Det har vel aldri blitt lagt skjul på at hele flokken her i måsahuset er veldig glad i de firbente familiemedlemmene våre. Vi har hatt mange pusekatter gjennom årenes løp, og alle har vært spesielle på hver sin måte. For tiden bor det to katter i måsahuset, et søskenpar født i ei gammel trekasse omtrent midt i stua her. Nå har jeg ikke tenkt å gå så veldig inn på pusekattene, med fare for å virke som en sånn “crazy cat lady”.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Når trærne er fulle av smakfulle ekorn og spurv, men du ikke liker å få snø på potene!

Hus til pus.

Det handler mer om gjenbruk og kreativitet. For som nevnt flere ganger tidligere denne uken skjer det noe med kreativiteten når hjernen er uthvilt, og feriedagene gir oss litt ekstra pusterom i hverdagen. Selv har jeg bakt, malt litt, begynt på et lite veggskilt av gammel plank, laget en lampe til vinduet i yttergangen, og et midlertidig nøkkelskap av potetgull emballasje. I går fikk jeg ryddeånden over meg og gikk løs på boden oppe. De få gangene ryddelysten kommer kaster jeg som regel rubbel og bit av alt jeg har tatt vare på. som jeg en gang var sikker på jeg kom til å få bruk for.

Da den gamle sy-kofferten til Oldemor Klara havnet i kastehaugen var minsten snar om å redde den fra dynga.

“Men den er jo så gammel mamma! Den er for fin til å kastes! Vi må jo heller lage noe av den!”

Og vi lissom: “Hey, vil du flytte på egen hybel eller pus?”, og katta bare :”Jaaaas!”

Mens den fornuftige av de to kattene bare : “Hmmm, skeptisk!”

Etter nøyere vurdering og en liten ide-dugnad stod vi litt fast, helt til vi snudde oss rundt og så to pusekatter sloss om plassen inne i den åpne kofferten. Så da var det avgjort. Kofferten skulle bli pusehus, og mens jeg fortsatte rydde-raidet i boden mens pågangsmotet enda satt fast i kroppen, forsvant den minste poden ned i verktøysbua med oldemors gamle koffert under armen og to overivrige røytende katter på slep.

Fire limpistolpatroner, en skrue, en tapetkniv, et saueskinn og en drøy halvtime senere ropte en stolt pode på meg fra nederste trappetrinn. Hus til pus var ferdig.

Tester ny kåk!

Når du har hjemmealene-fest, men ikke helt ukritisk slipper inn alle som ringer på !

Daybed for to.

Fremdeles mangler det (i følge poden) både dørskilt og ringeklokke, men Baghera og Lillegrå sloss om plassen, og klemmer seg gladelig sammen inni i den nye kåken, så dette må jo være gjenbruk på sitt beste. Få ting gleder meg mer enn når gamle ting får nytt liv, og gutta bruker hodet, og tiden sin til noe nevenyttig og kreativt.

I ovnen står et brett skoleboller, og kaffen koker. Snart er det duket for skiskytterstafett, et lite skravlebesøk fra naboen. Om noen skulle fremdeles skulle være i tvil, så la meg gjenta til det kjedsommelige:

Jeg DIGGER vinterferie!

Heia Norge, og en riktig god torsdag til deg som vrengte innom bloggen.

Vi blogges.