Ukas små øyeblikk.

Bolla spiste akkurat ei flue. En høyst levende flue. Tok bare en sånn karate-kid bevegelse, kitta til ei flue i fart med labben, og spiste den som om det skulle vært en delikatesse… Så nå har jeg mista matlysta, og Lillegrå har overtatt to knekkebrød med brunost. Føler nesten at jeg driver gourmet restaurant for katter denne søndagsmorgenen.

Så da kan vi jo starte med kattene da, når jeg først skal gå gjennom ukas øyeblikk. Lillegrå, selskaspusen over alle selskapspuser. Den morgenen jeg bare skulle ut og henge opp klesvask før jobb. Denne årstiden altså. Tenk å fint, henge ut ei vask om morgenen, og høste inn rent og tørt tøy som lukter av ren sommer når arbeidsdagen er over. Det er gull det. Særlig når man kan toppe det med en liten, grå pus som fotfølger meg gjennom hagen, klatrer litt i tørkestativet, balanserer litt på snora, river ned et par rene truser som hun drar gjennom gresset før hun mister interessen, og tusler inn igjen etter endt oppdrag slik at vi kan sitte sammen på trammen og nyte morgensola og en kopp kaffe før jeg tusler på jobb, og hun gjør seg klar for en dag på jaktmarkene vi andre kaller plenen! Nydelig øyeblikk.

Den dagen det lå et magasin jeg egentlig ikke abonnerer på i posten. Lagt der av en av de som jobber i magasinets redaksjon, fordi de har brukt noen av mine tegninger som illustrasjon til en artikkel. Det er så rart å se sine egne tegninger på trykk. Rart, og ganske kult faktisk, om det er lov å si det om sitt eget arbeid. Så da satte jeg mer på verandaen etter jobb, og leste magasinet i skyggen under parasollen. Fint øyeblikk.

Fredagen. Kommer ikke utenom fredagen. Da den siste elevgruppen hadde avslutning på skolen, og jeg skulle si hadet til den siste gjengen med elever som jeg har blitt så inderlig glad i. Det var rart, vemodig, og fint. Alt på en gang. Jeg holdt talen jeg hadde skrevet, samlet på smil og latter fra blide ansikter, og så ungdommen snu ryggen til skolen og vende nesa mot sommeren. Sånne dager gjør alltid noe med meg. På veien hjem var kurven full av blomster, bobler og kort med vakre hilsninger, og hjertet fullt av kjærlighet. Retten og sletten, og det var et fint øyeblikk.

Sommerkjolen. Eller sommerkjoler generelt egentlig. Jeg har så mange i skapet. Elsker tanken på å vandre rundt i flagrende sommerkjoler, men gjør det sjelden. Føler meg overpynta og jålete, utspjåka, som om kjoler er forbeholdt andre, og ikke ei lang tønne som meg. Men så har jeg utfordret meg selv den siste uka, for det har jo vært så varmt, og kjoler er så behagelig. Så jeg har brukt kjoler, nesten hver eneste dag. Tilogmed den blondekjolen som egentlig får meg til å føle meg som ei bløtkake med tre lag, og sakte men sikkert gror de på meg. Disse kjolene. Hvorfor skal kjoler være forbeholdt alle andre damer lissom? Teit. Det sitter jo bare i hodet mitt. Så kjoler, sandaler, og skjørtekanter som flagrer i sommervind, det er fine øyeblikk!

Og når vi er inne på det der som liksom er forbeholdt alle andre, og ikke oss selv, men som egentlig bare er en sperre i vårt eget hode… Sommerkroppen. Åh, herremin-fnatt så lei jeg er sånt gnål om den hersens sommerkroppen. Det er en kropp! En helårskropp! Ferdig snakka. Og selv om det har tatt meg godt over 40 år å komme dit, så kan jeg endelig, med hånda på hjertet, si at jeg endelig, gir en ganske lang faen (pardon my french) i hva andre måtte synse og mene. Det er varmt, jeg vil bade, jeg trer på en bikini, også tar jeg med kroppen min på alt det jeg har lyst til å ta den med på! Fordi det fortjener den faktisk! Bade, i bikini, med en mage som disser, lår som gnisser, og et smil som nesten går rundt…fint øyeblikk!

 

Så da kan jeg jo like gjerne utdype det badeøyeblikket litt til. For det var i går at gubben vekket meg og sa: “Om du pakker badetøy og solkrem, og hopper i bilen, så skal jeg ta deg med på et sted du ikke har vært før!” Så jeg gjorde som han sa, for jeg er jo ei lydig kjerring sånn (også vet jeg at sånne turer nesten alltid ender med en Big.Mac med pomfrittes og milkshake). Så vi farta, og havnet på et sted langt utpå landet. En perle av en plass! For omtrent rett inntil veien, bare et steinkast uti skogen, forbi en drøss sauer og en håndfull bjellekuer, rant en elv gjennom nydelig natur, og oppover hele elven var det knauser og fossefall, og fantastiske plasser å sitte. Så vi badet i elven, dusjet i fossen, og strakk oss ut på et teppe i sola, i mange timer. For en dag, og for en plass! For et øyeblikk!

Varmen er nydelig. Helt nydelig, men jammen blir man sliten av den også. Derfor er det gamle bassenget, det som nå er lappet med gafftape på intet mindre enn fem steder helt gull verdt. Å avkjøle seg på kveldene, etter jobb og middag, i noen liter med vann fra hageslangen, det er sterkt undervurdert. Alle ettermiddagene og kveldene denne uka, ligge å duppe i vannskorpa mens gubben bryter med en flytemadrass fra i fjor, og stort sett taper kampen, det er herlige øyeblikk!

Sitte ute i teltet på verandaen til sent på kveld. Det er fint. Se film sammen på netflix, eller lese ei bok, under et teppe, og drikke bobler i stetteglass. Det gir sånn skikkelig sommerfølelse! Nydelig!

De elevene som har samme humor som deg. De som treffer deg på et plan hvor latteren sitter løst, og sarkasmen og ironien når høyere plan enn toppetasjen. Det er så kult. Så da jeg fikk tilsendt kanskje tidenes beste photoshop lo jeg så jeg hadde vondt i magen! Noen ganger tror jeg at enkelte av disse ungdommene vet altfor mye om meg…uansett, en sommerhilsen med ungdomscrushet over alle ungdomscrush…fantastisk løyeblikk! Vurderer å printe ut, ramme inn, og ha på nattbordet!

Jeg har egentlig ikke ord…

 

Spise seg mett på moreller. Enkelt og greit! Det var et fint øyeblikk. Finne en hjertemorell, og spare den helt til sist, bare fordi!

Og slik gikk uka! Mellomste poden har fått lærlingplass fra høsten av, og har hatt sin aller siste dag på videregående. Mammaen er lettet og glad, poden går spennende tider i møte, og det gleder meg. Jeg har stoppet og luktet på villroser på veien hjem fra jobb, bare fordi ingenting hastet, og fordi jeg ville. Jeg har sittet musestille og sett på elgkalven som tok seg en langsom rundtur gjennom hagen og gårdsplassen, tilsynelatende likegyldig til mitt nysgjerrige nærvær.Jeg har spist mer is enn jeg kanskje burde, klødd på myggstikk, vaket i bassenget som en strandet hval, hørt hamle slagere på overtent basskasse i opprånet Volvo, og ruslet hånd i hånd med måsagubben bortover stien for å kjøpe kokosboller.

Livet er i grunn helt ok om dagen, akkurat passe kjedelig og deilig, og det håper jeg at du får kjenne på også. Lag det noen fine øyeblikk i uken som kommer.

Vi blogges.

 

 

3 kommentarer
    1. Så utrolig fin du var i “bløtkakekjolen”. Synes ikke den likner det, Bare romantisk og vakker, som du så ut der også <3 Jeg bruker kjoler HELE TIDEN. Også på vinteren. Fordi det er så deilig å slippe bukser som strammer. OG fordi jeg liker å se litt jentete ut, på en tøff måte. Mine kjoler er litt "rufsete". Jeg er nemlig ikke så fryktelig feminin av meg, men liker å være det på MIN måte. Så til tegningene: SÅ kult å få de i magasinet 🙂 Skjønner godt du synes det er kult. Man SKAL være litt stolt av seg selv <3

    2. Høres ut som en super uke. Godt blandet med litt vemod. Vi har det sånn i barnehagen også, når vi sender fra oss håpefulle førskolebarn..

      Her har ett av ukas beste øyeblikk vært å fullføre et gammelt sy-prosjekt; å kunne overlevere verdens tøffeste applikerte vest til verdens tøffeste venninne. 😁

      Stoltheten av å fikse gressklipperen selv; demontere, få riktig del og få det på plass igjen. Trylle jungelen (lupiner som rakk meg til halsen) om til hage igjen! 😁

      Samt et hobbyprosjekt med 6åringen min, som skal få gi bort minnesteiner til barnehagetantene.. 😍

      Ha en suveren søndag!

      1. Du er så fin i kjole Janne 🤩 og den hvite var bare helt nydelig 💕 nok ei herlig uke på deg ser jeg. Fyllt med latter, kjærlighet, vemod og stolthet. Mer kan man vel ikke forlange? Ukas høydepunkt for meg må nok være 50 års damelaget til ei venninne i går. Her har vi hatt strålende sol i flere uker, men to timer før gjestene kom i går…….. Himmel åpnet seg og det bare bøtter ned! Og blåste til storm i kasta, så blomstervaser, flagg og bordpynt fløy veggimellom. Men vi fikk på vegger på teltet i et tempo jeg ikke har sett maken til, og kvelden ble en suksess 🤗 Med “tømming” av telttaket med langkost, torden og lyn ble dette en fest ingen vil glemme🤩 Ellers har nedtellingen til ferie startet, to uker igjen….🙈 Ha en strålende uke i Måsahuset Janne, gleder meg til neste blogginnlegg 🥰 klem 🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg