

 

For det skjer. Hver eneste dag, i hele landet. Jada, i Norge også, et av verdens rikeste land. I Aurskog-Høland tilogmed, min hjemkommune.

Her finnes det fattigdom. Det er et fakta.

Også finnes det mennesker som Morten Rognan.

 

Morten. Mannen i gata, med et hjerte av gull!

 

Morten, som en dag før jul for tre år siden ble sittende å fundere på akkurat dette her, ganske tilfeldig egentlig. Morten som en dag tenkte at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, også gjorde han nettopp det. Noe. Sånn helt uten videre, og bare fordi.

Morten som ikke har overflod av noe, men akkurat nok. Mannen i gata. Ok da, mannen i gata med et hjerte kanskje litt større enn gjennomsnittet. For i mitt hode har man det, om man ikke bare tenker at man skal bidra, men faktisk gjør det!

 

Hvis du skal gjøre en bra ting i dag, da kan du jo vipse en tier (eller det du vil selvsagt) til Julehjelpen. Tenk for en forskjell du vil gjøre.

Morten startet “julehjelpen”. Det var ikke så vanskelig sier han. “Bare stakk innom de lokale matbutikkene, spurte om de kunne ha en handlekurv stående, som kunder kunne legge litt matvarer i, som senere kunne kjøres ut til de som trengte det. Opprettet en Vips, laget en Facebookside, og kjørte ut med mat, og gavekort til de som trengte litt ekstra hjelp i julen.”

Neida, ikke så vanskelig kanskje, men ikke alle gjør det. Men det gjør Morten. Kjører hjem til de som har turt å be om hjelp. (Ja, for mørketallene er store, og mange tør ikke spørre) Morten er diskret. Ingen logo på bilen, ingen selvhevdende facebookoppdateringer og selfier, bare Morten, som gjør noe for andre, uten å forvente noe igjen.

“Det gjør jo godt for meg også!“, sier han. “Se at noen kanskje får en litt lettere høytid, fordi jeg kunne bidra med litt!”

Tenk på det. Om alle vi som har kommet dit i livet at vi har nok, ikke overflod, men akkurat nok, kunne tenke at den største gleden er å glede andre. Ikke bare dine nærmeste, men også de du ikke kjenner.

Du trenger ikke gi mye heller. Kjøp en ekstra flaske brus, eller litt pålegg, og legg det i kurven til Julehjelpen før du reier hjem med egne varer. Vips noen kroner. Tenk om alle som hadde en tier å avse kunne vipse nettopp det. Tenk for en forskjell det kunne utgjøre, for den som ikke har noe.

 

Det er ikke mye, men for noen utgjør det en forskjell.

Det er mitt ønske for dagen. At alle de som kan gir litt.

I dagens Jul i Bygda var jeg så heldig å få snakke med Morten om julehjelpen, julefeiring og juleglede. Vil du se “praten” vår er den delt på facebooksiden til JanneNordvang Blogg.

Tusen takk for praten Morten, du er et flott menneske! Takk for jobben du gjør, og riktig god jul!

2 kommentarer
    1. Veldig glad det finnes sånne gode mennesker🙂. Skal på butikken i morgen og skal definitivt kjøpe litt ekstra til den handlevogna!! Supert opplegg😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg