Ukas små øyblikk.

Det har liksom vært søndag syv dager på rad. Skjønner du hva jeg mener? Søndagsfølelse, hver dag. En blanding av “Åh, så deilig med fri, godt og slappe av”, og “Det er litt kjedelig, alt er stengt, gleder meg til hverdagen igjen!”. Men hverdagen kommer liksom ikke. Det er alltid søndag, dagen etter også.

Også, i dag, går jeg rett fra syv dager med søndag, til påskeferie. Antiklimaks, når man jo allerede har vært hjemme så mange dager, likevel litt godt. For i morgen, og i over en uke fremover skal ikke klokka ringe om morgenen. Ingen poder skal vekkes for å ha opprop på nett, ingen av mine egne elever skal stresse med oppgaver eller innleveringer. Vi skal rett og slett koble av litt. Tenk at vi har kommet dit av vi er lei av å være logget på. Det er ganske fint egentlig. At vi liksom “craver” litt annet enn mobilen og pc`n, og tilgangen til hele verden.

Vi nyter, om mulig, de små øyeblikkene enda mer nå, i disse dager, og denne uka har vi ikke bare stoppet opp og kjent etter når øyeblikkene dukker opp, vi har bevisst oppsøkt dem!

Hjemmekontor og hjemmeskole-klasserom. Ryddet for påskeferie.

Som den dagen minste poden logget av til “storefri”. En time fri midt på dagen. Da pakket vi en tursekk, og gikk noen hundre meter utover på myra. Lillegrå hakk i hel. En matboks med brødskiver, en termos med kakao, også lunsj “midt” i skogen, likevel ikke lenger unna enn at vi nesten kunne skimte husveggen vår. Så satt vi der, med ryggen mot den gamle trehytta som nesten faller sammen, med ansiktet vendt mot sola, og nøt øyeblikket. Snakket fint lite, tror nesten vi duppet av litt, både minsten, katta og jeg, og det var herlig. Sånne friminutt finnes ikke i den vanlige skolehverdagen.

Å sitte inntil en sånn gammel vegg, myse mot vårsola, og sovne litt.

Den dagen jeg sanket inn litt vår. Noen ganger får jeg bare sånn akutt behov for å kjenne på kvister, og kongler og våt mose. Kjenne lukta av natur, og bli litt skitten på fingrene. Så jeg gikk noen runder i skogen bak uthuset, og plukket med meg noen “skatter”. Kvister med knopper ble satt i vaser og krukker på trammen og på bordet her inne. Herlig å ta med våren inn, se det springe ut litt her inne i stua. Jeg plukket en pose kongler, noen halvspiste. De ekornene her på måsan kan kunsten å gnage kongler. De ligger til tørk nå, og jeg tror jammen de skal få dekorere en dørkrans eller to ganske snart. Må bare binde kranser først. Det blir et fint tidsfordriv i påsken. Å sanke litt vår, det ga fine øyeblikk.

Da mellomste poden fylte 18. Det ble en annerledes bursdag. Alle planene er lagt på is. Oppkjøringa som skulle vært i morgen er avlyst og utsatt. Familieselskapet, grillfesten med vennene, avlyst. Kjedelig for poden selvsagt, og kjedelig for oss. Men vi hadde en fin feiring likevel. Champagnefrokost med hele flokken, bursdagssang og pakker, gratulasjoner i hytt og pine. Poden er fornøyd. Førerkort får komme når verden igjen er på stell, det samme med den store feiringa. Bursdagen ble uansett et fint øyeblikk.

Øyeblikket brikkene falt på plass, og vi endelig forstod hva som “feiler” Bolla. Ja, for den katta er jo unektelig noe snål, og ikke alltid lett å oppdra, men nå vet vi hvorfor. Katta er jo halvt Gordon Setter. Plutselig gikk det opp for oss, at det dyret er 50 % fuglehund. Vi forstod det da hun plutselig tok stand mens hun stirret med logrende hale på en litt sliten tennisball, og gang på gang apporterte og hentet den tilbake til oss da vi kastet den. Nå vurderer vi å låne henne bort til et jaktlag til høsten, i bytte mot litt elgkarbonader og et par fjellryper. Neida, tuller selvsagt, men moro var det, den dagen vi kastet ball med katta i timevis. De gir mange bra øyeblikk, disse firbente pelsdottene.

Å ha muligheten til å bake litt, midt på dagen. Det er fint. Snakke med elever på Teams, veilede innleveringsoppgaven om kreft og tverrfaglig samarbeid, samtidig som man elter og kjevler og steker, og nyter lukten av bakverk som sprer seg i huset. Ikke helt hverdags syssel det heller. Å kunne sitte rundt spisebordet hjemme midt på dagen, med nystekte rundstykker og horn til lunsj. Fint øyeblikk.

 

De små tingene. Jeg vet det høres teit ut, men de små tingene betyr så mye akkurat nå. Sånn som sola i vinduskarmen. Noe så enkelt. En sånn hverdagsting jeg sjelden tenker over, annet enn når sola skinner slik at man innser hvor lenge det er siden man vasket de vinduene, men nå gleder det meg! Gleder meg så mye at jeg forleden ble stående å lene meg mot lista rundt vinduet, for å kjenne varmen fra sola gjennom ruta. Jeg er tydeligvis ikke den skarpeste kniven i skuffen, for jeg stod sånn ganske så lenge før jeg kom på at jeg faktisk kunne gå UT og kjenne den sola enda bedre. Så da gjorde jeg det, satt i solveggen på trappa, på et sausekinn, og drakk kaffe mens jeg lot sola male fregner på nesa. Men sånn helt seriøst, sola i vinduskarmen. Fint øyeblikk altså. Er du også en sånn som nyter det, eller er det bare meg?

Det øyeblikket jeg kjente meg skikkelig voksen. Hadde en times tid foran meg med ikkenoe, og tenkte sånn: “Ahahh!!! Nå skal jeg finne frem den boka jeg aldri fikk startet på. Den voksenboka!” Også gjorde jeg det. Jeg føler at det er veldig voksent å drikke kaffe, og lese krimbok, i påsken, med briller… Jeg har aldri gjort det før. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det alltid liksom er en annen bok som også frister, og hvor flaut det enn er kan jeg like gjerne innrømme at de bøkene ofte kommer fra kioskdelen av nærbutikkene, og stort sett er ca 200 sider med “Don Juan møter mystisk kvinne og tar henne hardt i stussen, for deretter å leve lykkelig i alle sine dager!” Men nå har jeg altså, endelig, i en alder av førtitre og et halvt lest første kapittel i en voksenbok, med briller, og jeg liker det. Voksenpoeng der altså. Fint øyeblikk.

 

Og slik har uka gått. Søndag etter søndag etter søndag. På en måte. Jeg har gått tur i skogen med Elin, endelig fått tatt en liten fem-minutter på en drøy meters avstand i butikken til Mona, ruslet flere turer med elevene jeg savner sånn, og fått søte meldinger fra de jeg ikke har truffet fysisk.

 

Jeg har sittet foran peisen og øvet på gitar med en innpåsliten pusekatt i nakken. Jeg har stått barfot på terrassen i nysnø, sett ukas episoder av Neighbours, fem på rappen faktisk, sunget i dusjen, bakt sjokoladekake, chattet lenge med venner fra Florida, snakket med pappa på telefonen, drukket champagne til frokost med hele gjengen min, og spist svin-dyr fransk ost på dølle knekkebrød fra Sverige.

Så skortet det ikke på øyeblikk denne annerledes-uken heller. Har du et favoritt øyeblikk fra uken som gikk?

 

 

6 kommentarer
    1. For en nydelig uke du har hatt Janne, med bare søndager 😘 jeg har min første søndag i dag, ellers har det bare vært jobb, jobb, og jobb…. Ser veldig frem til noen fridager fra skjærtorsdag av👍 Håper 18 åringen var fornøyd med dagen i går, selv under disse omstendighetene 👍Du begynner nok å bli voksen serru Janne, når to av tre er myndige 🤣 så kos deg med krimboka di du, gøy med noe nytt 🥰Ha en fantastisk fin påske, og kos dere glugg alle sammen ❤️ klem🌺Ps! En ekstra klem til Bolla, for en katt!

      1. Poden er veldig fornøyd med gårsdagen, selv om det selvsagt er kjedelig at oppkjøringen i morgen er utsatt på ubestemt tid. Jepp, kjenner årene drar på, voksenlivet kaller. Men jeg følte med skikkelig barnslig da jeg droppet brødskiva, og spiste sjokoladekake til frokost i dag 😉

    2. Gubben må ha hatt mange favorittøyeblikk denne uka siden jeg har gitt stekeovnen sjokk langt inn i jula 2021. Jeg baker aldri, men denne uka har det blitt to omganger med wienerbrød og det samme med brownieskjeks, pluss noen skillingsboller. Har igjen både kjeksdeig og browniesrøre til minst 4 ganger til. Må ha slått hue hardt for jeg husker det ikke engang. Mitt høydepunkt var nok kaffekoppen vi tok med og reiste ned til Nordre Jarlsberg brygge og tittet på livet på friområdet der.

    3. Eg er litt misunneleg på deg.. Du har har den fantastiske evnen til å sjå positivt på alt,er det noko negativit,ja så finner du noko positivt med det og.. Eg bøyer meg i støvet for deg. Eg kan dessverre ikkje, kle på meg skoa å berre gå rett ut,av forskjellige grunnar,det er ikkje det at det ikkje er flott natur her,det er det. Nydelig turterreng, Har for det meste klart å sjå positivt på det meste dei siste 14 åra,men no begynner eg å surne.. Men det hjelper å lese ei god historie frå deg,då er det ofte eg set å ler,slik at andre får bekrefta at eg ikkje er helt god.
      No er det nok sutring.
      Ha ein strålande søndag i Måsahuset

      1. Tusen takk for gode ord, Rita. Det varmer. Håper du finner deg små øyeblikk innimellom som lyser opp hverdagen litt, selv om det kanskje ikke alltid er slik du skulle ønske den var. Du gjorde nettopp min dag lysere ihvertfall. Tusen takk for det 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg