Jeg vet ikke hvem hun er. Kunne ikke fortalt deg hva hun jobber som som, hvem hun er gift med, hva slags interesser hun har. Jeg vet bare navnet hennes, om det da er hennes virkelige navn hun signerer med. Men jeg vet at hun er syk. Alvorlig syk. Jeg vet også at på selv hennes aller mørkeste dager får hun meg til å bli helt varm i hjertet, bare fordi hun tar seg tid til å skrive noen setninger til akkurat meg. Her på bloggen, i kommentarfeltet. Går det lenge uten et livstegn, en kommentar, da tar jeg meg selv i å tenke på henne, og håper hun har gode dager, finner glede i de små tingene. For selv om jeg vet veldig lite om henne, så vet jeg at hun fortjener det!
I går tenkte jeg på henne igjen. Mens jeg sto og laget middag til flokken. Tenkte at jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for henne, lette dagen hennes litt, kanskje bare en del av den. Gjøre en liten ting for å glede. Men det kan jeg ikke, for jeg vet jo egentlig ikke hvem hun er.
Så plinget det i mobilen. Et sånn høyt og skjærende DING, sånn plingelyd som kommer når man får en melding i messenger på facebook, og lyden på mobilen er skrudd helt opp. Forbannet meg selv for å ikke ha skrudd ned lyden, irriterende høy den varsellyden, særlig når man står slik i egne tanker. Ser at meldingen er fra en bekjent, ikke en venn. Har altfor mange bekjente på vennelista, folk man egentlig ikke kjenner, sånne man knapt hilser på om man treffer de tilfeldig ute et sted. Burde seriøst rydde litt i den vennelista på facebook. Lurte på hvorfor akkurat denne personen skulle sende meg melding.
Åpnet innboksen, leste, og ble irriteret. Enda mer enn jeg allerede var. Det er meget mulig jeg var lett antennelig i går altså, lettere å hisse opp enn vanlig. Hadde sovet dårlig, fremdeles ikke falt for fristelsen for å kjøpe den første pølsa med julemarsipan…betalt en regning …du vet. Litt dårlig dag. Men denne meldingen ville fått meg oppgitt på selv en solskinnsdag, Det vet jeg, for det har skjedd. Ofte. For slike meldinger har blitt en trend, og sendes ukritisk ut til Gud og Hvermansen i hytt og pine.
( Bilde hentet fra Google)
” Hei fine du. Send dette hjertet til ti av dine vakre venner, som et symbol for alle som kjemper kampen mot kreft.”
WTF??? For det første… “Fine du”???? Er det sånn du ville hilst på meg, om du møtte meg på butikken, du som jeg ikke har snakket med på flere år. Ville du ropt over fiskedisken på Coop: “Hei, fiiine du!” NEI! Du ville ikke det!
For det andre, “vakre venner”? Hvem skal jeg velge da? Bare de diggeste, slankeste, mest solbrune på vennelista, fordi det er bare de vakreste som denne dagen kan sette fokus på en grusom sykdom? Skjerp deg a!
Og for det tredje! Det pokkers hjerte i innboksen hjelper da for fanden ikke de som ligger i sykesenga med en pose cellegift tredd inn i ei kanyle i armen! Vet du hva de trenger? De trenger at du er der! Stryker de på armen, gråter med de, og forbanner denne sykdommen som tærer på alt de har, og alt de er, og ikke et et hjerte i innboksen sendt av en eller annen av dine ti vakre venner.
Og der var jeg i går, frustrert over å ikke kunne strekke ut ei hånd til noen som har det avskelig, og møkk lei disse moderne kjedebrevene folk nesten ukritisk sender til folk de knapt kjenner, men likevel omtaler som “fine du”, og “vakre deg”.
Så hør her litt, “vakreste bloggleser”. Sender du meg et hjerte i innboksen i dag, for å gjøre meg oppmerksom på at kreft suger, så får du en bæsj tilbake. Ikke det at jeg skal komme å drite på mobilen, eller pc`n, eller hva pokker du bruker for å titte innom internett altså, men en sånn bæsjeruke-emoji som finnes på så godt som alle tastaturer.
For det hjelper ikke hjemløse barn i krigsrammede land at en gruppe “engasjerte” sofaslitere setter et hus på statusen sin. Ei heller metter det sultne mager i andre verdensdeler at det florerer av bananer og epler i innboksen din! Serr!!! Og sånn har det blitt. Ny dag, ny emoji, ny sak, og jeg har for lengst mista oversikten over hva som betyr hva. Bananer for sultkatasrofer, hus for hjemløse, tommel opp for de amputerte, rosa hjerter for kreft, lilla hjerter for aids, og grønne hjerter for pensjonerte anleggsgartnere! Stopp!!!! Bare slutt! Det hjelper ikke en dritt. Det har blitt så mye og så trendy at meningen forsvinner i et hav av ubrukelige emojier.
Da mamma kjempet mot den fordømte kreften sendte jeg da vel for pokker ikke et hjerte i innboksen til ti vakre venner! Jeg satt ved siden av henne! HELE TIDEN! Jeg masserte vonde føtter, holdt bøtta da hun spydde som en gris fordi cellegiften gjorde henne kvalm. Jeg knøt skautet rundt hodet for å skjule hårtapet hun hatet så indelig, og jeg gråt sammen med henne fordi kreft rett og slett er jævlig! Etter begravlesen handlet vi inn 8 tv apperater il isolatet på sykehuset, slik at de som fortsatt kjempet kampen mot sykdommen kunne se nyheter på eget rom. Ikke mye, men mer enn et pokkers hjerte ihvertfall!
Da mormor lå for døden sendte jeg ikke gråtefjes til 20 forskjellige utvalgte på vennelista for å sette fokus på alderdom, jeg satt der! Snakket med henne, fortalte at det var lov å gi slipp. Lovet å ta vare på vi som skulle bli igjen!
I jula sender jeg en tekstmeldig som automatisk trekker 200 kr fra kontoen min, og gir et varmt måltid til en hjemløs. Jeg sender da vel for søren ikke en banan i innboksen til 10 “supersøte snupper” og tror det metter noen som helst!
Skjerpings folkens! På tide å få stjerten opp av sofaen og nesa ut av emoji-tastatuert, og gjør noe!
Besøk en venn som er ensom. Strikk et skjerf til en som fryser, doner en ullgenser til en som sover ute. Server et måltid til en som er sulten, eller la en som er syk gråte på skulderen din! Handling sier så veldig mye mer enn ord emojier!
Og jada, jada, jeg veit at jeg høres ut som ei småhissig purke med PMS og altfor mye tid til å hisse meg opp over bagateller, men fanken eller!
Om noen sender meg et føkkings hjerte i innboksen i dag, kaller meg “fine du” eller “vakre deg”, og tror at de utgjør en forskjell, så får de en bæsj tilbake. Den syboliserer noe så enkelt som DRIT I DET! Kom deg ut og gjør noe som virkelig betyr noe istedet.
( Bilde hentet fra Google )
Mvh, hissigpropp, med tankene hos en jeg så gjerne skulle hjulpet, men ikke kan.
Fantastisk godt skrevet! Jeg vekslet mellom å le og bli trist av innholdet 😉 Ønsker deg en fin dag, forhåpentligvis uten hverken hjerter eller bæsj i innboksen 😉
http://www.cathrineshjem.blogg.no
Jeg er såååå hjertens enig med deg!!!
Jeg har snakka HØYT og LENGE under kjøkkenvifta Og til TV’n om det der, og lurt på åssen en lager en passe ironisk og småhissig melding som automatisk returneres til avsender av sånne meldinger.
Som går “hjem” hos dem, så de SKJØNNER hvor dumt det er, og får dem tiø å faktisk gjøre noe for SAKEN isteden…
Beste eg har lest på lenge. Kan ikke bli mere enig. Er så lei de meldingene der, hjelper ingen ein dritt Håper du ikke trenger sende noen en bæsj i dag
Jeg er så hjertens enig med deg, fikk noen sånne på messenger. Jeg skrev en ny status om at jeg ikke ønsket det, men likevel kommer det. I min familie er det mange som døde av kreft. Og som du sier det er bedre at man gjør noe med saken enn å sende hjerter rundt omkring. Jeg trekkes også for 200 kr omkring juletider, og det er viktig å hjelpe de som trenger det.
Eva: Det er jo nettopp det, som du sier. Det blir ekstra sårt når man har mistet mange, og noen antar at de utgjør en forskjell ved å sende noe i innboksen. Vær der! Gjør noe 🙂
Kari: Hehe! Det håper jeg og!
Nina: Finner du svaret på det håper jeg du deler fasiten med meg 🙂
Cathrine: Samme her. Krysser fingrene for tom innboks i dag 🙂
Så utrolig bra reflektert og skrevet! Jeg er så veldig enig med deg. Du får sagt det så bra! Jeg HATER de kjedemeldingene i innboksen…grr…. og atter grrr…..
Jaaaaaaaaaaa! Så hjertens enig. Jeg videresender ALDRI slike idiotiske kjedebrevgreier. Aldri. Hva hjelper det liksom? Ble “av-vennet” på fb av en litt perifer slektning da jeg spurte om det hjalp da hun nok en gang publiserte en sånn ferdig-laget jeg-vet-hvem-av-mine-venner-som-leser-dette-greie. Vær der heller, eller gi en slant til forskning eller lindring eller noe. Det hjelper.
Jeg tør hvertfall ikke sende deg hjerte, men strikker videre på oransje skjerf, sender noen kroner hit og dit og klemmer litt ekstra på de rundt meg… En klem til deg også, helt hjertefri (kunne ikke skrive hjerteløs, akkurat)
Grete: Hahaha! Klem er herved mottatt, takk for det 🙂
Anne Berit: Nemlig! Noe konkret, noe håndfast. Det funker!
pensjonistgunna: Tusen takk for det! Trengte å lette litt på lokket i dag 🙂
Jeg har bare en ting å si – AMEN.
Et godt innlegg 🙂
Er så enig med deg ❤️ Jeg prøver å få levert klær og sånt til Gateteam Oslo vær onsdag….! ❤️ Bry deg ❤️ Også vanker jeg mye på =kaffe i Oslo ☕️😍 Kjenner Petter og mange av de som jobber der ❤️
Elisabeth: Herlig! Da gjør du er forskjell!
Som om jeg skulle sagt det selv Janne! Er så enig i det du legger ut, gjør noe konkret for folk rundt deg istedenfor, det hjelper jo ikke en dritt disse idiotiske kjedebrevene som blir lagt ut…. Ha en strålende dag Janne, håper den blir helt fri for hjerter, bananer, hus og bæsj!
existensealone: Takk 🙂
Lisbeth: Halleluja 🙂
Heidi: Tusen takk, Heidi 🙂 Det håper jeg også 😉
Ja endelig noen som klarte å sette ord på noe jeg har tenkt lenge. Så takk til deg for at du klarer å skrive det på den måten.
Dorthe: Selv takk 🙂
Jeg skrev en status på profilen min med en høflig henvisning til Kreftforeningens side og geleidet bort til knappen for doneringer. Egentlig blir jeg eitrende forbanna. Men hvis det er greit, og om jeg får flere henvendelser og kjede(drit)meldinger, kan jeg få lov til å linke til innlegget ditt og fortelle hvor hjertens enig jeg er med deg?
Da moren min lå på det siste gav hun oss forbud om å sitte hos henne. Dette skulle hun klare sjøl. Det gjorde også vondt, men vi måtte bare respektere dette.
Eneste hjertet man kan forbinde med dødelig sjukdom er det som dessverre slutter å slå.
Så sinnsykt bra!! Der satte du meg i bedre humør😁Må si meg enig i alt du skrev, har vært der selv, jada men innså fort hvor tullete alt ble…, som du sier; vær der for en som trenger det!👊🏻Det er eneste som virker…
Ha en strålende onsdag😊
Elisabeth: Nemlig 🙂
Kristin: Så sant, så sant. Varme klemmer til deg 🙂
Enig! Hvem som har kommet opp med den “genistreken” der må flaggermusene vite! Jeg tok det opp engang, husker ikke hvor og når, men jeg fikk da vite at det var for å skape oppmerksomhet rundt kreft, eller andre sykdommer. Vel, det hjelper ikke, kanskje for en og annen som får lettet samvittigheta si ved å sende et hjerte? Send bæsj tilbake du, skal jammen meg jeg gjøre også. Mulig det blir en ny greie?
Veronica Rona Thomassen: YES! Skjønner selvsagt det der med å skape oppmerksomhet, men det har tatt av! Alle foreniner, alle sykdommer skal ha sitt hjerte, og sakene drukner . Ingen vet hva som skal støttes lenger! Da er det bedre å reise seg opp, og gjøre noe!
Du var hissig, men mye sannhet her. Ikke et menneske sender meg “fine du” men jeg fikk mange klapp på rompa i butikken da jeg etterlyste det i Me Too kampanjen. En annen ting som jeg irriterer meg over er dette med innsamling man gjør når man har bursdag på FB. Det har gått sport i å få andre til å gi for seg.
Jeg er helt enig. Når disse kjedemeldingene dukker opp, lar jeg enten være å svare eller så skriver jeg tilbake at hvis de -virkelig- vil hjelpe, så kan de donere til [kontonummer til god sak]. Fra nå av har jeg også en lenke til et sabla bra blogginnlegg å svare tilbake med. 😀 God klem til deg!
Amen! Godt skrevet! Jeg har kjent på det samme mange ganger..
ingrid: Godt at det ikke bare er meg:)
Rødhette: Tilbakemelding med kontonummer er jo genialt:)
Atle Lundhaug: Åh!!! ENIG!!! Om jeg ikke er invitert i bursdag,da gir jeg ikke pakke heller. Håper du har gode dager Atle,følger stadig reisen din 🙂
Bare en ting å si til det innlegget….tipptopptommelopp👍
Detta traff mæ rett i <3 så tåran trilla. D e så sant,så sant. Takk førr dissan sanne ordan som vi mange også føle, men har liksom ikke fått ord på, takk igjen!
Jeg elsker blogginnleggene dine. Jeg er så inderlig enig. Blir mer enn opphisset og forbanna når jeg får slike meldinger i innboksen. Så heretter gjør jeg som deg – jeg sender en bæsj tilbake – kanskje to. Takk for alt du deler.
Takk for at du setter ord på tankene mine! Mista mannen i kreft, og det kan jeg si, at et hjerte i innboksen hjelper ikke for noe!
Nina: Sender deg varme tanker,og sier som jeg alltid har sagt: Kreft suger!!!
Denise: Tusen takk. Send en bæsj:)
June: Selv takk:)
Snerteberta: Takk:)
Tusen takk for at du setter akkurat passe sinte og oppgitte ord på denne møkkatrenden. Vi er mange som føler oss direkte støtt og plaget av de hersens kjedebrevene. Måtte dine ord nå ut til mange. Tror faktisk jeg deler innlegget ditt. -Ikke som kjedebrev eller Spam, men som en bønn om at vi må bli mer menneskelige og forsøke å ha med oss empati i alt vi gjør. Jeg og mange med meg har hatt nærkontakt med kreft, og som du sier, de hjertene og “fiiiine du” er helt grusomme. Takk skal du ha Janne.
Kari: Selv takk. Det er så godt å høre flere sette ord på dette. Godt å få frest bittelitt akkurat i dag:)
Du har helt rett. Det vet jeg fordi jeg har vært syk, og jeg vet hva syke mennesker trenger.
Så bra du tør å sette ord på det. De fleste av oss tør ikke å skrive det vi føler, så flott at du gjør det! Og du gjør det så bra også. 🙂 Blir så oppgitt hver gang jeg får noe i meldingsboksen som sier at jeg må sende videre. Om jeg ikke gjør det så er tør jeg ikke, eller noe i den duren. Alt sånt sletter jeg. Som du skriver, det hjelper ingen. Takk!
HeidiElise: Kjedebrev sluttet å være spennende på 80 tallet:) Bedre å delta aktivt enn å sende hjerter.
deveny: klemmer i fleng fra meg i dag 🙂
Hei. PMS eller ei. Detta var på sin plass.
Vanligvis ler jeg meg skakk av deg. Gode og ekte skildringer som viser livet med alle sine krumspring på en humoristisk måte. I dag fikk du meg til å gråte. For oss som står midt i det vanskelige er høflighetsfraser som «ta vare på deg selv», «tenker på dere» OG hjerter AKKURAT som du beskriver det. Det er folkene vi savner og ingen emoji kan erstatte ensomheten som treffer deg når livet plutselig blir alvorlig. TAKK for bæsjen – den burde stått på pensumlista. Vi har for mye fokus på å være individer og har helt glemt å være medmennesker. #hjerte #klem # takk #eihandåholdei
Så enig med deg! Jeg vil heller sende deg et hjerte fordi jeg digger deg, og fordi jeg elsker bloggen din!❤️ Du gjør en forskjell med den vet du. Vi trenger ikke flere rosabloggere, vi trenger flere som deg (smilebloggere?) som får leserne til å le, tenke og en sjelden gang grine fordi innlegget er så rørende. Stå på!🤩
Mirjam Ljosåk: Hehehe 🙂
Ann Solfrid Merula (blackbirds: Nemlig! Det er så lett å sende et hjerte, og enke at man har gjort sitt. Noen ganger er det fint med et hjerte, men det er ikke holdbart i lengden! Vi trenger hverandre, ikke et smilefjes fra mobilen.
Nina: Tusen, tusen takk! Dette var en særdeles fin tilbakemelding å få på en dag hvor følelsene har ligget litt utenpå!
Dette var virkelig et flott innlegg 🙂
Victoria Larsen: Tusen takk.
Amen🙏🏻 «Sett et hjerte på veggen din uten å si hvorfor i solidaritet med de som har brystkreft» Hva hjelper det når ingen vet hva hjertet er for? Kanskje noen blir bekymret for at noe har skjedd deg eller en av dine nærmeste. Likeså donasjoner til veldedige formål i bursdagsgave. Tanken er god. En vil jo så gjerne hjelpe, men hvem skal en plukke ut som «viktig» nok til at du vil støtte deres donasjon? Om en skal gi alle steder så blir det dyrt i lengden. Send en bæsj du😘 så sender jeg en klem til deg😊
Anette Sofie: Klem herved motatt, og en sendt i retur 🙂
Enig👍👍!!! Du satte ord på det jeg har tenkt. Takk😊
Heidi: 🙂
Så enig. Jeg skyr sånne kjedebrev. I går kjørte jeg min mor til lege/røntgen og vasket huset til mine foreldre etterpå. På fredag skal jeg passe syke barnebarn.
Det er tid og omsorg som teller ikke hjerter på Facebook.
Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg har selv hatt føflekkreft, og hver gang en slik kampanje dukker opp så kommer minner og tanker om at den “kanskje” kommer tilbake. Hele høsten er en eneste stor kreftmas med både rosa, blå og gule sløyfer i hytt og pine.
Lillian: Føler med deg!!!
Åshild: Helt enig!!!
Takk og lov for disse fantastiske ord! Jeg er så syyyykt lei av pissprat på face osv…….. nei, kall en spade for en spade, og vær der for de som trenger oss! Nå og med en gang! Klem <3
Er så enig! Jeg har støttet denne dama i 5 år nå og tilsammen har hun samlet inn flere millioner til kreftforskning!! 💕💸💸Helt uten hjerter eller andre emojier i andres innbokser http://hegeprosjekt.blogspot.com/2018/09/hegeprosjekt-2018.html?m=1
Takk. Lurer på hvor mange ganger jeg har hisset meg opp over hjerter, hus og bananer. Sittet i sofakroken og tenkt at mulig jeg er et surmage hespetre som som ikke sender meldingene videre og som synes denne formen for aktiviteter er helt bak mål. Så fikk jeg endelig en bekreftelse på at det ikke bare er meg. Det er som du sier handlinger som teller og en melding som faktisk bidrar … Så nok engang TAKK !
Margrethe: Nemlig! Vær der. Det er ikke så vanskelig!
Lene: Herlig! Klikker meg inn på lenken for å lese:)
Randi: Du aner ikke hvor befriende det er å vite at vi er flere som har tenkt dette ei stund:)
Det gikk et lite “søkk” gjennom meg da jeg leste overskrifta. Hadde Norges mest godhjerta blogger fått “haters”? Var du i ferd med å gå i offerrollen med drama på bloggen? Heldigvis var det bare nok en skarpskodd kommentar, helt på sin plass og til ettertanke. Takk!
Faast leser: Hahaha:) Kanskje jeg bomma litt på overskriften? Clickbaits er noe av det dummeste jeg vet,prøvde ikke på det altså:) Og neida,offerrollen lover jeg å ikke innta,men hissigpropp, det tillot jeg meg å være i dag 🙂
Åhh, kjære flotte Janne…
Takk. Gode ord. Er så langt i livets fase (mellom 50-60) at jeg kjenner meg igjen i det du skriver og i tankene og handlingene du etterlyser. Det fine / triste / vakre og såre du viser med de tre flotte vakre bildene gjør ditt understatement ennå sterkere.
Kan du be din “bloggkommentar-venninne” hun du vil møte om å kontakte deg ? Gjør det i ett eget innlegg og du skal se du får kontakt.
Janne, du gjør en forskjell.
Bare den siste uka har jeg fått 5 forespørsler om å sette bilde av en rose på min status på fb hvis jeg har noen i himmelen jeg savner. 5 ganger. 3 av de fra samme person.
Jeg har mange mennesker i himmelen som jeg savner. Ikke minst Mamma som døde denne måneden. men tror ikke savnet blir noe mindre om jeg drukner statusen min i roser eller hjerter eller bananer.
Jeg har blitt oppfordret 8 ganger om å dele et hjerte for å vise solidaritet med de som har kreft.
I forrige uke fikk jeg beskjed om at et ungt menneske jeg kjenner hadde tapt kampen mot kreft. Hva hjelper det med hjerter på internett?
Flott at du tar opp dette temaet
Håper denne bloggen blir offentliggjort i både aviser og media over hele landet !!
For detta var jaggu bra skrevet, og hvert ett ord er sant, og sikkert tenkt i sitt stille sinn av mange.
Men vi er så redd 😔, så redd for å si hva vi mener og hva vi føler……
Takk for at du er en klar og god røst 💪👍
Kari: Tusen takk for gode ord og flott tilbakemelding 🙂
Brit: Nemlig. Det hjelper ingen ting. Om man virkelig vil hjelpe, virkelig vil bry seg,så strekker man ut ei hånd. Mot mennesker,og ikke mot tastaturet!
Roald: Jeg håper jeg får muligheten til å gjøre en god gjerning før det er for sent,men det må være på hennes premisser. Det er hun som er viktig her,og mitt behov for å bidra med noe kommer i andre rekke. Tusen takk for gode ord ,Roald. Alltid hyggelig å høre fra deg 🙂
Kunne ikke vært mere enig.
Er så provoserende med sånne kjedebrev om sykdom som folk ber deg sette på statusen din om du har “lest hele brevet”.
Det hører ikke hjemme hverken der eller andre steder.
Vi som har opplevd sånt ønsker å hjelpe de vi er glad i og ikke få rippet opp i det nesten daglig i sosiale medier og meldinger.
Vær der heller for dine kjære og la både de og deg selv nyte livet så godt vi kan og skape gode øyeblikk og minner som løfter oss.
Nyt dagen 💚
Der satte du pekefingeren rett i smørøyet. Supert fokus 🙂 Håper dagen din blir fin 🙂
Beste jeg har lest på lenge! Denne skal deles, og jeg skal jaggu meg begynne legge bæsj i postkassa jeg og!😁
Hurra!! Endelig noen som setter ord på det jeg selv har tenkt, men ikke sakt. Takk 🙂
Hanne K: Så enig. Håper du får en super torsdag!
ladyaugust: Det er jeg sikker på at den blir. En super dag ønskes deg også!
Evy: YES! Drit i det 🙂
bulldoghagen: 🙂
WORD!
Amen til det😊 (kjører på med et smil – hjerte eller bæsj – jeg var så tvil)
Heier på deg, for dette er som om jeg skulle ha skrevet det selv! Lag deg en trivelig kveld!
Anonym: 🙂
Doc&Dask: Word:)
Randi Marie Lorentzen: Tusen takk. Ønsker deg en god kveld også:)
Så enig, så enig! Du beskriver akkurat hvordan jeg føler og tenker ang. disse kjedemeldingene. Takk for at du setter så treffende ord på dem! Du har “ei herlig, ektefølt og kvass penn”!😍
Ingjerd Åstum Wahl: Tusen , tusen takk for det:)
Kunne ikke vært mer enig, kjedebrev er noe surr.
Lena: Enig!!
Takk for et godt innlegg! Hilsen ei som har hatt kreft de siste seks årene 😪
Helt enig kjære deg. Det samfunnet vi lever i er overfladisk nok fra før. Jeg skulle også ønske at folk kunne vært flinkere til å være der og dele av det de har, isteden for å være så egoistisk og alltid skal karre til seg enda mer til tross for at de har masse fra før.
Når man ser hvordan samfunnet har blitt så er det utrolig at det er såpass oppegående som det er.
Vi har flere ganger gitt bort ting som er fullt brukbart, bare fordi vi føler oss så heldige selv, å hvorfor ikke la andre få oppleve det samme. Det er så mange der ute som trenger en hjelpende hånd.
For flere uker siden skulle en nabo kaste nesten splitter nye vinterdekk. Gubben spurte om vi ikke bare kunne få dem isteden og det fikk vi. Vi satte inn en annonse om vi skulle gi vekk disse dekkene. Å mange ringte.
Men dekkene gikk til en mann som akkurat har blitt forlatt av kona, ikke hadde han penger til vinterdekk og han hadde to små barn og i tillegg brekt den ene hånden.
Han trengte dekkene virkelig. Folk kaster alt og ingenting, orker ikke å løfte en hånd til de man ser trenger det, selv ikke på butikken. Sitter det en i rullestol og du ser han trenger noe høyt oppe, ja så spør om han trenger hjelp da for svingende. Det er nok av dem som hever nesen og bare går fordi. Det er vondt å se.
Hvor er nestekjærligheten blitt av?
Når man ser hva som skjer med dagens ungdom, det ene knivdrept etter det andre så tror jeg vi voksne må rette spørsmålet mot oss selv, hvorfor har det blitt slik? Hva er det vi gjør som har endret samfunnet på denne måten?
Disse sakene har nok flere sider, men en fellesnevner tenker jeg det er her.
Det har blitt så lettvint i dag å skjule seg bak en tekstmelding og emojier. Da slipper man å stå til ansvar tror jeg.
Hvis verden noen gang skal bli et bedre sted for alle, så er det så viktig at folk evner å se verdien i det de gjør og har og hva selv de minste gode ting kan gjøre med et annet medmenneske.
Oi, dette svaret ble mye lengre enn det jeg tenkte. Men det er så viktig det du skriver og setter på agendaen.
Takk!
Gunn: Kloke ord! Virkelig.
Hege B: Sender deg en klem,og en bæsj! Fordi kreft er noe skikkelig dritt!!! Rett og slett!
Kunne ikke blitt mere enig.
Denne må jeg bare dele på Facebook, for du skriver akkurat det jeg tenker.
Og tusen takk for tipset om en bæsj til de som sender slike kjede”brev”
Bodil: Hehe:)
Kjære Janne, du skal vite at her støttes du 100 %.
Er så enig og vet alt om hva du sier.
Tusen takk for at du har skrevet det eg tenker 👍
Guri Sagvik: Tusen takk. Det var så godt å lettet litt på lokket. Veldig fint å høre at jeg ikke er alene om å tenke dette!
Kanskje eg skal og svare slik istadenfor å rase ut på fb. og sjå at vennelista minker kvar gong. Handling er bedre enn ord og tegn.
Flott, Janne!