Ukas små øyeblikk.

“Halla mamma!!!!! Bra dag eller? Ta følge resten av veien?” Det forundrer meg stadig hvordan tenåringer kan stille spørsmål helt uten bruk av spørreord. Jeg lo da jeg hørte stemmen hans rope noen meter bak meg. Denne lange, snåle, snille poden som tok meg igjen med slike “syv-mils-skritt” slik som kompisen til Askeladden. Han gliste og laget grimaser, gjorde seg til for kameraet. Skikkelig typisk tenåringspode, snakker med korte setninger, for kul til å legge vekt på konsonanter, mumler mer enn han snakker, likevel så grom! Så innmari grom! Også hadde han småløpt bak meg i noen hundre meter, bare så vi kunne ta følge den siste biten hjem etter jobb og skole. Fra postkassa, over veien, og inn døra. Så fint øyeblikk! Så lite, men så innmari fint! Og slik startet uka!

 

“Halla mamma!”

Lukten av klementiner. Det ga meg plutselig en sånn litt akutt lykkefølelse forleden. For nå begynner de å bli søte som sukkertøy, disse små appelsinene. Det er jo nå de er skikkelig gode, nå i tiden før jul. Og butikkene er så greie (eller egentlig mest lure) for de fikser i stand slike ferdige poser med klementiner, og legger de passe strategisk ved kassa, slik at man lissom bare må ta med seg en pose før man betaler. Og den dagen jeg skrelte den første, og i det lukta bare sprer seg i rommet, og pirret neseborene, det var herlig! Barndomsminner, lukten av jul, den lille ekstra skatten i matboksen. Herlig. Fint øyeblikk.

 

Den dagen det var kaldt nok til å bruke de nye fine vottene jeg fikk av Evelyn. Da var jeg glad da, og det var et fint øyeblikk. Frostrøyk når jeg pustet, iskald på nesetippen, men god og varm på hendene. Jeg gikk hjem fra jobben den dagen, skulle rett på et møte, og gikk liksom å bare tittet ned på vottene, beundret de fordi de er så fine, og kjente enda en gang på hvor heldig jeg er som fikk en slik overraskelse i postkassa. Så tenkte jeg at “Hey, nå skal jeg ta bilde av vottene i bruk”, og i det jeg knipsa så jeg at kringla jeg gikk og gnaget på matchet både skoene og jakka, OG veska. Så da begynte jeg å le høyt fordi jeg følte meg som en sånn “wanna-be moteblogger”, også tok jeg bilde av det også! Jada, skikkelig teit, men helt min type humor. Altså, hvorfor ikke jeg er toppblogger, når jeg er så himla gjennomført i stilen, det er vanskelig å forstå!

 

Snakk om å matche da! Skulle vært moteblogger vel!

Eller forresten, kanskje ikke så vanskelig likevel, for slik så jeg ut da jeg ruslet til jobb dagen etterpå!

 

Skjønner ikke hvorfor folk stirra så veldig når jeg ruslet til jobb…har dem ikke sett folk før lissom???

Halloween på jobb, fint øyeblikk. Eller, kanskje ikke fint, men ganske gøy, til tross for at det bare var jeg og Elin som møtte opp i kostymer. Ja, og noen elever selvsagt, men bare jeg og Elin av de ansatte. Samma det, vi hadde det artig vi. Skremte vannet av et par i ledelsen og et knippe tenåringer, og endte opp med jakkelomma full av karameller og nutrilettbarer. Dessuten var jeg dødsstolt av kostymet mitt, selv om ingen klarte å gjette hva jeg var… PMS-ditt verste mareritt. Synes jeg var genial jeg, rett og slett!

 

Elin og jeg, Zombie-brud og PMS! Team galskap.

Den dagen jeg liksom skulle være litt sånn voksen huseier, og bestemte meg for å rake litt løv i hagen. Det er så kjedelig, og akkurat i sånne tilfeller er jeg glad jeg ikke bor på byggefelt og kaster skam over naboene med rotete hage. Uansett, jeg kvinnet meg opp, fant frem hageriva, raket fire blader før jeg ble opptatt med et hjerteformet blad. ( Herregud, jeg er jo lettere å distrahere en Bill Clinton i det ovale rommet!) Så da løp jeg inn og hentet mobilen istedet for å rake, for jeg måtte jo ha bilde av hjertebladet, og når gubben spurte om jeg ikke hadde raket løv svarte jeg “Nei, jeg har raket løøøøv!” (liksom sånn på engelsk, som i LOVE), også lo jeg høyt og lenge av egen vits. Fint øyeblikk. Har fortsatt ikke raket mer i hagen da….

 

Løv me tender!

Skapet fra Tante Mariann. Det har stått i boden lenge nå, i mange måneder. Det er så fint, det var liksom bare helt feil farge i forhold til måsahuset, så det har ikke kommet opp på veggen. Før nå! For plutselig fikk jeg ånden over meg, svingte penselen, malte hvitt, pusset og skrapte litt, og vipps, nytt skap i stua. Eller, hylle kanskje. Uansett, litt gammelt nytt gjør meg glad, for all forandring fryder, selv om den er aldri så liten. Tante Mariann altså, huset hennes er ei sånn levende skattekiste, og nesten alt i måsahuset har en gang vært hennes. Jeg digger gjenbruk. Også digger jeg tante Mariann! Om du leser bloggen i dag, tante…Jeg er glad i deg, så vet du det! Og takk for skapet.

 

Enda en skatt fra tante.

Bolla! Aldri en “ukas øyeblikk” uten Bolla vår. Den katta blir bare herligere og herligere for hver dag som går. Intensiv tvangskosing fra dag 1 har gitt resultater, og jeg tror vi kanskje har fått verdens mest hengivende lille loball i huset. Vi har knapt kommet inn døra før hun klatrer opp langs bena våre, og finner en plass i armkroken. Gjensynsglede på sitt aller vakreste. Når hun ikke ligger i potekroken til Lillegrå fotfølger hun oss, på jakt etter nye eventyr. Skikkelig selskapspus. Fem uker liten, og så innmari elsket. Bolla altså, fine øyeblikk, hver eneste dag!

 

 

Ja, jeg klemte inn to bilder av Bolla, bare fordi hun er søt!

Å kle seg i kjole. Jeg utfordrer meg selv stadig vekk. Jeg er jo liksom litt sånn dronningen av gamle jeans, pysj og joggesko, selv om jeg synes kjoler er stilig…men mest på andre damer og ikke meg selv. Jeg har ei venninne som går med skjørt hver fredag. Trine er kul. Tenkte jeg skulle bli litt mer som Trine, så på fredag hadde jeg på kjole. En skikkelig kosekjole i varm ull, en gave fra Grete-Marie og Makeløs. Og for første gang på lenge følte jeg meg fin. Altså, ikke sånn sykt digg og deilig, men akkurat passe fin. (Må vel være lov å si det?) Og det var et fint øyeblikk, faktisk.

Myk kosekjole i herlig varm ullblandng. Digger det! Fredag er herved kjoledag…tror jeg.

 

Også er det jo disse dumme tingene som får meg til å le. Sånn som den dagen jeg låste opp et klasserom, og fant denne skrøplingen foran vasken. Litt sånn typ “Sulte foran brødboksen”, eller i dette tilfellet “Tørste foran springen”. Til mitt forsvar var jeg skikkelig sliten den dagen, og da er alt morsomt! Så da tok jeg bilde, og sendte til den ene veninna mi som alltid sverger til lavkarbodiett før julebordsesongen! Jeg lo ihvertfall. Har i grunn ledd mye av meg selv denne uka….

Når du tar lavkarbodietten til nye høyder!

 

Det har vært flust av fine øyeblikk denne uka, virkelig!

Kort oppsummert…tja…her kan nevnes den timen høstlyset fikk alt på måsan til å glitre som diamanter. Da jeg bare måtte rusle rundt i hagen, puste inn kald luft, og forevige hvordan lyset kastet glans over plantene som egentlig har gått i hi. Nydelig øyeblikk.

Dette vakre kalde lyset.

 

Å sette tennene i en ny kreasjon, bare fordi jeg ville bake noe, og brukte restene jeg fant liggende på kjøkkenbenken. Søtt mango og eplebrød, innertier. Skulle vært kokk jeg. Eller moteblogger. Eller komiker….herlighet så allsidig jeg er, verden er full av muligheter ass! (tulla!)

 

Mango og eplebrød. Fy fader, jeg skulle vært baker altså! Dødsgodt!

Tacokveld med svigerfar, gubben og podene, fint øyeblikk! Levende lys på mørke kvelder, fyr i peisen, og fersk kjøttsuppe og flatbrød til middag. Herlig! Poden som handlet Toblerone i Sverige, på en hverdag. Å kjenne det romle i magen, være skikkelig sulten etter noen dager uten matlyst. Nydelig!

Sitte her på en søndag, og kjenne at det er helt ok at det er mandag i morgen, bare fordi jeg gleder meg til en ny helt vanlig uke, ganske fint øyeblikk!

Har du hatt noen gode stunder denne uken?

 

 

 

 

6 kommentarer
    1. For en herlig uke du har hatt Janne, øyeblikkene står jo bare i kø 😘 synes faktisk du er en toppblogger jeg, den beste som finnes ! Ingen søndags morgen uten bloggen din, gleder meg fra uke til uke👍🤩 her er det en slakk søndag, etter gårsdagens jentefest…. Ei venninne sov over, og nå er det skravlings i sofaen en god stund fremover! Nyt søndagen Janne, og takk for at du er du 💕 klem Heidi 🌺

      1. Så herlig med jentefest og venninne besøk. Slike øyeblikk er gull verdt. Her tror jeg det blir bakedag (sjokk). Må fylle opp snop-boksene med litt kjeks 🙂 Ha en nydelig søndag Heidi, og som alltid, tusen atkk for de koselige kommentarene du bestandig legger igjen. Du er gull!

    2. Ser ut som ei innholdsrik og fin uke! 😀 Syns forresten du ser mer ut som “overgangsalder” enn PMS! 😉 Hehehe, skrekk og gru, -det også!

      Ha en fortsatt fin søndag og så håper vi det ligger ei super uke foran oss, med mange gode øyeblikk!

    3. Et herlig skråblikk på gylne øyeblikk, – ble varm inni meg av å lese, jeg!
      Tusen takk for at du fiksa godfølelsen for meg akkurat nå!
      En glad uke med mange fine øyeblikk ønskes🥰

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg