Ukas små øyeblikk.

Så var desember i gang, og endelig er det liksom litt lovlig å kjenne skikkelig på at man gleder seg over førjulstiden. Det lukter røkelse i måsahuset denne søndagsmorgenen, og det lukter gløgg. Jepp, bytta ut kaffekoppen med ei litta slurk med gløgg nå på morrakvisten. Gløgg er snadder til knekkebrød med brunost! To lys står og brenner bortpå bordet, og jeg varmer tærne mot glassdøra i peisen. Livet kjennes godt akkurat nå. Så godt at jeg krøller tærne litt ekstra, og pakker meg inn i pleddet bare for å tviholde på følelsen. Min absolutte favoritt tid av søndagen dette her. Stille hus, sovende poder i alle rom, og en sånn kjapp oppsummering av ukas små øyeblikk. Et lite dykk inn i den mentale minneboka, hente frem igjen de små øyeblikkene som fikk meg til å dra på smilebåndet.

Vi kan jo bare begynne med den idiotiske adventskalenderen jeg fikk av gubben. Aldri før har jeg sett eller hørt gubben være så til de grader fornøyd med seg selv og egen innsats, og sjelden har vel gubben og podene ledd lengre, eller høyere enn da jeg oppdaget 23 oppvasktabletter og en oppvaskbørste, hengende og nummerert på oppvaskmaskina på kjøkkenet. Rødstrømpene vil riste på hodet og forbanne mannfolkpakket, men artig ble det i heimen lell, mest fordi latteren til idiotene var så smittende. Gøyalt øyeblikk! Så kan jeg jo legge til at tre av oppvasktablettene er brukt, og at det ikke er meg som har brukt noen av dem…

Årets julekopp. Eller kanskje livets julekopp. På mandag morgen havnet en julegave på pulten min på jobb. En liten stund kjente jeg et snev av panikk fordi jeg har sånn pakkvegring, i den grad at jeg har vegring mot å la de ligge…u-åpna. Men så sa den snille nissekollegaen at dette egentlig ikke var en julegave, men en slags “takk for kransen” gave  istedet, så da kunne jeg åpne med en gang.

Og jeg fikk kopp. Skikkelig fin og stor julekopp! Så nå vet jeg hva je skal drikke te, kakao, kaffe og gløgg av hele Desember. For en med koppe-dilla fikk den liksom ikke vært mer midt i blinken. Og med matchende godteriskål, og to svære sjokoladeplater kvalifiserer gaven til et av ukas aller fineste øyeblikk!

Julemagasinet. I år som i fjor, og som året før der har jeg vært så heldig å få bidra med historie og illustrasjoner til bygdas julemagasin. Og selv om jeg jo vet nøyaktig hva jeg har både skrevet, og tegnet, så er det likevel stas å se det på trykk. Rart det der, hvordan man liksom kjenner på en liten stolthet i det man kan rusle inn fra postkassa med julebladet i hånden. Fint øyeblikk.

Iskaldt! Sånn fryser gjennom marg og bein, bikkjekaldt. Et bittelite mareritt å sykle til jobb, for nesa blir så rød at det kjennes ut som om den skal dette av, men likevel så fint. For når sola skinner ned på et tynt lag nysnø, og det er så sprengkaldt at det ser ut som om det ligger glitrende diamanter strødd over gresset, over grantrærne, og over kvistene på bjørka, da er det vakkert ute da! Så vakkert at man like gjerne piner seg gjennom noen minutter til ute før man går inn, bare for å få med seg lyset, og stemningen. Kulda gjør det vakkert! Slike øyeblikk er så fine. Iskalde, vakre, fine øyeblikk!

Julestemninga som smyger seg sakte men sikkert inn i måsahuset, litt for litt. Ei julekule og en liten grankvist av gangen. Så fylles krokene og krikene opp, og stua blir så lun å være i. Det er fine øyeblikk det. Pusle litt rundt, pynte litt her og litt der, nyte det duse lyset av stjernene i vinduene, og de levende lysene som brenner på borda. Juletia er fin den.

Den kvelden kveldsmaten bestod av gløgg, og pepperkaker med blåmuggost. En sånn liten dille jeg har tatt opp igjen fra i fjor. Need I say more? Fint øyeblikk. Så fint at det jammen ble samme menyen til frokost dagen etterpå.

Minsten har fått streng beskjed av muttern om å ta det med ro, for nå har han jobbet omtrent hver ettermiddag etter skolen, og hver eneste helg i mer enn et halvt år., og nå er han sliten. Skikkelig sliten. Nok flink gutt for en ukes tid. Slikt går fort utover formen, så mor har satt ned foten, og bedt han om å bremse. En kveld denne uka da kroppen var tung, og hodet verket ble han pakket inn i pledd og dullet med til han sovnet på sofaen, og mens han sov fartet mor og far på butikken og kjøpte lego. Joda, han er 17 og ikke syv, men det virket. En kveld i selskap med oss to gamle, pepperkaker, lego, popcorn…slike øyeblikk må man bare ta vare på.

Storepoden. Ingen store hendelser, det er bare det at han har blitt en så grom ung mann. Det slår meg plutselig innimellom, når vi sitter og prater. Tenk at den lille gutten som knapt turte å se fremmede i øynene, han som var så redd for å gjøre feil, har blitt en så trygg, fin arbeidskar. Snill og god. Denne lærdagen skulle han på julebord med firmaet, og før han dro ble vi sittende å snakke igjen. Sånne øyeblikk varmer et mammahjerte. Store unger er tross alt også barna våre.

Kveldstur rundt på Bjørkelangen, bare for å lufte hodet. Det er så fint å rusle rundt sånn i mørket, for julelysene i vinduene i alle hus lager så god stemning. Lukten av kulde, og røyk fra pipene, kjenne at man blir akkurat passe kald nok på tærne til å glede seg til å komme hjem igjen, få varmen i kroppen. Sånne kveldsturer er gode øyeblikk.

Nå skal jeg skrive på julekortene mine, slik at de om noen dager kan sendes og leveres. En fin tradisjon synes jeg, en av de jeg skulle ønske enda flere hold på. Noe av det koseligste med jula er jo ei snor full av julehilsner fra fjern og nær. Kanskje det blir litt bakst i dag også, det hører liksom med til søndagene. Håper du har hatt noen øyeblikk denne uka som er verdt å legge i minneboka, også håper jeg du får en riktig så fin andre søndag i advent.

Vi blogges.

 

 

2 kommentarer
    1. Får så julestemning av deg jeg Janne ! Selv kulda får du til å høres så koselig ut 😘 Nå håper jeg at adventstiden fortsetter å bli like fin som den har vært hittil, og at vi alle tar oss tid til å nyte den litt ❤️ Ha en strålende søndag Janne, og nyt dagen 🥰 klem🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg