Kaffe i den store koppen. Egentlig mer melk og sukker enn kaffe i dag, men pytt sann. Det knitrer i peisen, og jeg har en diger strikkejakka pakket rundt skuldrene, enda er jeg frøsen. Hjelper ikke akkurat at katta har vært ute hele natta, og har krøpet oppi fanget med våte, kalde labber for å stjele litt varme fra mamma-mennesket. Koser meg likevel. Søndag igjen. Jobb i morgen. Jula er offisielt over, og ryddet ut av måsahuset. Julepynten ihvertfall. Det ligger en marsipangris godt gjemt i en hemmelig skuff, og den skal jeg spare til en dag jeg blir skikkelig fysen. Enkel forskning viser at den marsipangrisen ryker i løpet av formiddagen. Noe nyttårsforsett om mindre karbohydrater og smalere midje har jeg som du sikkert skjønner, ikke…

Det er rart at det ikke står noe lysendejuletre midt i stua lenger. Det blir alltid litt tomt når det kastes ut. Litt deilig også da, for man får jo plutselig bittelitt mer tumleplass, og det kjennes godt å ta hverdagen tilbake også. Rydde vekk jula er vemodig, hvert eneste år, men jammen meg litt deilig også. Derfor, ryddig stue, fint øyeblikk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Når alle julelysene forsvinner, alle stjernene i vinduet, lyslenkene, og juletreet, da blir det plutselig bråmørkt. Nesten mer mørkt enn det var før Desember, når lysene ble hengt opp. Det er jo sikkert ikke tilfelle, får jo ikke vært det, men det kjennes sånn. Som om man mangler lys. Flaks for meg har alle mine kjære handlet julegaver til meg lokalt, og jeg var i starten av uka i besittelse av tre gavekort fra butikken til Mona. Har lenge ønsket meg en lampe derfra, og derfor passet det så godt å svi av et gavekort nå som stua kjentes ekstra mørk. Og lampe ble det! Jeg kjøper egentlig sjeldent noe nytt til huset om dagen. Vi har allerede mer enn nok, knapt plass til flokken som bor her, og fordi en vegg skal flyttes, og en bod skal bli til soverom til mellomste poden forsvinner nå også det meste av lagringsplassen. Men lampe, det er en nyttig greie! Lys må man jo ha, og det er, hvor fisefint det enn høres ut, av og til fint å kunne kjøpe seg noe nytt. Noe man har ønsket seg lenge! Derfor, hy lampe-fint øyeblikk. Og det beste av alt, jeg har enda to gavekort igjen. Rakk en kaffekopp med eieren av butikken også, bonus kalles det!

Snøen! Selv om sola fremdeles glimrer med sitt fravær hjalp det med litt snø. Det ble med ett litt lysere ute da det la seg et hvitt teppe over Bjørkelangen. Etter mange dager med røven godt plassert i sofaen var det skikkelig godt å pakke seg inn i varme klær, og traske en lang runde rundt i bygda. Bare glemme klokka helt, gå til man blir litt tung i pusten, med musikk på øret, og nyte nysnøen. Fint øyeblikk.

Og når vi er inne på snøen… Skulle egentlig bare ut med søpla. Rakk akkurat å kaste en pose matavfall da jeg kjente et vått, kaldt klask i nakken, snø som rant nedover ryggen, og hørte stemmen til miste poden som ropte “BLINK!!!” Og sånn startet årets første snøballkrig! Man slipper liksom ikke unna det når man har poder som er oppdratt av en dreven snøballkriger av 70-tallet. Nå er jeg ikke spesielt begeistret for bakholdsangrep av denne sorten, men jeg skal glatt innrømme at jeg er såpass barnslig, for ikke å snakke om hevngjerrig, at jeg reagerer lynrask, og kaster meg ut i krigen. Det endte uavgjort, tror jeg. For selv om to poder til kastet seg inn i krigen, var det ingen som spilte på lag, og til slutt var vi ganske så likt gjennomvåte alle fire. Snøballkrig, våt i nakken, rød i kinna, og kald på fingra. Finere øyeblikk skal man lete lenge etter!

Det finnes kun en regel i snøballkrig. Den skal avsluttes med kakao. Følelsen av å kunne skrelle av seg et par lag med klissvåte klær og sko, pakke kroppen inn i en diger flanellpysj og varme sokker, krype ned i et hjørne av sofaen med en god bok og en kopp varm kakao, det er fint det! Sterk undervurdert. Skal i grunn ikke mer til enn en kopp kakao og varme sokker for å gjøre denne dama relativt lykkelig!

Også må jeg bare spørre, for da jeg fortalte det tull gutta trodde de først det hadde rablet for meg, deretter trodde de jeg brukte det som et triks for å få litt pusterom midt i snøballkrigen…men! Det ER et ansikt i denne snøballen eller??? Må jo være flere enn meg som ser det litt selvgode trynet i den ballen? En reinkarnert bygdeidiot av ymse sort? En bekreftelse på at jeg ikke har tippa helt og vil bli innlagt på lukket rom i fancy tvangstrøye på starten av dette året hadde vært satt pris på! på forhånd takk!

En boks med minner. Ryddet som nevnt i boden og fant ting jeg har satt bort, og egentlig glemt litt. Esken med alle brev, kort, og teaterprogram fra Charlie, fra den tiden jeg tegnet for han. Gode minner, gøy å finne igjen. Vurderer å ramme inn et eller to elementer, kanskje henge de på bildeveggen i gangen. Tiden vil vise, uansett, slike minner gir fine øyeblikk.

Og der har du vel i grunn ukas øyeblikk. De store hendelsene begrenser seg når man har ferie og lever slaraffenlivet innenfor husets fire vegger, men det har jammen meg vært godt det også. Jeg har lest flere bøker, spist meg mett på smultringer, og laget en diger gryte grønnsakssuppe. Podene har bygget om kjøkkenet litt, tatt vekk noen moduler, tilpasset benk, og flyttet på fryser. Slikt som må til før vi kan flytte vegg i bod og gang,. Kjekt med snekkerpoder! Vi har tilbragt mye tid i stua med nyhetene surrende på TV`n i bakgrunnen. Hendelsene i Ask har gjort inntrykk, det er vondt å ta innover seg, og man kjenner seg så ekstra takknemlig for at man har. Det stille, rolige og ufarlige livet.

Jeg håper uken som gikk gav deg noen fine øyeblikk, og at starten av 2021 blir alt du ønsker deg. Godt nytt år❤  Vi blogges.