Til Petter`n.

Du var bare minutter gammel da du lå i armene til pappa, og han og jeg så på hverandre, og tenkte: “Hva pokker er det vi har begitt oss ut på?” For du var så inderlig ønsket og velkommen, likevel ble det brått så skummelt å skulle ha ansvaret for et lite menneske. Du tittet forundret opp på oss før du lukket øynene og sovnet, og brått ble det ikke skummelt lenger. Vi var mamma og pappa til en liten, vakker pode, og ingen ting annet betydde noe. Med ett ble vi bare så ufattelig stolte over den lille gutten vår, og der og da viste vi at livet vårt for alltid ville være forandret til det bedre, nettopp fordi du nå var en del av det.

Enda kan vi kjenne på den følelsen, både pappa og jeg, selv om det i dag er hele 17 år siden du kom til verden. Fremdeles kikker vi på deg med stolthet, og tenker med forundring på hvordan vi fikk det til. Hvordan to helt vanlige mennesker kunne være så veldig heldig, å bli foreldre til akkurat deg.

 

( Verdens aller fineste 17 åring. )

 

Tidlig viste du en omsorg og godhet for andre mennesker, som mange andre bruker årevis på å lære. Så empatisk og god. Oppveksten var preget av det, hvordan du kunne glede andre, om det så betydde å sette deg selv sist. Noen ganger gav deg glede, og noen ganger ble din godhet tatt for gitt, og gav sorg og frustrasjon. Slik er det å vokse opp, og du tok lærdom av det.

I dag er du en sympatisk og likandes ung mann. Høflig og hjelpsom. Lun. En som ikke tar mye plass, men likevel blir lagt merke til. Du setter fremdeles oftest andre foran deg selv, og har en helt egen evne til å finne det gode i andre mennesker. Likevel er du klokere, og har lært deg å lese andre. Oftere enn før går du dine egne veier. Du tar ansvar for deg selv, for egen læring. Du tråkker ingen på føttene, men du er flinkere enn før til å tørre. Til å våge, til å gjøre det som kjennes rett for deg, og ikke bare alle andre.

 

 

( Kanskje visste du allerede da, som treåring, at du skulle bli snekker. Interessen var i alle fall tilstede. )

 

Du har vokst så uendelig mye det siste året. Du blomstrer, og du stråler. Du viser en trygghet og en selvtillit vi beundrer stort, både pappa og jeg. Du har funnet din greie, og heldige er vi som står deg nær, og får se fremgangen på nært hold. Du gløder.

Du deler sorger og gleder. Du er åpen og du er hemmelighetsfull. Du smiler lurt, og du ler høyt. Du er lat, og du er arbeidsom. Du er usikker og selvsikker. Du er flott! Sammensatt og grom, på alle mulige måter. Du gir meg en klem når du ser jeg trenger det, du gir meg en klem når du deler min glede, og når du kjenner min frustrasjon. Du gir meg en klem når du drar på skolen, og når du legger deg om kvelden.

Det vil gå deg godt i livet. Det vet jeg, for vi ser allerede at du er på rett vei. Du er på full fart inn i voksenlivet, med alt det måtte bringe med seg, og jeg gleder meg på dine vegne, for jeg vet at du er klar. Og akkurat i dag skal vi feire nettopp det, og 17 årsdagen din. Og når du blåser ut lysene på kaken, og gleder deg over at du er enda et år eldre, skal jeg glede meg med deg, men også smile av tanken på at enda er du “bare” 17, og enten du liker det eller ikke, mamma sin fine lille gutt.

 

 

Gratulerer med dagen Petter. Jeg er så stolt av deg, og så inderlig glad i deg.

Måtte dagen din bli akkurat slik du ønsker den skal være. Det fortjener du.

Klem fra mamma og pappa.

 

 

 

Tekst og bilder er godkjent av Petter`n.

8 kommentarer
    1. Gratulerer med dagen til Petter 🙂 Ungdommer er hærlige, og som du sier er de aldri så voksne at de ikke fortsatt er mammas lille gutt og <3 Er nok en 17 åring som er mer enn stolt, og rørt over en mamma og pappa som viser kjærlighet som dere gjør. God hærlig bursdag til Petter, og gratulerer med 17 åring i huset 🎂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg