“Vi skal ikke bare ta en siste tur før sommeren offisielt er over da?” sa gubben, så her er vi.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Trøkt sammen i en liten bobil, midt oppe på fjellet et sted. Våknet til frisk fjelluft og sauebjeller i dag. Nydelig! Blogging fra ei steinrøys i morgensol. Snart er det frokost i det fri, så setter vi snuta hjemover. Tar det også som en tur, kommer til å stoppe langs veien der vi føler for det, spise lunsj i sola. Gleder meg til å klemme litt på kara hjemme, men vet jo at de ikke har savnet oss så veldig. Vi reiste på fredag etter jobb, i nydelig sommervær. Herlig å få oppleve en siste “ferietur”, til tross for at arbeidsdagen er igang igjen.

Så da kan vi jo starte med arbeid da. For på onsdag var det kick-off for de ansatte på skolen, og for første gang på et par måneder kunne jeg danse meg nedover korridoren og inn på kontoret igjen. En potteplante var stein dau, en levde i beste velgående. Sjokoladen jeg hadde glemt på pulten var smeltet…ellers alt ok. Det er deilig å være i gang igjen. Det var herlig å se kolleger, corona regler til tross, og det var fint å komme seg opp om morgenen, og å glede seg til å gjøre noe konstruktivt. Så ja, første arbeidsdag etter ferien, og andre og tredje arbeidsdag også forøvrig, det var fine øyeblikk! Nå gleder jeg meg bare til elevene kommer tilbake til neste uke.

Før jobbstart på onsdag rakk vi å nye de siste dagene av ferien. Da vi, sammen med gutta to turen til godtesjappa i Sarpsborg…Alf graarud motor. Gutta og gubben kan gå rundt her i timevis og drømme seg bort. Måtte handle inn litt sårt tiltrengt crossutstyr til podene, da en har vokst ut av støvlene, og en har slitt ut både hjelm og knebeskyttere. Jeg må bare si det igjen, tusen takk til alle dere som støtter Nordvang Motorspost med grasrotandelen deres. En sånn handletur hadde vært kul umulig uten dere, og uten nødvendig utstyr hadde ikke gutta kunnet kjørt, så enkelt er det bare. Så igjen, tusen hjertelig takk. Vi setter så innmari pris på det, hele gjengen. Takk til Lene Graarud også, som alltid, herlig service. Ikke det at mor direkte koser seg i akkurat denne type sjappe, men å se gleden til poden og gubben, det er jammen ganske fine øyeblikk det også.

Rusle rundt på stranden og bare nyte sand mellom tærne. Det er fint det. Det var nesten litt vemodig denne gangen, å vite at det var siste stranddag av ferien. Så da ble jeg gående rundt der da, nesten alene på stranda, og bare grave tærne ned i varm sand, kikke etter glatte, runde stener og skjell, stå helt rolig ved vannkanten å bare la bølgene skylde over føttene. Sommer på hell. Fint øyeblikk.

Den dagen jeg fikk lov til å holde et aldri så lite foredrag om det å være et brukanes kvinnfolk, i Auli Barnehage. Det var fint det. Sommerfugler i magen, som alltid når man liksom skal stå foran et publikum, men likevel så artig. Det ER fint å utfordre seg selv, jeg må bare fortsette å si det til meg selv. En dag kommer jeg forhåpentligvis til å tro på meg selv når jeg sier deg også. Men de ansatte i Auli barnehage var en flott gjeng, blide og engasjerte, og det gjorde det hele enda gøyere. Så der har du det, ut av komfortsonen, bjuda på, trosse frykten….fint øyeblikk!

Å le høyt, rått og spontant! Det var et bra øyeblikk. Egentlig burde dette øyeblikket ha vært et slikt man helst vil glemme, men man må jo bare ha litt selvironi her. For da Akershus Fylkeskommune ble Viken måtte alle ansatte ta nye personalbilder, og hvem hadde ikke fått med seg den beskjeden, og stilte lik blek, skjeløyd og i en litt ukledelig lilla poplogenser til forografering den dagen i våres? Måsafruen! Og hvem er det som må drasse rundt på personalkort med et bilde av et svevende hode med bollekjaker og øyne som går i kryss de neste årene? Også måsafruen! Så da denne lå på pulten min en dag denne uken knakk jeg sammen, og lo så jeg spyttet kaffe! Gøyalt øyeblikk, tross alt.

Da poden klippet håret. Minsten, som har latt manken gro i to år kom plutselig ned i stua og spurte om jeg “pliiiiis” kunne klippe han kort, for nå var han lei håret. Mammahjertet gjorde et dobbelthopp, for jeg må jo nnrømme at selv om jeg synes han har nydelig hår, så har det i grunn blitt litt vel mye av det i volum. Har jo knapt sett øynene hans de siste par årene. Så vi rigget oss til på badet med saksa, og klippet i vei.

Det skal sies at poden angrer voldsomt. Mest fordi det uvant, og fordi en sånn ragg av en manke er behagelig å gjemme seg litt bak, men jeg håper han straks blir komfortabel med den nye sveisen også, for jeg synes han ble kjempefin! Og anger og vemod til tross, jeg kan se poden i øynene igjen, og mammahjertet elsker det.

Da jeg satt på et svaberg nede ved sjøen, og spiste pizza rett fra papp esken, og så dagens episode av Neighbours, mens gubben tok en dupp på teppet ved siden av meg. Det var et fint øyeblikk det. Helt alene på en odde, med mat og barndommens helter på mobilen. Da var det digg å leve da! Enkelt og greit!

Den dagen da den fine genseren Mary Anne har strikket til meg kom i posten. Herlighet som jeg elsker den genseren. Foreløpig er den for varm fordi sommeren bestemte seg for å gjøre en sånn siste gjesteopptreden denne uka, hva temperaturen angår, så den kvelden genseren kom ble jeg sittende musestille i sofaen, med genseren på, og med gjennomtrekk i sta, bare fordi jeg nektet å ta den av. Fjelltur denne helga var en kjempebra ide, for her er kveldene bittelitt kjøligere, og derfor har jeg tyvstartet på genserbruk. Herlig øyeblikk.

Og da er vi jo tilbake der jeg startet denne søndagsbloggen da. Fjellet, og bobiltur med måsagubben. Jeg nyter turen. Den er full av øyeblikk, for mange til å nevne her egentlig. Det er så fint å kjøre fra sted til sted, ta pauser der det måtte passe, og bare fordi naturen er så vakker at vi vil ut for å nyte den. Nysgjerrige kuer som kommer nær for å bli klødd på haka, og kveldsbad i kalde små fjellvann. Nyyyter!!!   Så jeg tror jeg avslutter her. Skal spise litt frokost, og gjøre klart til siste etappe på hjemturen.

Håper du har hatt en uke med mange små øyeblikk du har tatt deg tid til å nyte, og at uken som kommer blir aldeles strålende.

“Når mora di har klippet panneluggen din, og fotografen sier du har no mellom tenna” . Kuuuleste kua i fjellheimen hilser!!

Tut og kjør fra bobil-snella Vi blogges!