Jeg ønsket meg alltid søsken da jeg var yngre. Ikke det at jeg ikke ønsker meg det nå, selvsagt hadde det vært fint med søsken nå også, men nå er vi så voksne både jeg, og særlig pappa, at jeg med sikkerhet kan si at det “toget har gått”! At jeg fant meg en måsagubbe som også var enebarn betyr jo at familien vår, selv tilsammen, ikke ble spesielt stor. Nå har vi i ettertid sammen fått både bonusfamilie vi setter stor pris på, altså mine ste-søsken, og vi har våre tanter og onkler som bestandig har vært der for våre barn, slik de var der for oss da vi var mindre. Dessuten har vi jo den familien vi har valgt selv, altså vennene våre, som vi setter stor pris på. Vi har et godt nettverk rundt oss, tross alt, med mennesker vi er så veldig glad i , og som vi vet er glade i oss. Men søsken, det er noe helt spesielt. Jeg ser det på guttene mine, hvor mye glede de har i hverandre, og slik har det vært fra dag en.

De deler hemmeligheter, sorger og gleder.

Og selv om du som leser sikkert nå har fått helgens konfirmasjon av vår minste pode langt opp i halsen, så skal jeg bare dele bittelittegranne til fra dagen. For de eldste podene, storebrødrene, og de selvutnevnte “arveprinsene” i familien skrev sin egen tale til lillebrutter`n , og den har jeg fått lov til å dele på bloggen. Den viser så mye av samholdet i denne lille gutteflokken, så mye glede og så mye alvor. For om du, slik som meg og alle gjestene som fikk oppleve talen i helgen som var, leser litt mellom linjene, så vil du lett forstå hvor mye kjærlighet som kan formidles med en humoristisk vri. Jeg var ihvertfall mektig stolt av trekløveret mitt denne helgen.

 

 

KONFTALE TIL LILLEBRUTTER`N

 

 

Martin: Først vil jeg bare få si Gratulerer med dagen til den nest kjekkeste gutten i brødreflokken.

 

Petter: Ja, og gratulerer med dagen til den eneste broren jeg har. Prinsesse Martin her er jo mer som en søster egentlig!

 

Martin: Den største fordelen med å ha en lillebror er jo å alltid ha noen å skylde på, uansett om man har gjort noe galt eller ikke.

 

Petter: Ikke det at vi har lagt skylda på deg for så mye da… Kanskje bare den gangen Martin og jeg sparka fotball inne og kuste den hvite vasen med blomster.

 

Martin: Eller den gangen vi harva opp tulipanene i blomsterbeddet med tråsyklene.

 

Petter: Eller da vi spolte opp hagen med firhjulinger.

 

Martin: Eller da vi spolte opp hagen med crossere.

 

Petter: Eller da vi spolte opp hagen med moped.

 

Martin: Eller da vi spolte opp grusen med Skodan!

 

Petter: Så joda, det å ha en lillebror er egentlig ganske greit!

 

Martin: Ja, for av en eller annen grunn slipper du unna med mye mer enn Petter, og i hvert fall mye mer enn meg. Noe som egentlig er ganske rart, siden vi, og særlig jeg, er et englebarn.

 

 

Petter: Uansett, som liten var du lett til å overtale til det aller meste. Ikke det at vi gikk inn for å få deg til å gjøre ting vi ikke hadde lov til altså…

 

Martin: Sånn som å snike deg inn i godteskapet og hente sjokolade til oss.

 

Petter: Eller til å stjele kakebokser fulle av julekaker.

 

Martin: Eller spise maur.

 

Petter: Eller helle såpe utover badegulvet og lage skøytebane der inne.

 

Martin: Eller pisse på strømgjerdet….

 

Petter: Ja sorry, for det siste.

 

Martin: Jah, sorry!

 

 

Petter: Vi veit jo at det ikke alltid har vært like lett å være lillebror.

 

Martin: Særlig ikke når du har så kjekke og digge storebrødre å sammenlikne deg med!

Petter: Nemlig! Men det har ikke alltid vært lett å være storebror heller. Særlig ikke når du har hatt det tøft! Heldigvis for meg og Martin har vi vært to om å ha oppgaven som storebrødre, og sammen var vi litt tøffere når vi så det som vår oppgave å passe på deg i skolegården når noen av gutta i klassen din ble litt slemme.

 

Martin: Ja, for ingen tørte å yppe mer med deg når vi eldre muskelbuntene tok en tur ned på mellomtrinnet og  fortalte gutta hvor skapet skulle stå!

 

Petter: Nemlig!

 

Martin: Jeg gikk foran og kjefta. Petter stod bak og knyttet nevene. Han er jo litt pinglete vet du! Uansett! INGEN skulle kødde med lillebruttern!

 

Petter: Nei! Bortsett fra oss da!

 

 

Martin: I dag er det ingen som tør å plukke deg på nesa lenger, for i løpet av et kvarter blei du jo helt giganorm, og vokste over hue på oss begge.

 

Petter: Jepp. Du er jo ikke sønn av Ronny-Ponny Gorilla-king for ingenting!

 

Martin: Du er ikke lenger bare en lillebror, du er en god kompis også!

 

Petter: Du er rolig, og fin og snakke med. Du er mer voksen enn noen annen fjortis jeg kjenner, og nå om dagen kan vi snakke sammen om alt. Det er fint å ha med deg på raggen i Skodan, kjøre en tur til Sverige, spille musikk, og snakke om alt mulig rart.

 

Martin: Vi kan snakke om damer!

 

Petter: Om biler.

 

Martin: Om damer.

 

Petter: Om cross.

 

Martin: Om damer.

 

Petter: Om skole og snekring.

 

Martin: Om damer.

 

Petter: Om musikk!

 

Martin: Om damer.

 

Petter: Om ting vi synes er leit, eller mennesker vi savner.

 

Martin: Og om damer!

 

 

Petter: Det vi vil frem til er at du er en sabla fin lillebror Mattis, og verdens beste kamerat!

Og selv om vi vet at du har gleda deg masse til denne dagen, så har nok Martin og jeg gleda oss mer!

 

Martin: Ja, for med lomma full av rykende ferske konfpenger regner vi jo med at du har skikkelig lyst til å spandere litt av hvert på storebrødrene dine som du jo er så glad i!!!???

 

Petter: Ja, for Skodan trenger bensin!

 

Martin: Og jeg trener en milkshake og en 12 pakk med Mc.Nuggets!

 

Petter: Uansett. Gratulerer med dagen Mattis! Jeg er skikkelig glad i deg kompis!

 

Martin: Det Petter sa!