Ukas små øyeblikk.

Ok! Hvem er det som stjal en anleggsmaskin av veivesenet, kjørte den til måsan, rulla den møkka frem og tilbake over kroppen min, og lot meg ligge igjen for å visne? For akkurat DET må ha skjedd. Denna skrotten har aldri, og da mener jeg ALDRI vært i dårligere forfatning! Altså, torsdag kveld var ille, da vi kom hjem fra klatreparken. Fredag var grusom, da gjorde det tilogmed vondt håra på leggene, og lørdag var det fysisk vondt å trekke pusten. Det tar slutt snart, ikke sant? Det må det bare. Jeg tror, håper at det ikke er rein innbilling fordi jeg ønsker det så sterkt, at jeg er litt bedre i dag.

Torsdagen. De verste og de beste øyeblikkene. Egentlig var de verste øyeblikkene de beste. Sært men sant. For da Elin lurte meg med til Høyt og lavt, og denne råtne skrotten kavet seg gjennom hinderløyper og zip-linere like elegant som en litt inntørka aldrende hvalross med revmatisme på øde strand, da hadde jeg det så himla gøy. Skummelt og gøy. For det å utfordre seg selv og indre demoner som vræler om høydeskrekk var rett og slett herlig befriende. Herlige øyeblikk.

 

At det resulterte i tidenes mest støle kropp, not so much. Men at det var verdt det, det er helt sikkert!

 

Mandagen, da jeg bare bråbestemte meg for å bytte plass på de to sofaene, bare for å få litt forandring i stua. Det ene dro med seg det andre, slik det ofte blir når man “skal bare”. Fant igjen en savnet raggsokk under sofaen, ble glad. Fant ikke den andre raggsokken jeg har lagt på et lurt sted i påvente av at den som i utgangspunktet var borte skulle bli funnet. Ble irritert. Fant en uåpnet smørbukk karamell under den andre sofaen og ble blid igjen. Fine øyeblikk. Noen ganger skal det ikke mer enn en gammel smørbukk til.

 

En neve blåbær. Vet ikke hvorfor jeg synes akkurat det var et så fint øyeblikk. Men jeg satt ved vannet, hørte bølgene slå mot land, og delte en bøtte blåbær med poden. Kan ikke huske at vi snakket engang, bare husker at vi satt der, og mumset store, søte blåbær, og bare nøt stunden. Skal jammen ikke mye til noen ganger, og det er fint det!

Tirsdagen var jeg sliten. Sånn sliten jeg av og til blir når hjertet pumper for raskt, og nattesøvnen er dårlig. Det resulterte i et par blemmer hva daglige gjøremål angår. Først pusset jeg tennene med sinksalve. Så skrudde jeg på knottene på sofabordet på innsiden av skuffene. To og en halv knott var ferdig skrudd før jeg innså at her var det noe som ikke stemte.

Da lo jeg. Høyt og lenge av meg selv. Så fylte jeg en kaffekopp til randen, og sank ned i godstolen, og lukket øynene mens jeg hørte på P4 en drøy halvtime. Pus hoppet opp i fanget og tok seg en blund, og da vi begge var uthvilt skrudde jeg knottene på utsiden av skuffen, der knotter tross alt gjør aller best nytte for seg. Så, en drøy halvtime djupt ned i godstolen. Fint øyeblikk.

Eldste podens nye tatovering. Jeg har litt delte meninger om at han i det hele tatt har tatoveringer, mest fordi jeg som 20 åring selv tok verdens dølleste tattis på skulderen, sånn litt for spontant, og det er ikke akkurat et kunstverk jeg gladelig viser frem i dag.

Men poden sine, de er lenge ønsket, spart til, og nøye planlagt, også betyr de noe. Og historien bak gjør meg litt rørt. Brødretatoveringen, den alle gutta en dag visstnok skal ha, den tok han for et år siden. Alle guttas fødselsdatoer, i rekkefølge, i romertall. Den nye viser et gammelt tre-ur, og representerer oldefar, og klokkene han snekret. En av de er jo vi så heldige å ha i eie. Klokkeslettet viser da poden kom til verden, og de to rosene er for oldemor, og mormor Elin, altså min mamma som han aldri rakk å møte. Symbolsk og fint, og jeg gråt en skvett.. Fin pode, fint øyeblikk.

 

Jeg foreslo at den neste tatoveringen burde vare en sånn vaskelapp i nakken, der det stod “Made in fylla. av mamma!”, men han var visst ikke enig. Merkelig unge, ikke åpen for gode forslag i det hele tatt!

 

Sandaler hele dagen. Egentlig mest barføtt, men likevel. Vi har nådd August, og plutselig kom sommeren tilbake, også endte jeg opp med å gå barføtt i sandaler hele dagen. Det er sånne ting man kanskje ikke tenker over, men det slo meg da jeg parkerte sandalene i sanda for å dyppe tærne i vannet, hvor fint det er. Luft på tærne lissom. Fint øyeblikk.

 

Den dagen det kom pakke i posten. Jeg vet ikke om det overgangsalder eller PMS eller om det bare er alderen, men jeg blir altså så rørt når folk gjør fine ting, bare fordi. Så jeg grein da. Heldigvis for meg var pakken full av hjemmestrikkede kluter, koppehåndklær og pads, så da hadde jeg jo noe å tørke tårene med. Så omtenksomt, så raust, SÅ mange herlige glad-farger. Tusen hjertelig takk Marit, you made my week!

 

 

Stranda med gubben, hele dagen. Jammen fartet vi en tur til Hvaler og Skjærhalden denne uka også, bare for å være herlig late. Det faller seg skremmende enkelt for meg å være lat. Så lå vi der og slikket sol i sanda, eller vaket i vannskorpa, en hel dag, og det var så herlig. Ro og mak. Med håret til værs, røde kinn og kroppen seig av saltvann ble jeg servert Mojito av gubben som hadde pakket i all hemmelighet bare for å varte opp fruen. Makan til service. Egentlig hadde jeg litt kvaler når det gjaldt å dele dette bildet…Du vet, magene ligger lag på lag, nesten i tellekant, men så sier gubben bare : “Jammen, er ikke den magen ganske glad da? Ikke no feil i ha en glad kropp vel?”, og gubben er klokere enn han ser ut, for jammen er det sant som han sier. Glade kropper har gode øyeblikk! Jeg blir stadig bedre i å huske på akkurat det!

Andungen. Å herlighet, den fluffy, lille kulerunde andungen. Den som bare liksom kom svømmende sånn freidig nære da vi satt nede ved vika en kveld, og spiste solsikkefrø rett fra neven, mens mammaen vagget trygt rett bak. Andungen, det var et herlig øyeblikk det!

Og solnedgangen. Kjøre til tjernet, drikke kaffe fra termos, og se sola gå ned bak skogen. Bare være tilstede en liten stund, uten å si eller gjøre noe. Magisk egentlig!

Og slik gikk uka. Sprek og støl. Reddet ned fra tretoppene av en prins i blå hjelm, muskler så møre at jeg trodde min siste time var kommet, og så høy på adrenalin at føttene knapt rørte bakken. Ostepop til kveldsmat, og nudler til frokost. Kaffe i bøtter og spann, sandaler og gummistøvler. Død mus på dørmatta ute, tusen takk for den Bolla, og svaler under mønene på uthuset.  en akkurat passe innholdsrik og herlig avslappende hverdagsuke. Måtte du nyte søndagen, og ta vare på de små fine stundene den byr på.

Vi blogges!

 

 

 

 

 

 

 

 

11 kommentarer
    1. Jeg kjenner ingen som er så flink til å se de gode øyeblikkene og hverdagen som deg Janne😘Der har vi mye å lære vi andre! Jeg hater sokker og går barbeint i sandaler fra april til langt ute i oktober, men aldri har jeg tenkt på det på den måten som du beskriver. Jo, det er også et fint øyeblikk, hver dag 😘 Føler med deg og kroppen din i disse dager, men gud så glad jeg er for at du hadde den dagen i klatreparken. For da ble det jo et utrolig herlig blogginnlegg som jeg humrer og ler av enda hver gang jeg tenker på det 🤣 Mitt fineste øyeblikk denne uka, må være den kvelden jeg og to venninner var på kino. Første gang på kino etter Corona utbruddet, og vi satt ute i sommerkvelden og skravlet i et par timer etter filmen. Veldig koselig 🥰 Nå må du pleie den mørbankete kroppen, håper den retter seg snart💕 nyt søndagen, og kos deg med alle de fire gutta dine 🤗 klem 🌺

      1. Kroppen pleies etter alle kunstners regler, og i morgen blir det en siste strand-dag før jobbstart på onsdag. To dager til med ferieøyeblikk skal nytes. Som alltid, tusen takk for hyggelige ord Heidi, du er gull verdt. Ønsker deg en flott søndag, og en super ny uke 🙂

    2. Skal i klatreparken i dag med ungdommene. Kjenner jeg kanskje angrer litt nå. Skulle utfordre høydeskrekkek, men skjønner det er mer som blir utfordret i dag 😬
      Elsker å lese bloggen din, du får alltid frem smilet 😁

    3. Du gjør verden varmere, og lærer oss (i alle fall meg) å sette pris på de små gledene. Du inspirerer! Ha en fin søndag😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg