Ukas små øyeblikk.

Jeg tror jammen meg jeg er synsk. Burde hatt fast jobb i det derre “Åndenes makt” eller noe. Forrige søndag sa jeg at siden forrige uke hadde vært en eneste lang opptur ville øyeblikkene være vanskeligere å finne denne gangen. Gjett hvem som hadde rett!

Jeg har tryna på holka. Ikke sånn bakoverfall, heldigvis, og ingen ben er brukket, men jeg sklei, skikkelig. Det ene benet forover, det andre bakover, rett ned i ufrivilig spagat, og tadaaa, skikkelig hønestrekk, i mangel på et bedre ord. Sånn helt seriøst, jeg tror jeg har forstuet glufsa!!! Å nyse nå for eksempel, er rein tortur, for å si det sånn! Har jo pressrier bare jeg går ned et trappertrinn.

( Bilde tatt da vi snøbadet forrige søndag. Måsakroppen i fritt fall, ikke helt ulikt fallet dagen etter, dog med mye mindre skadeomfang. )

I går skulle jeg bake kake for en venninne, og klarte å tre to fingre inn i vispene på mixmasteren. Både fingrene og vispene har sett sine bedre dager! Er det mulig? Aner ikke hvordan jeg fikk det til engang, men en ting er sikkert, multitasking ligger ikke for meg.

Lørdagen, som skulle tilbringes med en god venninne ble istedet tilbragt på sofaen med hjerteflimmer og ustabilt blodtrykk. Det skjer av og til, og når det skjer stopper kroppen rett og slett opp. Kjennes ut som om jeg har løpt maraton, baklengs, gjennom en ørken. Kjedelig, men slett ikke dødelig. Tilbrakte istedet lørdagskvelden horisontalt med pc, YouTube og popcorn. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe.

Så var det den dagen jeg feilet så totalt som mamma og motivator. Skulle hjelpe minste poden med KRLE og Mat og helse leksene, men var rett og slett så dårlig på å lære fra meg at poden sovnet over bøkene…MENS JEG SNAKKET! Og jeg jobber på en videregående skole. Om sjefen leser dette får jeg vel ratt sparken… Kan like gjerne levere oppsigelsen og bli blogger på heltid. Det virker mye mer glamorøst enn noe av det jeg kan vise til denne uka ihverfall!

( Ja, neida, så… Kan vel bare se langt etter den der “Årets mamma”- pokalen ihvertfall!  Og ja, poden er selvsagt spurt om tillatelse av bildebruk. )

Så nå sitter jeg her, en søndags formiddag, og googler hvor jeg kan finne fatle og plaster til stivpiskede fingre og hønestrekk, mens jeg pleier et såret ego, og desperat leter etter ukas små øyeblikk, bare for å muntre meg selv opp.

Greit da, så var mandagen vakker. Snø, blåtime, og alt det der. Om man ser bort fra den lille spagaten ved postkassestativet på vei hjem fra jobb lissom. Det beste med mandager generelt er å komme hjem til måsahuset på ettermiddagen. Fyre i peisen, lage middag, spise sammen og roe ned. Da kjenner man at man er over kneika på en måte, mandagskneika. Så jo, komme hjem på mandag, selv med forstuet eggstokk, det var et fint øyeblikk.

( Måsahuset, en mandag ettermiddag. )

Den dagen Baghera kom hjem. Etter fire dager uten å se snurten av svartpusen vår var vi sikre på at vi hadde mistet han. Han har jo aldri vært borte så lenge før, og vi hadde lett over alt. Med tanke på at vi bor helt inntil veien var vi sikre på at han rett og slett var død. Men så, plutselig, tikker det inn en melding på facebook med bilder av pusegutten vår. Funnet og ivaretatt av nærmeste nabo på måsan. Rett over veien. Ukjent nabo forøvrig, husene ligger jo ikke så tett her, men herlighet for en lykke. Baghera har knapt vært nede fra fangene våre siden han kom hjem. Ut og tisse, så rett inn igjen. Fine pusegutten vår. Fint øyeblikk.

( Lykke! )

En elev. Kanskje ukas fineste øyeblikk. Tidligere elev, vel og merke, en som har holdt kontakten. Møttes tilfeldig, tok en kopp kaffe på cafeen. Det er så godt å kjenne på den gleden, når det går noen vel. Noen man har tilbragt så mange timer sammen med. Sånne øyeblikk gjør jobben så ekstra betydningsfull. Fint øyeblikk, sånn skikkelig.

Den dagen jeg klarte å klemme inn en liten styrkeøkt på Avancia før jobb. Det var fint. Svette, dusje, så på jobb. Får overraskende mye energi av sånt. Burde gjort det oftere, men tviler på at det skjer. Får heller velge å glede meg over de få gangene jeg faktisk får det til. Litt er tross alt bedre en ingenting, ikke sant? Forresten …prøvd å tråkke på elipsemaskin med hønestrekk? Ikke? Det har jeg. Ikke å anbefale!

Sola i ryggen på vei hjem fra jobb. Det var fint. Kaldt ute, likevel kjente jeg at sola varmet i nakken. Fikk litt fornemmelse av vår nesten, til tross for at kulda bet godt i nesetippen. Bare det at sola er oppe lenge nok til å slå følge på veien hjem om ettermiddagen er godt. Fint øyeblikk.

( Sola i ryggen og deeee lange beina. Burde vært modell ass! )

Oooooh…kom på noe. Den dagen vi handlet på Coop på Aurskog, og jeg fant igjen yoghurten over alle yoghurter! Den fra Skyr, men kaffe og vanilje. Synes den er så innmari god, og jeg finner den nesten aldri i noen butikker lenger, ihvertfall ikke her på Bjørkelangen. Da ble jeg glad. Kjøpte to, burde ha kjøpt fler! Det var nesten litt sånn hverdagslykke. Rart egentlig, hvor lite som skal til. Ønsker meg en hel kasse av denne! Nesten dessert lissom. Love it!

 

Kakeoppdrag. Det var gøy. Artig å bli spurt, herlig å kunne koble av på kjøkkenet, leke meg med sukkerbrød, krem og marsipan. Altså, gøy, helt til jeg kjørte to fingre på høy hastighet inn i en mixmaster. Burde vel bare prise meg lykkelig for at det ikke var en food-prossesor… Uansett, baking er avslappende, og det var hyggelig å bli spurt. Skulle gjerne hatt et stykke selv av den kaka akkurat nå.

 

Se der ja. Så klarte denne skadeskutte husmora og lire av seg noen positive små øyeblikk denne uka likevel, til tross for et ganske realt og litt småflaut skadeomfang. Kan vel like gjerne konkludere med at jeg ikke akkurat har vært på mitt mest grasiøse denne uka. Det gjør ikke noe. Fine små øyeblikk har funnet sted likevel, og jeg vil tippe at denne dagen vil by på noen flere.  Det blir middag, med mange til bords. I ovnen står en snart ferdig stekt eplekake og lukter aldeles nydelig! Jeg skal kose og klemme litt ekstra på podene, en av privelegiene ved morsdag. Så skal føttene på bordet, og hvilepulsen finnes frem, mens jeg klargjør den noe reduserte middelaldrende skrotten for ei ny uke. Forhåpentligvis uten de helt store uhellene.

 

En fin morsdag ønskes de som feirer, og en flott søndag ønskes alle.

Vi blogges.

16 kommentarer

Siste innlegg