Jeg bare lurer på noe. Hva er jula for deg? Om du er en av de som liker, og en av de som feirer jul da. Hva er det beste med jula, og hvor finner du den gode julefølelsen?

Hva gleder du deg mest til med høytiden?

Jeg pleier ikke å hamre løs på tatstaturet i kommentarfeltene rundt omkring på sosiale medier med meninger om mangt i hytt og gevær. Det går lang tid mellom hver småhissige statusoppdatering på facebook, og ei heller engasjerer jeg meg stort i diverse debatter på nett, bortsett fra den gangen jeg hadde fått nok av hjerter og sultkatastrofe-bananer i innboksen på facebook. ( Fikk du ikke med deg utbruddet mitt finnes det HER )

 

Men nå har jeg tenkt på noe en stund. Faktisk har jeg tenkt på det hvert år, omtrent på denne tiden, for det er da det starter. Det er da folk roper og synser og river seg i håret over julevarer som inntar butikkhyllene, og reklamekataloger i posten som kjører tilbud på nisser og dverger og dyprøde fløyelsgardiner til stua.

“Vrææææl!!! Det er altfor tidlig!”

“Snakk om å ødelegge julestemninga!”

“Skjerp dere, handelsstanden! La folk få bli ferdig med sommer`n!”

 

Og folk henger seg på! Det er ”likes” og gråtefjes-emojier, knuste hjerter og mer drama enn på midten av 80-tallet, da Alexis rulla i høyet med Blake Carrington, og stakkars, fagre Crystal satt gråtende i vindeltrappa på godset, med høy pannelugg og kjøpekrøller, og hulket til pajjettene raste av puffermene på trikotkjolen raskere enn barnålene faller fra julegrana etter nyttår!

Så himla mye drama for noen tørre pepperkaker på en pall på Europris, eller ei glassflaske med julebrus i hylla på Rema, som om det var verdens undergang!

 

Sånn seriøst! Hva er det med folk? De snubler over en boks pepperkaker i Oktober, og verden raser. Ihvertfall nok til at vi, i år igjen, må hamre løs på tastaturet så knottene spretter, forbanne handelsstanden, og beskylde Nidar og marsipangrisene deres for å ødelegge julestemningen vår.

Hvis du tenker deg om, hva er jula for deg? Hvor finner du den gode julefølelsen?

For meg er det lukten av surkål i bestemor sitt kjøkken. Det er når jeg tenner røde kubbelys på peisen og varmer føttene i tykke ullsokker opp mot flammene fra ovnen. Jula kommer snikende når jeg pakker inn de siste kalendergavene til gutta, og når jeg tenner den aller første kongerøkelsen på kommoden i stua. Godfølelsen kommer snikende sammen med stjerna i vinduet, og den syvarmede adventsstaken fra mormorhuset, den hvor pæra alltid går på lys nummer to når vi plugger inn kontakten.

Den lune stemningen kommer når jeg finner frem albumene og ser gjennom bilder fra barndommes julefeiringer i Lillestrøm, sammen med mamma og pappa. Når gubben og jeg deler en marsipangris på midten og krangler om hvem som skal få rumpa. ( den er større enn snuta!) Julesteminga kommer med lukten av pepperkaker og klementiner, julesanger på radioen, knitrende snø under skoene, rim på vinduene i morgentimene, når familien samles rundt bordet, når gavene deles ut til tanter og onkler, når jeg skriver julekortene, hugger grana, finner frem nissene på kubbestolene fra “pappa Vangen”, og når jeg spruter litt grønnsåpe i hjørnene av stua og later som om huset er nyvasket!

Julefølesen, julestemninga, den kommer når jeg vil, når jeg henter den frem, når jeg bestemmer meg for at det er på tide. Enten det er i midten av Oktober, eller sent i Desember, og jeg er ganske sikker på at det samme gjelder deg, sånn egentlig! Jeg mener…kjøper du kremfløta til bursdgagskaken din i Januar, om du har bursdag i Juni? Eller klarer du å motstå det, uten å ødegge bursdagsfeiringen din?

Så ro ned, slapp av! Ikke vær så sinna da! Ingen tvinger deg til å kjøpe den flaska med julebrus eller nissegløgg, og verden går ikke under om du tripper lett forbi den boksen med pepperkaker i butikken i noen uker til.

Jula kommer ikke for tidlig, for det er det jo du selv som bestemmer? Hvorfor?

Fordi jula sitter i hjertet ditt, og i sansene dine, ikke i butikkhylla!