Den følelsen…når høstferien er over kjappere enn valgløftene til en gjennomsnittelig storingspolitiker…

Seriøst altså. Mandag-søndag, mandag-søndag, og det er de to dagene uka består av…sånn kjennes det ihvertfall. Men, at det var godt med noen fridager, det er ikke til å stikke under en stol! Planene om å stå opp tidlig hver morgen for å få mye ut av dagen forsvant akkurat i det vekkerklokka ringte, og planene om å sitte lenge opp om keldene og nyte roen ble heller ikke noe av. MEN, jeg har sovet lenge, og lagt meg tidlig, og det er jo noe…sev om det oser gammel dame av hele opplegget.

Uansett, høstferie er deilig, og jeg har fine, til tross for noe sløve dager. Kroppen har trengt alle timene den har fått i stabilt sideleie med en en kioskroman og ei kanne traktekaffe til disposisjon. Har uka likevel bydd på noen små, fine øyeblikk? Absolutt!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Turen i skogen på tirsdag var et av dem. Alene, med matpakka i sekken og et gammelt kamera i hånden. Det var herlig. Skrittene var tunge, men hodet ble klarere jo lenger inn i skauen jeg kom. Naturen er ei undervurdert lykkepille altså! Jeg lå på ryggen i myk mose og kikket opp mot tretoppene, satt på knærne for å fotografere noe så kjepmpekjedelig som sopp, jeg drakk kaffe inne ved tjernet, helt alene, og jeg nøt hvert eneste sekund. Nydelig øyeblikk!

Den ettermiddagen jeg tok en powenap på sofaen og våknet til latter. Sånn dyp, romlende og trillende latter. Sånn latter som smitter selv om du ikke vet hva de ler av. De to eldste podene ved spisebordet. En hadde nettopp kommet hjem fra jobb, den andre fra løpetur oppe i skauen. På bordet stod en pose boller fra Coop, og det luktet kaffe. Så satt de der, koste seg, fortalte røverhistorier som om de var to gamle gubbeskrotter, og lo så hjertelig. Bare koste seg i hverandres selskap, og synes de selv var hysterisk festlige. Og det var et fint øyeblikk. Bare ligge der, høre på gutta mine, tenke på hvor heldige de er som har hverandre. Brødre, og bestekompiser. Lykke.

Den morgenen jeg våknet av regnet. Burde renset den takrenna over soveromsvinduet, for når det regner renner det over og hamrer ned på vindusbrettet utenfor. Som en trommekonsert, men av den beroligende sorten. For det var fint å våkne til regnet. Jeg skulle jo ikke opp, kle på meg, og vandre til jobb under en våt paraply. Så jeg stod opp, kokte te, smurte et rundstykke, og skrudde på God morgen, Norge. Det har jeg knapt gjort siden jeg hadde mammaperm for drøssevis av år siden. Og det var et sånnt fint øyeblikk. En pus i vinduskarmen som forbanner regnværet, men likevel nyter varmen fra ovnen  inne, varm te, og ullsokker, og ikke en eneste plan for dagen. Herlig latskap.

Bitteliten, (i mangel på noe bedre navn enda) og mellomste poden. Herlighet så fine de er. Og gurimalla så mange øyeblikk et lite nøste skaper. Den mellomste poden har alltid hatt et slik dyretekke som ikke er alle forunt. Det er bare noe med han, og dyr. Den kvelden han løftet “bitteliten” ut av kurven, og pusemamma, i stedet for å bli nervøs eller gjøre tegn til å bli urolig, bare la seg på føttene hans, tittet opp på nøstet, og sovnet. Og nøstet krøp seg sammen som en ball på brystet, sukket litt, og sovnet tungt hun og.( tror det er en jentepus ) Og poden ble sittende der, godsnakke med pelsdottene, stryke på dem, lente hodet bakover, også sovnet han også. Fullstendig tillit, og komplett ro. Nydelig øyeblikk.

Torsdagen. Oh hell og lykke, den torsdagen. Da det virket som om uker av manglende energi bare plutselig kom kastende over meg. Jeg stod opp, etter å ha sovet sammenhengende hele natten, og hadde ENERGI!!! Nevnte jeg energi??? Så jeg vasket, tørket og brettet klær, moppet alle gulv i første etasje, tørket støv, laget lassagne og bakte kringle! Og enda var jeg ikke nevneverdig sliten! Da kvelden kom derimot var jeg relativt pumpa, men det var en så herlig dag. Kjenne at man orker alt man har lyst til! Herlig øyeblikk! (ja, tilomed husarbeidet ble gøy!)

Litt kreativt kaos. Det skaper alltid så fine øyeblikk synes jeg. Den ettermiddagen jeg lekte meg litt med noe av det jeg plukket med meg hjem fra skogturen. Jeg sittende på terasseplanken med mose og og blomstertråd, minste poden stående ved bordsaga på plattingen nedenfor, snekrende på et nytt avlastningsbord til rommet sitt. Kjenne høstsola varme i nakken og tine opp litt kalde fingre, skravle sammen, være kreative sammen, likevel hver for oss. Herlig øyeblikk!

Den kvelden kongen av eventyrlig oppussing likte og kommenterte et av bildene mine på instagram. Altså, jeg har egentlig ikke for vane å bli sånn fryktelig starstruck (bortsett fra da jeg la meg etter Blomster Finn og spurte om han ville luke i ugresset mitt…,), for jeg har lissom alltid tenkt at folk er folk, men vi snakker  HALVOR BAKKE her dere!!! Så den kvelden hadde jeg min aller første interiør-orgasme tror jeg. Sklei nesten av sofaen, kyssa mobilen, og alt det der! Så om dere ikke hører fra meg på ei stønn er det fordi jeg er tvangsinnlagt, og sitter i et hjørne og sniffer på et duftlys. Magisk øyeblikk!!!

Så er det alle de bittesmå øyeblikkene da, de som ikke alltid blir dokumentert med et bilde, men som likevel danner selve skjelettet i ei god hverdagsuke.  Sånn som når minste poden flater ut på parketten, blir liggende på ryggen, men føttene i været, og kikke på gøyale videoer på YouTube, og le så han nesten ikke får puste av teite ting vi har sett en million ganger før. Så teit, men så herlig!

Snakke med bonusmamma på telefornen en time. Bare sitte i sofaen, drikke kaffe, og snakke i telefonen. Fint øyeblikk. Være med gutta på crosstrening. Rekke noen runder rundt banen i høy fart før kveldsmørket kommer, for så å reise hjem, fyre i peisen, og nyte de siste timene før natta under et pledd i stua.

Ha huset helt for seg selv noe timer en formiddag. Åpne postkassen uten å finne en eneste regning. Plukke med seg den siste gjenlevdende blomsten i grøfta, og sette den i vann på benken, bare fordi man synes synd på den…. (PMS eller?)

Og sånn gikk uka. Mandag-Søndag, og dagene imellom. Fort og gæli, likevel fulle av fine små øyeblikk. I morgen er det jobb igjen, også skal jeg til Sætre og holde foredrag på kvelden. Gleder meg, men før det skal jeg nyte søndagen.

Vi blogges!