Jeg har fyrt opp i peisen. Ikke fordi det var sånn grådig kaldt, bare litt småkjølig, men mest på grunn av kosen. Det er siste dag av høstferien, fridager som bare forsvant like raskt som de kom, og nå skal denne siste dagen utnyttes til det fulle. Fylles med kos, om så krampa tar meg! Har tent lysene rundt omkring i stua også, kokt kaffe, smurt knekkebrød… Katta nyter det neste mer enn meg. Ligger midt på gulvet. Sånn passelig strategisk plassert et sted midt mellom matmora, varmen fra peisen, og matskålen rett rundt hjørnet på kjøkkenet. Mulig den “krampa” tar katta før den tar meg, men samma det. Akkurat nå er et fint øyeblikk.

“Pass på deg sjæl nå da!” Kanskje den setningen jeg har hørt mest denne uka. Folk har lest litt mellom linjene, og de som står meg nærmest er brutalt ærlige hva de posene under øynene angår. Det er godt å kjenne seg ivaretatt, virkelig, problemet er jo bare at jeg ikke har noen grunn til å føle meg sliten, ikke sånn egentlig. Jeg bruker en del tid på å fundere på akkurat det, istedet for å bare godta at det er sånn. Likevel har jeg tilbragt høstferien på laveste gear. Ikke slik vi hadde planlagt, men slik ble det nå likevel, og det har faktisk vært godt. Ikke fryktelig mye mer søvn disse nettene, kontra forrige uke, men sløve, og deilig late dager. Og late dager by på fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Den dagen jeg tenkte det ville være godt med nystekte rundstykker til den ferske suppa som stod å putret på ovnen. Så da bakte jeg da. Lot a “bodil” elte sammen tørrvarer, og lekte meg med en vanlig gjærdeig. Fikk en ide på facebook, og startet med mitt kanskje mist viktige tidsfordriv noen sinne, men jeg koser meg jo så masse når jeg baker, og skuldrene senkes, så det gjorde liksom ingen ting. Laget urtebrød med ost, formet som små gresskar. Var skikkelig fornøyd med egen innsats, og la sånn passelig stolt ut bilder av de på instagram. Fine rundstykker, fint øyeblikk.

Men ikke før gubben hadde satt seg til bords og spurt hvorfor i all verden jeg serverte kjønnsorganer til suppa, haglet det inn meldinger fra folk som tydeligvis så akkurat det samme som måsagubben, og til slutt var det umulig å ikke henge seg opp i det!!! Og når du deler hus med fire “menn”, som hva humor angår fremdeles ler aller mest av “tiss, bæsj og promp”, var det duket for en lattermild middagsstund!

-“Send meg en pung, er du snill!”

-“Er det noe hvitløt i denne tissen?”

-Ummmm,,,,ferske baller!”

Og barnslige som jeg er måtte jeg jo le jeg og. At det er mulig lissom, å bruke i overkant mye tid på å bake tissefanter… Gøyalt øyeblikk.

Ut på tur. Den dagen har jeg jo allerede fortalt om i et tidligere blogginnlegg denne uka, men det var virkelig et fint øyeblikk, og derfor verdt å nevne igjen. Stikke til sjøen. Smøre matpakker, kaffe på termos, stikke til sjøen. En sånn siste gang før neste sommer. Planen var jo egentlig at gubben også tok høstferie denne uka, og at vi skulle nyte noen dager på fjellet. Slik ble det ikke, men en dag ved sjøen gjorde litt opp for akkurat det. Den friske lufta, vandre langs stenene, kikke i fjæra, plukke stener og skjell, sovne på et svaberg og bare ligge sånn og lytte til bølgene som slo inn mot land. Herlig øyeblikk! Det gir en helt egen ro, det å sitte sånn og bare se utover vannet.

Kveldstur, helt alene. Fytterakker`n, den dørstokkmila er lang om dagen! Desto lykkeligere er jeg når jeg endelig kommer over den. Ikke i kroppen, den protesterer, for det er blytungt å gå ute i passelig raskt tempo når man ikke har gjort det på ei stønn, men veldig godt for hodet. Kledde på meg joggesko og jakke, fant frem det som var av reflekser i skuffen, og ruslet en runde rundt i bygda etter at det ble mørkt. Godt! Godt å valse rundt i egne tanker, litt musikk på øret, herlig temperatur. Vandre rundt under gatelyktene, og se at det gule løvet faller fra trærne. Ruslet gjennom kirkegården, og måtte stoppe for å ta noen bilder. Bare forevige følelsen av ro, og høst, og frisk luft. Stemningsfullt og vakkert, og et herlig lite øyeblikk. Alenetid er undervurdert!

Noen timer med litt overskudd en formiddag  slutten av uka. Ruslet bort til senteret, egentlig for å hente gitarstrengene på posten som minsten hadde bestilt, og sveipet innom butikken til Mona for å slå av en prat og for å ta en kaffekopp. Deilig å bare henge litt bak disken i butikken, kjenne på lukten av vakkert, nytt interiør, le litt, skravle litt, drikke kaffe. La tiden stå litt stille. Vandret hjemover med sjokolade og en ny kaffekopp i posen. Tidene feteste kaffekopp altså! Får liksom ikke blitt mer treffende! Mona, du er gull! Tusen takk!

Ettermiddager. Den tiden mellom “rett etter middag, og før gutteflokken er på farten igjen”. Den ettermiddagen middagen var fortært, men ike helt ryddet bort. Når jeg landa i sofaen, men hele flokken rundt meg. Måsagubben og størstepoden diskuterte EU-kontroll på Volvoen, og skrev handleliste over deler de trengte fra Biltema. Mellomste og minstepoden googlet noter til en låt de kunne før, men nå hadde glemt, og byttet om på å spille på kassegitaren, og rope ut noter. Katta gikk fra fang til fang, og lot seg klø bak ørene til hun siklet, og malingen hørtes ut som en turbomotor. Jeg bare satt der, og tok det inn. Familietid, kaostid, kosetid, alt på en gang. Hverdagstid. Fint øyeblikk!

Og slik forsvant høstferien. Syv korte dager. Dager med vandring i hauger med gyllent løv så store at skoene nesten forsvinner. Dager med regn, og sol, varm og kald vind. Dager med sjokolade, og grønnsakssupper, knekkebrød, og instagramvennlige tissefant rundstykker…(ikke mitt beste øyeblikk her på jorda kanskje!) Jeg har handlet inn et par små gaver til julekalendere, fått rause tilbud fra snille mennesker jeg ikke engang kjenner, og tenkt at verden er fulle av hverdagsengler. Jeg har lest ut to bøker, sovet på sofaen midt på dagen, tent på et øyebryn i et forsøk på å lage bål ute samtidig som jeg viftet vekk en hjortelus, pakket inn den første julegaven, og klemt puppene i en rockering… Note to self: Husk BH før man begir seg utpå ting man ikke lenger kan, eller burde gjøre!

Håper din uke har vært god, og at uken som kommer vil fylles av fine små øyeblikk.

Vi blogges!