Rett fra senga til sofaen. I dag og. Litt lei det nå, om jeg skal være helt ærlig. Det har vært mange våkenetter denne uka. Et hjerte som raser unaturlig fort, og en kropp som blir litt utslått etterpå. Men i det store og det hele er det en bagatell, og jeg vet det. For selv om jeg har tilbragt mer tid enn ønskelig med røven smurt utover på sofaen denne uka, gir det både tid til, og rom for refleksjoner. Og denne uka, den har bydd på en hel drøss av små øyeblikk som er verdt å reflektere over! Sånne øyeblikk som bringer frem smilet, latteren, gode minner, og unødvendig mange, men deilige kalorier. Sånne fine små øyeblikk som fester seg til minnet, som man gleder seg over, og som tilsammen lager innholdsrike, nydelige hverdager, og uker.

 

Jeg kan like gjerne bare starte med å si tusen hjertelig takk for alle hyggelige gratulasjoner på bryllupsdagen. For noen rause, flotte mennesker det finnes der ute. Overveldende, rett og slett.

 

I år runder vi 23 år som “oss”, og fredag kunne vi feire 17 år som herr og fru. Rart å tenke på egentlig, at det har vært vi, og ikke bare jeg, i mer enn halve livet nå. Vi ser kanskje ikke overlykkelige ut på bildet over, men vi er ikke velsignet med slike typiske bloggfjes, og klarer sjelden å se inn i kamera samtidig. Men vi var lykkelige altså, på vår måte. Et lite avbrekk på ettermiddagen, en time på brygga oppe ved tjernet, utstyrt med kaffe, wienerbrød og hverandres selskap. Ganske så fint øyeblikk.

 

Noen storslått og ekstravagant feiring ble det ikke, for selv om jeg øynet håp om middag ute da gubben foreslo “Peppe`s”, fikk jeg føttene raskt ned på jorda igjen da han fyrte opp en frossenpizza og helte brus i stetteglass.  Passet i grunn godt for en sliten kropp, som bare kunne forbli i pysjamasen, i sofahjørne, i armkroken på måsagubben. “Så sparte vi de pengene!” sa gubben, som for tiden fikser enda et motor-ras på den ene crosseren til mellomste poden, og får småpanikk hver gang han betaler regninger på nødvendige sykkeldeler, og ser pengene flyr fra lommeboka. Jaja, sånn er det å være foreldre…ganske fint det også! Ville aldri ha byttet det mot noe uansett. ( Selv om et beger rømmedressing ikke hadde vært å forakte, som prikken over ièn på dette gourmet måltidet.. )

 

Den ettermiddagen vi pakket middagen i piknik-kurven, og kjørte opp til stranden. Det var fint.

Solen glimtet med sitt fravær, men temperaturen var nydelig. Noen ganger er det så herlig å sitte her oppe etter jobb. La hodet få hvile etter en dag full av kaklende tenåringer. Misforstå meg rett, jeg ELSKER jobben, og tenåringene, men etter fire fulle økter med “OMG, WTF, chll, fett, diggbart, walla, bab, hoes and bros`. players, beefing, maddafakkas”, og “kan jeg pliiiiis gå på do!”, så er det deilig med total stillhet. Eller nesten da…måsagubben er så lugn i stemmen at det er til å holde ut. Så jo, middag her oppe, på et teppe nede ved vannkanten, duppe av litt mens myggen surrer og fisken vaker, det var et herlig øyeblikk!

 

Da uværet kom. Jeg er av den sorten som elsker uvær. Litt fordi ikke et støvkorn synes inn når sola ikke skinner gjennom vinduene, og litt fordi jeg elsker å pakke meg inn i et teppe, tenne stearinlys, og nyte at regnet trommer mot ruta. Bare eldste poden og jeg var hjemme da regnet startet, altså virkelig startet. Da vannet slo så hardt ned på bakken at det sprutet opp igjen.

Vi stod i døråpningen, poden og jeg, og bare glante ut på uværet, da poden plutselig spurte ” Husker du åssen vi pleide å løpe rundt i hagen bare badetøyet når det regna sånn? Da vi var små?” 

Og jeg, barnslig som jeg er, tok det som en utfordring. Så da kastet vi på oss badedrakt og shorts, løp ut i hagen, og sprang rundt på gresset med armene i været, som to tullinger, og lo til krampa tok oss, og vi hadde leire til langt oppe på leggene. Herlighet…godt vi ikke har naboer sier jeg bare, for da hadde vel ratt folk ringt snuten! En halvgal middelaldrende kjerring i badedrakt, og avkommet på 18, som danset regndans i gjørma på måsan…skulle likt å lese det avisinnlegget. Uansett, herlig øyeblikk!

 

Slappe av etterpå. Pakke seg inn i morgenkåper og varme tepper, flate ut på hver vår sofa, med hver vår pus  fanget, drikke kakao, høre regnet fremdeles tromme mot ruta, mens tordenværet herjet noen kilometer unna. Fint øyeblikk!

 

 

Løpe i skogen, den kvelden kroppen orket det. Nydelig! Mykt underlag, sola som henger høyt på himmelen, selv sent på kvelden. Svette som en gris i oppoverbakkene, puste som en hval, men ikke møte et eneste annet menneske, så hva gjør vel det? Nydelig øyeblikk!

 

Stoppe i grøftekanten på vei hjem fra skogen. Stå med den treningstightskledde røven i været, og plukke markblomster. Altså, finnes det noe vakrere? Fylle en gammel te-kjele med skatter fra en grøftekant, sette de på sofabordet, og nyte synet og lukten av sommer hver gang man går forbi. Små gleder riktig nok, men du verden. Flott altså!

 

Hahaha! Den dagen jeg ble så innmari fysen på burger! Da jeg bare gikk rundt og dagdrømte om frityrstekt altmuligrart, og iskaffe. Også sendte jeg melding til måsagubben som bare innfridde alle mine ønsker og “våte drømmer” lissom. Det var et fint øyeblikk det!

 

 

Du veit du er lett å tilfredsstille, når en melding som denne gjør deg til den sklia lissom!

Så ble det en bitteliten svenskehandel på vei hjem også. Jeg liker aller best å handle lokalt, og som oftest gjør vi det, til tross for at svenskegrensa er relativt nær heimen. Men noen ganger er det fint å kunne fylle bagasjen med slike små ting man liker, men ikke år tak i på butikkene her i bygda. Sånn som iskaffe med karamell. En sånn som får tarmen til å krølle seg og gå til krig mot resten av innvollene, men som likevel er verdt det!

 

Denne er sånn. Du bare vet du kommer til å tilbringe litt kvalitetstid med et gammelt Se og Hør på doen noen timer senere, men den er så god at det gjør ikke noe. Ren nytelse, fint øyeblikk!

 

 

Og slik gikk uka, øyeblikk for øyeblikk! Lyden av summende humler som farter fra løvetann til løvetann, lukten av nyslått gress, selv om man har slått det selv, tordenvær og solskinn, tøysko og sommerkjole på en helt vanlig hverdag. Trene så hardt med June på Avancia at man knapt kan røre en finger uten å vri seg i smerte resten av uka, ligge på sofaen og vente på at hjertet skal slå rolig, få selskap av en pus som gladelig deler en halvtime med deg i roen. Legge seg sent, og våkne tidlig, tegne midt på natten mens alle andre sover. Dra på visning i det nye huset til Ida og John Ingar, få melding fra en gammel elev som har bestått eksamen og skal ut i læra. Hverdagslykke!

 

( Når du skal prøve å være elegant og grasiøs, men du ler til krampa tar deg, og blæra lekker ufrivillig… )

Fandenskap og krampelatter, og masse, masse kjærlighet. Jo, dette har vært en riktig så fin uke, full av mange små øyeblikk!

Håper du har hatt en nydelig uke. Hva var ditt fineste øyeblikk?