Det gledes i det lille røde huset på måsan.

Vi har ikke rukket alt vi skulle. Vi har fire slag i kakeboksene, ikke syv.

Vi har droppet noen nisser til fordel for røde roser og julestjerner, ribba ble saltet og pepret en dag for sent. Akkurat nå kjennes det ut som det blir jul likevel. Tre gutter sovnet sent i går kveld, de to eldste satt faktisk under stuebordet i 45 minutter fra midnatt i går uten at vi så dem, i håp om å få en smugtitt når “nissen” la pakkene under treet. En smyger av en guttepromp utløste en avslørende latterkrampe, og gjorde at tenåringsslaskene ble sendt i seng i god tid før nissefar kom likevel.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Og nissefar kom.

Nissen er i grunn ganske raus med kalenderstrømpene på selveste julaften. Han synes nok at guttene har vært ekstra snille i år, og fortjente det. Mye tyder på at han har vært på storhandel i Charlottenberg i adventstiden, og handlet inn både svenskegodis og noen småleker som er fengende både for tenåringsslamper og kattunger. Enkelte fjortiser (trenger ikke nevne navn) hadde til og med stilt vekkerklokken til 06.00 i dag tidlig fordi de gledet seg så veldig til å få julestrømpe. Sånt gleder et mammahjerte.

Nissen har vært raus med gavene under treet også, og her ligger det både ting vi ønsker oss, ting vi trenger, ting vi ikke trenger, og alt vil være med å skape spenning og juleglede i kveld, og i mange dager fremover. Her skal de ligge å trigge den barnlige julegleden frem til ribba og surkålen er fortært, og siste episode av Snøfall er sett.

Juletreet har stått pyntet en uke allerede, til stor glede for små pusekatter. Ser du pelsdotten kamuflert som julekule nesten i toppen av grana?

Et utmerket sted for å fise av og ta en høneblund etter timevis med klatring og sabotering av gavepapir, sløyfebånd og gnaging på diverse tær, knær og øreflipper… Julestria er ikke bare slitsom for tobente!

I skrivende stund nyter vi en stille julemorgen med fyr i peisen, søte små loballer lekende i gavehaugen under treet, godis og leker fra julestrømpa,en kopp varm te og en gubbe som står på kjøkkenet og steker tidenes prompemat…Gubben har nemlig sin egen julemorgen tradisjon, noe som ihverfall ikke gagner resten av familien eller oser av julestemning.

Gubben har nemlig, tradisjonen tro, hamstret fisemat for flere dager…Han elsker Snurring, eller det vi her kaller “hermitisert fis”…Så mye reagerer mannetarmen på dette skvipet av boksemat at vi andre i huset har stilt inn alarmen til to timer fra nå. Da skal vi gå tur mens far inntar hockeystilling på et av husets to toaletter og fiser to tll tre vers av “Glade Jul”, før Snurringa er ute av kroppen, og han gjentar samme ritualet rund frokosttider i morgen… Snurring er forbudt i måsahuset store deler av året, men tillates på helligdager for å glede gubbemannen, og fordi maten inntas tidlig er det trygt nok å kunne ta imot gjester rundt kl fem. I kveld er det pappa og fruen som skal feire julaften sammen med oss. Det gledes.

Men frem til ribba skal inn, svoren skal temmes og besøket skal komme, skal vi nyte enda noen timer under pleddet på sofaen, med godis fra strømpa, julefis fra måsamannen, og jul i Andeby på tittekassa, mens vi plukker kattunger ut fra juletreet.

Fra alle oss her i måsahuset:

En riktig god og fredfull jul! Ta vare på hverandre!