Vesle Bolla tripper rundt på teppet, klatrer litt i ullsokkene mine, og gnager litt på tærne mine om jeg vifter med dem.Bra start på dagen, herlig øyeblikk.
I dag skal jeg ta fatt på en ny bok, og jeg gleder meg. Jeg har ingen andre planer for søndagen foreløpig. Altså, kjenner jeg meg selv rett blir det både litt baking og en eller annen form for kreativ utfoldelse, eller en tur ut, men store deler av dagen skal jeg bare være skikkelig lat. Jeg skal drikke te, og lese bok. Boken kom i posten på mandag. En sånn herlig overraskelse som rett og slett satte meg ut litt. En gave fra snilleste Heidi, sammen med et hyggelig bursdagskort. Det finnes altså så mange rause, gode mennesker der ute, og flere av de leser bloggen min. På mandag kjente jeg meg ekstra heldig, så tusen takk Heidi. Du gav meg ukas første fine øyeblikk!
Så tenker jeg tilbake på den morgenen jeg gikk ut døra for å traske til jobb, og tråkket ut i et sånn enhjørning og sukkerspinn-univers av noe slag. Hele Bjørkelangen var rosa, og badet i et magisk varmt lys som liksom farget hele bygda. Ikke bare himmelen, men gresset, trærne, og refleksjonen i alle vinduene jeg passerte på vei til jobb. Jeg ble så fasinert at jeg stoppet opp bare for å nyte synet opptil flere ganger, og rakk så vidt innom kontoret før det ringte inn til første økt på skolen. Det øyeblikket var ikke bare fint, det var vakkert! Naturen altså, snakk om kunstner!
Rosa den ene dagen, gult den andre. For morgenen etter lyste bygda opp igjen, i enda en farge. Det var da jeg skulle ned på Rema på morgenkvisten for å handle til skolekjøkkenet at hele miljøgata skiftet farge akkurat i det regn skiftet til sol. Helt merkelig, og så innmari fasinerende for denne enkle sjelen av et kvinnfolk. Gule blader, gul himmel, og gult lys i alle vinduene fra rådhuset. Så da stoppet jeg opp igjen, midt på fortauet, og knipset bilder med mobilen som om jeg aldri skulle ha sett gule blader på trærne før. Skrullete kjerring, men fint øyeblikk!
Og når vi først gnåler opp og ned i mente om natur og sånn, så kan jeg like gjerne nevne høstlufta. Jeg hadde sovet så dårlig igjen den natta, og allerede før lunsj kjente jeg en sånn murrende hodepine komme snikende. Den ble bare værre og værre utover arbeidsdagen, og det samme ble humøret. Men så tikker det inn en melding på mobilen fra minste poden, med spørsmål om vi skal ta følge hjem. Og utenfor skolegården stod poden og ventet, og plutselig var det ikke noe som hastet mer. Vi kunne rusle sakte hjemover, kjenne mild hstluft i ansiktet, sparke opp gule blader langs veien, og bare la den herlige høstlufta lette hodepinen. Fint øyeblikk!
Den litt søtlige blomsterlukta som slår mot meg hver gang jeg går inn eller ut av soverommet. Lukten fra rosene jeg fikk av de herlige elevne mine i forrige uke som enda ikke har visnet, og som står på kommoden innerst i stua fremdeles, og minner meg på hvor heldig jeg er, hver eneste gang jeg går forbi. Fne øyeblikk! Tenk at blomster kan glede så masse!
Også Bolla da! Vesle bolla som har skjønt hvordan man kommer seg ut av kattekurven, men som ikke klarer å katre oppi igjen. Så nå stabber hun like ustødig rundt som Eli Hagen i i bil i slottstrappa, og klatrer inn i, og opp i alt som virker spennende, helt til hun blir bråsliten slik bare små pusekatter kan og sovner i det første ledige fanget hun finner. Makan til lodden liten lykkepille skal man lete lenge etter, og jeg har ikke tall på hvor mange fine øyeblikk den loballen gir!
På fredag kom enda en pakke i posten, og for andre gang på ei uke ble jeg helt satt ut over gavemildheten til folk. Evelyn har laget de herligste vottene jeg noen gang har fått, og jeg ble så glad og så rørt at jeg tok til tårene, og mellomste poden trodde det hadde tippa for mora! Jeg gleder meg sånn til å ta de i bruk, og satser på kalde morgenkvister hver eneste dag kommende uke. Tusen hjertelig takk Evelyn! Jeg ELSKER dem!!!
Den dagen det endelig var nok energi i kroppen til trening etter jobb. Kom inn døra, skiftet til treningstøy, og tk fatt på trappene i hoppbakken. To runder, opp og ned. Blytungt! Langt fra den farten og formen jeg hadde i våres, men jeg gjorde det, og det var et fint øyeblikk. Dagen etter derimot…ikke like gøy. Har aldri vært stølere, og det kjentes ut sm om jeg hadde født en elefant!!! Fyttihelsike!!!
Ligge på sofaen i egne tanker, og smuglytte til gutteflokken som har samlet seg ved spisebordet. Høre brødregjengen skravle, legge planer, vitse og le, snakke om jobb og skole og jenter. Da er det godt å være guttemamma da, når man uten å være delaktig likevel får ta del i den fortrolige samtalen. Sånne øyeblikk jeg bare suger til meg og legger på minnet, fordi jeg vet at en dag, om ikke så altfor lenge fra nå, vil de en etter en forlate redet. Fint øyeblikk, og fine poder.
Rykende ferskt nystekt brød. Det var et fnt øyeblikk! Sette deigen kvelden før, også tadaaa, nystekt brød tl frokost. Ikke så vanskelig å samle flokken til frokost når man våkner til lukten av det. Mammatriks ass, burde skrevet bok om slikt!
Så finnes det en hel liten drøss øyeblikk som ikke ble tatt bilde av også. Latterkula i lunsjen med Elin. Sånn skikkelig laterkula av noe så inmari teit, men likevel fryktelig gøyalt. Det var et fint øyeblikk! Snakke med bestemor på telefonen, vite at hun til tross for at hun er sliten har det ok, og at hun er hjemme, der hun vil være. Flotte damen!
Spille vri åtter med minste poden etter kveldsmat. Snakke, spippe kort, drikke kakao. Fine øyeblikk. Tilbud på favoritt yoghurten på Kiwi, og når den tøymykneren som lukter såååå godt kommer i sånn stor flaske. Hverdagslykke!
Se Notting Hill på TV for n`te gang, og le av de samme kleine situasjonene og dialogene. Sette vekkeklokka på slumring og ligge ti minutter ekstra på skulderen til måsagubben bare fordi dyna er varm, og kroppen enda ikke er riktig våken. Knipse et blinkskudd av måsapusene og le av alle de idiotiske bildetekstene som popper opp i hodet mit når jeg ser et slikt bilde.
Små ubetydelige øyeblikk der og da, men som sammen lager en sammensatt, fin hverdagsuke. Jepp, livet på Måsan har vært ganske så ok denne uken også. Har du noen fine øyeblikk du vil dele denne søndagen?
Så fin veke og øyeblikk du har hatt.
Timen sjå refleksologen var mitt beste øyeblikk denne veka. Den delen kor hu tok massasje apparatet, som gir virkning dypt inn i muskulaturen. Nakke – og skulderparti har våre ille, så det var som å koma til himmelen når hu fekk røska opp der… Så hvis det er slik i himmelen, då må det være bra!
Så godt å få løsnet opp litt i en sliten kropp!
Jeg har også gått til jobb denne uka. Gubben slo følge. Vi snakket, lo og storkoste oss. Naturen er jo helt nydelig på denne årstiden og solen titter jo stadig fram.
Vekten går stadig nedover. NÅ har jeg snart brukt et helt år på å nå trivselsvekt og jeg er kun 5 kg unna. Unner meg fortsatt sjokolade da, så det tar tid dette.
Fint blogginnlegg. Så koselig å lese om gutta og ikke minst vesle Bolla. Fin ny uke til deg, Janne.
Så flink du er!!! Selvsagt skal du unne deg skokolade innimellom. Vi lever jo så vidt vi vet bare en gang
Ønsker deg en nydelig ny uke!
Ett av ukas øyeblikk er å lese bloggen din Janne
Fine perspektiv på de små tingene i livet som jeg skal prøve å ta med meg i uka som kommer; Takk Janne
Så utrolig koselig tilbakemelding å få Hege. Tusen hjertelg takk, og en ny toppers uke ønskes deg
Mitt fineste øyeblikk denne uka må være da mamma og pappa kom innom , for å overrekke min sønn og datter hver sin bok . Dette var bøker som heter Bestemor/Bestefar fortell ! Altså en hel bok hvor de har skrevet ned historien om seg selv. Om barndommen, skoler, fritid, kjærlighet, familien, drømmer, gode råd…. Ja, det meste egentlig! For en fantastisk skatt å få
Ungene ble i fyr og flamme, begynte å lese med en gang! Jeg ble sittende oppe en natt og lese begge bøkene. Det ble både latter og tårer
Det er bare noe av det fineste barna kunne fått
klem
For en fatastisk flott gave, og for et spesielt øyeblikk! Høres helt herlig ut, Heidi!
Fredags ettermiddag. Nydelig sol og biltur med min trettiårige datter for å sette ned lyng på graven til mine foreldre. I bilen den gode samtalen om hennes barndom hvor hun fortalte at hun fremdeles husker ting jeg hadde sagt og som formet henne og bl. a. gjorde at hun idag er glad i seg selv og kroppen sin. På kirkegården minnene om de som er borte og små glimt fra hvordan min barndom var for nesten 60 år siden. En magisk ettermiddag.
Ååååh, aldeles herlige øyeblikk. Så fint det må være å ha voksne barn, og vite at man har gjort en god jobb som mamma
Tårer i alle varianter.. Av glede, savn, rørthet og latterkuler av tull og fjas. I løpet av et øyeblikk.
Barna måtte bli godt voksne før jeg skjønte at jeg kanskje hadde gjort noe bra. Men å få sånne helt konkrete bevis på det… Det er magisk.
Tårer i alle varianter.. Av glede, savn, rørthet og latterkuler av tull og fjas. I løpet av et øyeblikk.
Barna måtte bli godt voksne før jeg skjønte at jeg kanskje hadde gjort noe bra. Men å få sånne helt konkrete bevis på det… Det er magisk.
Vi kavet oss ut av varme dyner i dag tidlig, kledde på oss treningstøy og gikk ut i snøværet (!), den første snøen kom i natt her hos oss! Vi gikk treningsrunden vår, det var mye lunere oppe i marka og det var riktig fint der snøen lå hvit på veien, de eneste sporene vi så var etter en jogger som hadde vært enda tidligere ut enn oss og en haug med ekorn (eller ett med adhd?) som hadde løpt i sikk-sakk over veien.
Da vi kom hjem og hadde tatt en varm dusj var det frokost – varme baguetter med smør og hjemmelaget bringebærsyltetøy og varm sjokolademelk. Mmmm… Fint øyeblikk!