Det må jo bli ei bra uke, når den starter med tre feriedager. Nå skal det riktig nok sies at kanskje nettopp det er grunnen til at torsdag og første arbeidsdag ble i overkant tung, men så kom jo fredagen, og med den to nye fridager på rappen til å hente seg inn igjen. Jo, den aller første uka i 2020 var slett ikke gæli.

Mandagen bød på ukas største overraskelse. Eller egentlig ikke, for jeg var jo informert om planen. For der hvor juletreet har hatt plass i julen stod det tidligere et vitrineskap fra IKEA. Fint skap, for all del, men da det fikk midlertidig plass i gangen mens juletreet flyttet inn fant jeg ut at det i grunn passet mye bedre der. I gangen altså. Og da hadde jeg jo et problem, for når jula skulle ryddes ut, og treet forvises tilbake til naturen, hva skulle jeg ha på den veggen i stua da?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å bruke penger på nye møbler var uaktuelt akkurat nå, for her skal mellomste poden ha en drøss kjøretimer før oppkjøring til våren, og årets første måneder er jo ikke akkurat kjent for å være sparsommelige med regningene heller. Men så spurte minste poden om han ikke kunne få lage et skap til oss av de gamle restematerialene bak huset. Gammel plank fra den revne veggen til uthuset, noen paller, og litt annet. Jeg sa ja, om enn noe skeptisk, for minsten er jo bare så vidt fylt 15, og har frem til nå stort sett bare dreiet lysestaker, drikkekopper og en og annen spekefjøl. Men hvorfor ikke…om han ikke fikk muligheten, hvordan skulle han ellers lære.

Og poden gikk på med friskt mot og en solid dose gammel plank, og produserte et skap skreddersydd for veggen. Min første tanke var at det ble for stort, for robust, men poden selv var så stolt av jobben. Men så ble skapet aldringsmalt, fikk hengsler og kroker, og plutselig synes jeg det passet så innmari godt inn i måsahuset likevel. Som om det var laget for veggen…og hallo lissom, det er jo nettopp det det er. Så nå har jeg nytt skap, 90 prosent gjenbruk, for skruene er nye, og det rommer så masse. Nytt skap =  fin overraskelse= fint øyeblikk!

Nyttårsaften ble en rolig affære. Den er alltid det her i huset, og jeg elsker det. Litt rart i år, da det er første gang begge de eldste podene ikke feiret med oss her hjemme, men med venner istedet. Vemodig, fordi en tradisjon er forandret, fint, fordi de vokser til, tar egne avgjørelser, lager sine egne tradisjoner. Så var det minsten, gubben og jeg. Tradisjonen tro ble lunsj inntatt ute i hagen ved båpanna. Gløgg, spekemat, hjemmebakt flatbrød. Så kom kvelden. God mat, mer dessert enn jeg liker å innrømme, og spill. Spille til krampa tar oss, diskutere reglene vi allerede kan, bare fordi det er tradisjon. Forlange omkast når terningene ruller av bordet, danse seiersdansen som tidenes dårligste vinner når man slår de andre med mer en 50 poeng i Yatzi. Fine øyeblikk å avslutte det gamle året med. Stå nederst i hagen ved midnatt, speide utover himmelen over Bjørkelangen når klokken slår tolv, klemme, og ønske hverandre godt nytt år. Fint øyeblikk.

Første nyttårsdag. Sove lenge. Fint øyeblikk. Sen frokost, bestående av rester fra nyttårsmiddagen, fint øyeblikk. Se kongens nyttårstale, fint øyeblikk. Pakke ut jula, kjenne at man har fått en helt ny start, fint øyeblikk. Tenne opp i peisen, bestille pizza, ta et varmt bad, krype opp i sofaen med planer om å bli der helt til sengetid. Fint øyeblikk.

Den dagen jeg oppdaget at jeg (ja, tilogmed jeg) har en dypere side. Jeg elsker jo å lese, og leser gjerne mer enn en bok i uka, men de dype, tungleste, sånn type “her må du tenke selv”, eller sånne trendy selvrealiseringsbøker, det fikser jeg ikke. Jeg vil lese noe lett, noe fengene, og helst en bok med begynnelse og slutt. Men til jul fikk jeg en bok av en kollega som er betydelig mer verdensvant og en del hakk dypere enn meg, og jeg ble nyfrelst. Tro det eller ei, jeg har lest dikt, og jeg elsket det!

Tror aldri jeg har lest noe finere faktisk. En samling korte tekster, skrevet med så enkle ord, og likevel gjenspeiler de livet så rent og så tydelig. Fra begynnelse til slutt, ujålete og ekte. Det gode og det vonde. Hele boka, nå lest fra perm til perm to ganger, er et eneste langt, fint øyeblikk! Så tusen takk Anne, for gaven, og for opplevelsen.

Den dagen vi kunne krysse av 23 år som oss i kalenderen. Tenk det. 23 år i tospann. 23 år siden vi tok sats, kyssa på dansegulvet, og ble enige om at det skulle være vi to, fremdeles helt uvitende om hvor lenge det skulle vare, eller hvordan livet som “oss” skulle bli. Så fint øyeblikk, tegne et hjerte rundt datoen i kalenderen, le litt med tanke på hvor unge og uerfarne vi var, flire enda lengre at hvor gamle vi har blitt, men hvor uerfarne vi likevel kjenner oss. 23 år med hverdagsøyeblikk, det er fint det! Godt å fremdeles være to. Godt øyeblikk.

Første arbeidsdag etter ferien. Tungt, men fint. Tungt fordi det å stå tidlig opp etter ti dager i selvpåført ribbekoma med surkålabstinenser er en nærmest umenneskelig oppgave, men fint fordi det var godt å se igjen blide ansikter på både ansatte og elever. Nå skal det sies at det å starte på en torsdag ga sats til et par offer og æssjer i korridorene på skolen, og det kan hende noen av de offene og æssjene muligens også kom fra meg, men hard start til tross, det er noe med denne hverdagen, og alle rutinen den medbringer altså. Ganske fint, sånn egentlig. Også får man jo den berømte fredagsfølelsen etter et par arbeidsdager, og den er ihvertfall herlig!!!

Så mange fine små øyeblikk i uka som gikk. Gutteflokken og kompisen som ble sittende i sofaen og skravle noen timer fredag kveld, tømte en kjele med wienerpølser og noen ruter sjokolade. Fin flokk, herlige samtaler. Den kvelden det blåste så vinden ulte forbi husveggene og lyden ga gjenklang i pipa. Sitte inne da, med varme tøfler og bare lytte til vindkastene. Det var et fint øyeblikk. Bakedagen, da bakelysten var tilstede hele dagen, og fryseren ble fylt opp av både grov og søt bakst. Alle dere som fulgte på Instagram for at jeg skal vinne veddemålet mot podene. Jeg er 112 følgere unna tre klesbrettefrie uker. Lysspillet som danser fra de nye fine lyktene jeg kjøpte hos Mona, de gule rosene fra gubben som lyser opp så herlig på bordet, lukten av null oppvask den kvelden vi bestilte pizza for to på døra, og planlegging av hyttetur med barndomsgjengen.

Øyeblikk etter øyeblikk, som perler på ei snor. Jo, uka var god den! Hverdagslig og god.

Hva har vært ditt fineste øyeblikk så langt i år?